Jerusalem, natt til langfredag år 33. Det har vært noen dramatiske mørke timer i Jerusalem og deler av befolkningen holder pusten etter at myndighetene sent torsdag kveld gikk til det skritt å pågripe Jesus, en mann mange hevder er en profet, andre hevder han er en bløffmaker og gudsbespotter. Byens religiøse elite sier at i kveld ble et avskum som bløffet de enfoldige arrestert, og hans nære venner stakk av under pågripelsen. En stor folkemengde krevde at morderen Barabass ble løslatt mens Jesus skulle drepes.

Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus. Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg. Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket ba om. En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret. Da mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide, svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus. Men overprestene egget opp folkemengden, så de ba ham gi Barabbas fri i stedet. Pilatus tok på ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» «Korsfest ham!» skrek de tilbake. Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet. Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær.

Natt til langfredag var en tung natt for Jesus rent menneskelig sett. Etter at han torsdag kveld hadde hatt sitt siste måltid sammen med sine disipler, dro han og følget til Getsemane hvor vår frelser ba sin angstfulle bønn mens hans disipler sovnet like i nærheten. Med ett ser de lyset fra fakler, og en flokk av menn, anført av en av Jesu egne venner stormer inn i hagen. Judas går bort til Jesus og gir ham et kyss og da pågripes han av mengden som er strømmet til. Han ser sine disipler rømme unna og tidlig på morgenen langfredag, blir han ført frem for selveste Pilatus av rådet av religiøse ledere i Jerusalem. Stående der som fange blir han avhøret av Pilatus som spør om han virkelig er Guds sønn, men Jesus forblir taus. De retter flammende anklager mot ham, men Jesus tiet. Pilatus like dårlig hva som skjedde og gav folket et valg: Jesus eller Barabass. Og oppegget av de religiøse ble det et folkekrav at Barabass, en morder, skulle settes fri og at Jesus skulle korsfestes. Så begynte torturen, slagene, spytteklasene. hånet og tornekronen. «Men ikke som jeg vil, bare som du vil,» hadde Jesus bedt kort tid før hans mareritt begynte….