20. OKTOBER 2020 DANA COVERSTONE   -En leser la denne oversatte teksten fra en profetisk drøm pastor Dana Coverstone skal ha hatt i oktober. Coverstone har hatt en rekke drømmer hvor han «så» Covid-19 krisen, BLM opptøyer og kaos rundt årets presidentvalg. Siden kommentaren var såpass lang velger Søkelys å legge ut kommentaren fra nicket «Pepen» i sin helhet i en egen artikkel

Jeg forteller deg bare hva jeg så. Jeg følte at det haster med å få det ut, så her er hva jeg så:

Han så det som så ut som et atlas, med grenselinjer over hver stat i hele landet som om du ser ned på en atlas.
Disse blinket med biter av informasjon som gikk over det hele, og det så ut som et slags nettverkskart som åpenbart var overarbeidet. Noen av datapunktene blinket ikke. I noen mindre byer blinket der ting som beveget seg, nesten som trafikk, men han kunne også se arbeidere i hvite laboratorieklær, som prøvde å jobbe på områdene der dataene ikke blinket.

Han så folk med bærbare datamaskiner. Han så folk som prøvde å finne ut problemene om hvorfor noen punktet ikke blinket og hvorfor noen punkt blinket for hardt eller for fort. Han kunne se områdene som ble overopphetet. Han hørte folks bekymringer for at kretsene skulle bli for varme. Hvis de ble for varme (overopphetet), ville de bli ødelagt. Han sa at de kommer til å bli for varme og bli ødelagt hvis de ikke kunne bremse systemet.

Plutselig fra vestkysten til Midtvesten, med start i delstatene Washington, Oregon og California, var der store blink. Han så røyk fra datapunktene som så ut til å representere de største byene. Røyken stoppet på vestsiden av Mississippi-elven.
Han så ikke eksplosjoner og så heller ikke bomber. Han så at systemene ble slått av fordi de var for varme. Etter hvert som systemet og datapunktene kom nærmere de større byene, ble blinkene raskere og raskere og raskere. I bakgrunnen i min drøm, kunne han høre noe som hørtes ut som en alarm, som ble utløst eller noe lignende. Arbeiderene som jobbet på datasentralene jobbet febrilsk med å rette problemene, men de kunne ikke få systemet tilbake på nettet, så i stedet prøvde de å omdirigere systemet for å gå rundt i byen. Han hørte dem si flere ganger: “Gå rundt Reno, kom deg gjennom Vegas, gå hit, gå dit” og de prøvde å omdirigere systemet for å få systemet tilbake.
Mens de gjorde dette og omdirigerte systemet, sendte de større byene fremdeles røykskyer. Det var som i de gamle Western filmer, der røyken fra bålet der en indianer bruker et teppe for å signalisere noe.

Det var nesten som om datapunktene sendte opp informasjon om hva som hadde skjedd der. Han så ikke indianere. Han så ikke noe sånt eller folk som laget røyk, men det så ut som om det var noe som avbrøt røyken mens den kom opp, nesten som den sendte ut et signal om informasjon. Det var først ingen nedtellingsklokke, men på den andre siden av Mississippi-elven var det en nedtellingsklokke. Det teller ned fra ti, ni, åtte, sju, seks, fem, fire, tre, to, en.

Da den nådde østsiden av Midtvesten, begynte de samme flammepunktene. I byene begynte også kretsene å bli overopphetet og det begynte å røyke. Han kunne høre gutta som ropte: “Systemet går opp, det går opp, det går opp!”. Så skrek de: “Det går ned, det går ned, det går ned. Kretsene er overopphetet, kretsene er overopphetet” og så kom disse flammepunktene, og du så røyken.
Da blinkene nådde Philadelphia (dette var spesielt byen han så) hvor alt dette skjedde, var nettverkslinjen rød. Det så ut som en brannslange som pulserte som et LED-lys inni den. Da nettverkslinjen som blinket rødt gikk inn der Liberty Bell var, gikk den under den. Da trykket begynte å bygge seg opp, var det som å se vann i en brannslange. Den ble fylte opp under Liberty Bell og sprengt.

Liberty Bell flyr rett opp i luften og den deles i to midt i luften. Den falt på en slik måte at det runde området landet på bakken og vippet frem og tilbake. Den landet ikke på den flate kanten av Bell, men den hadde blitt delt i to. Nok en gang fant den sprekken der den hadde delt seg, slik at sprekken ble det som delte hele greia i to. Den sluttet å bevege seg etter at det føltes som om den hadde beveget seg i flere minutter, men den hadde bare bevege seg frem og tilbake. Så begynte Liberty Bell å smelte. Det var nesten som en enorm varmekilde eller fra datapunktet fra brannslangen, som var så varm at den smeltet. Det var som om det ble tilført varme.

Etter dette så jeg datalinjene som alle var på vei mot Washington DC. Derfra så det ut som byen hadde disse blekksprutarmene, der de prøvde å koble fra datalinjene, som han antok prøvde å holde den eksplosive kraften til systemet, som stengte Washington DC. Blekksprutarmene kom ut og de prøvde å koble fra systemene. Det var en som bare fortsatte å blinke og fortsatte å bygge opp pulser. Det virket større og mer ekstremt, og bar mer data mer informasjon enn de andre linjene han hadde sett i det mellomstatlige området før.

