Jonathan Edwards berømte preken «Sinners in the Hands of an Angry God» fra åttende juli 1741 er en av klassikerne i menighetens historie. Budskapet til Edwards er neppe noe som klør i øret på folk flest. Jonathan Edwards 1703 – 1758 var en betydningsfull amerikansk vekkelsesforkynner, filosof, protestantisk teolog og Kongregasjonalist. Kongregasjonalisme, av engelsk Congregation eller «forsamling», er en styreform innenfor kristendommen hvor den enkelte forsamling og dens møter er den høyeste besluttende instans. Den skiller seg fra episkopalisme, hvor beslutninger foretas av biskoper.
Jonathan Edwards berømte preken om hvor forferdelig det må være for en synder og falle i hendene på en sint Gud kvalifiserer nok Jonathan Edwards til å falle i kategorien «gammel gretten gubbe» av dem som hater og motstår Bibelsk kristendom. På 1700 tallet vekket prekenen opp skarer av mennesker, men i vår tid vil forherdede syndere spotte og le. Religiøse mennesker vil neppe heller syntes noe om prekenen fordi den river ned det humanistiske gudsbildet mange av vår tids moderne «pastorer» formidler. Et av kjennetegnene for vår tids motivasjons-lærere er rekordstore megakirker som Joel Osteens Lakewood Church. I disse «kirkene» finner folk sammen for å bli bekvemme i synden og slippe å lytte til budskap om synd, dom, nåde og kors.
Steve Camp synger: In the hands of an angry God
Tekst: Kjell Andersen
Denne gretne gamle gubben hadde ikke sluppet til på bedehuset en gang.
Tenk hvordan gamle damer som strikker sokker til basar og årer hadde følt hadde de fått servert dette.
Åndelige horehus hadde ikke taklet denne forkynnelsen.
Hadde han forsøkt å ta plattformen i Lakewood horehus, hadde Joel Osteen personlig sørget for at han var blitt lagt i lenker og dradd ut av lokalet.
Når du lytter får du forespeilet synden og helvetes gru malt for dine øyne, men også håpet som er Jesus Kristus korsfestet og fortellingen om hvordan Gud hatet synd og synderen så høyt at han lot all sin vrede ramme Kristus.
Til syvende og sist er budskapet -der synden er stor -er nåden større -men utelukkende for dem Gud har forutbestemt til det fra før verdens grunnvoll ble lagt.
Vi må aldri glemme at Gud frelser dem Han vil etter sin suverene vilje og forutbestemmelse.