Guds løfter til Israel står fast den dag i dag. Ingen folk eller nasjon har rett til å tilegne seg dette landet som er gitt jødene til arv. Heller ikke kan «palestinerne» med Abbas, USA og EU og andre dele dette landet som Herren sier er ”Mitt land”. Esek.37,26.
Araberstatene har gjennom fire store kriger prøvd på å utslette Israel, men det har hver gang blitt nederlag. Israel er komt tilbake for å bli den nasjonen Gud har sine fremtidsplaner med. Herren sier: «Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra det land dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land», (Esek. 11,17).

Av Borgvald Birkeland

David Ben Gurion. Foto Israel Government Press Office Lisens 

Disse ordene talte Herren gjennom profeten Esekiel under det babyloniske eksil for ca. 2500 år siden. Profetens visjoner strakte seg forbi de 70 årene i Babylon og like frem til de ”siste dager” etter jødenes siste atspredelse og gjenkomst nå i denne tid. Jødenes samling til sitt land og opprettelsen av staten Israel, er en bokstavelig oppfyllelse. Herrens løfte sier også. ”Og de skal bo i sitt eget land”. Og videre sier Herren: ”Dere skal bo i det land jeg gav deres fedre”. Det er det gamle fedrenes land jødene har fått tilbake. Det var ikke på slump David Ben Gurion og hans menn valgte dette navnet natten til den 14. mai 1948. Gud våket over sitt ord, og den profetiske ånd var over de 30 underskrivere som høytidelig reiste seg og underskrev dette historiske dokument som lyder: ”Følgelig erklærer vi, medlemmer av det Nasjonale Råd opprettelsen av den jødiske stat i ”Palestina” – som heretter skal hete Israel. I tro til den allmektige Gud undertegner vi denne erklæring”… Fra den dag eksisterer ikke lenger Palestina, det gamle hedersnavnet var igjen kommet til heder og verdighet.

Landet og navnet er bestemt av Gud, og kan ikke bli utslettet, selv om mange teologer og politikere i dag vil røve både landet og navnet fra jødene, og føre det tilbake til palestinerne og det gamle romerske navnet Palestina, som en ny islamsk stat i Midtøsten. Navnet «Palestina» er blitt mye misbrukt i kristne sammenhenger. Enda til Bibelselskapet har
syndet og misbrukt dette navnet. Når jeg leser på kartet over Jødeland bak i den gamle
Bibelen min ser jeg det står: Palestina på Jesu tid. Dette navnet var også brukt på kartene fra skoletiden, husker jeg. Det er helt utrolig hvor lite kunnskap det er blant de lærde om at Judea og Samaria ikke er det samme som «Palestina». Navnet Israel er brukt flere ganger i Det nye testamentet. Hvordan kan Det Norske Bibelselskap i 1980 og mange teologer senere overse det? Luk.2,34, Mat.2,20-21, med flere.
For en våken bibelleser er det ikke vanskelig å se at både Jesus, evangelistene og apostlene brukte navnet Israel på landet sitt. Derfor er det misvisende, ubibelsk, og en grov feiltagelse for alle norske medier som i skrift og tale bruker navnet «Palestina» om ”Guds land”, Israel. Vi ser i dag hvordan den arabiske terrorismen utvikler seg for å voldta Israel og gjøre det til et islamsk land. Vi ser også hvordan Norge og verden arbeider for at Israel skal bli en islamsk stat. Derfor må de bibeltro kristne minne Herren om at Israel er ”Guds land” og landet kan  bli delt med araberne i Israel som vil kalle det for «Palestina» og «palestinere» Det er helt imot Guds løfter til Israel, men i gammel tid ble jødene i landet kalt «palestinere». Araberlandene vil ikke definere Israel som en jødisk stat. USA og EU med flere, vil dele dette landet sammen med flere israelske politikkere, men Gud har hindret det. Herren kan snart tukte Israel som ikke innser sin besøkelsestid og vil innrømme at dette landet er gitt dem av Gud til odel og evig eie. Israels fiender gleder seg over alle som ikke vil erkjenne landet som en jødisk stat, og jødene tenker ikke over at de bare er leieboere i «Guds land». (Esk. 37,26).

Skrevet av Borgvald Birkeland