Det var mennesker som hadde på seg dress og slips (forretningsantrekk). Han så en rettferdighet som ikke nødvendigvis var høyesterettsdommer. Han så ikke ansikter, men han så dommere og folk i dress og slips i profesjonelt forretningsantrekk. De prøvde i utgangspunktet å trekke denne linjen ut av Washington, DC for å forhindre at den ble sprengte eller hva som helst. De prøvde å trekke denne linjen bort fra byen til ingen nytte. Denne tingen fortsatte til den til slutt sprengte Capitol Building, hvor alle linjene gikk. Capitol-bygningen sprakk bokstavelig talt i to. Det var en enorm røyksky, og når røyken går opp i luften, skaper den et ord. Ordet var “oppdagelse”. Så du har kongressalene delt i to, og du har røyken som staver dette ordet på himmelen. Røyken forsvinner ikke, og skyen holder seg der på himmelen. Det er folk som løper nå, men de løper ikke fra eksplosjonen. De løper fra ordet de ser på himmelen, som var “oppdagelse”.

Så endret scenen seg. Han så Capunda’s rotunden, og det var en lukket kiste midt i rotunden. Skiltet på kisten sa at den på innsiden var “Demokratenes kandidat til presidentembetet” og det hang en lapp over kisten. Dette var første gang han så en dato, som ikke var på en kalender, men på et papir. Det sto 17. desember og ble sirklet. Datoen ble tydelig stavet. Jeg sier ikke at noen kommer til å dø den 17. desember.
En av sønnene til den demokratiske presidentkandidaten var der, men ikke den andre. Kona hans var der, og hun så ned i bakken. Ingen gråt. Det var også mange kongressmedlemmer og senatorer fra begge partier i rommet, og de hadde alle hodet nede og så i gulvet. De ristet voldsomt og laget knyttnever og ristet på hodet. Skoene deres var ikke på beina. Skoene ble stablet i rotunde området. Så alle disse kongressmedlemmene og senatorene var i utgangspunktet barbeinte. Det var et par kvinner som hadde sokker eller strømper på føttene, nesten som en strømpebukse av strømper på føttene. Alle andre var helt barfot.

Så reiste en fremtredende senator seg og krevde å få se liket. Det var da våpensjefen stormet opp med flere marinesoldater og sa: “Forresten, det blir ingen visning av kroppen, i dag eller noen gang igjen.” Senatoren satt seg ned og samlet seg, så gikk han bort til haugen med sko, og gravde gjennom alle skoene til han fant paret sitt. Han tok dem på og satt der et lite øyeblikk å så seg rundt, du kunne se at han ble sint. Han suste ut av rommet og han løp som i en sprinter for å komme seg ut derfra. Røyk steg fremdeles utenfor, og han løper mot Det hvite hus med begge knyttnever sammenknyttet, der bare munnen beveger seg. Han hørte ikke ordene han sa, men han kunne se at han var forbanna, ikke som å banne, men som å forbanne Det hvite hus.

Han forbannet ledelsen. Dana ønsker ikke å sette ord på det han sa der ute, fordi han ikke hørte hva han sa, men han var åpenbart opprørt over det som foregikk. Han var innstilt på å gjøre en endring, han stoppet et øyeblikk nær Washington Monument.
Den fremtredende senatoren ser seg tilbake, der ser han rundt 20 til 25 stk. andre mennesker som fulgte etter han, både menn og kvinner. Dana kan ikke fortelle deg part tilhørighet. Han kan ikke fortelle deg hvem de var. Han så ikke disse ansiktene. Men han visste hvem senatoren som løp var, men han vil ikke si det. Likevel følger 20 til 25 mennesker etter ham. De holder skoene i hånden mens de gikk. Han ba dem skynde seg, men de fortsatte i sitt rolige tempo. Han hånet dem og Det hvite hus og begynner å springe mot Det hvite hus så fort han kunne.

På dette tidspunktet så Dana mannen han har sett i de foregående drømmene. Mannen sto på stedet der presidenten holder Unionens tale, i kongressalene, der hvor alle ser presidenten står hvert eneste år. Mannen banket på den ekte, tynne og profesjonelle mikrofonen tre ganger … en, to, tre. Så sa han med veldig høy stemme: “Et hus som er splittet mot seg selv, skal ikke stå.” Han la vekt på ordet “skal”. Så dyttet han mikrofonen ned. Han gikk til døren på baksiden av rommet, og på veggen var det et panel med 25 til 30 lysbrytere. En etter en slo han bryterne av, til alle lysene i kongressen og alle rommene i bygningen var slokket. Det var slutten på drømmen.
Tolking:

Jeg tror vi er i ferd med å se mange avsløringer i kongressen. I løpet av de neste to ukene vil vi se mye som blir avslørt om noen av våre ledere på begge sider. Uansett hva han så med datapunktene, er det eksplosive ting som skjer. Det var ikke byer som ble sprengt, men informasjon i store mengder som krasjet nettverket.
Be om det. Be om visdom og forståelse.
Han sier heller ikke at Joe Biden skal dø 17. desember. Han deler bare at han så en lukket kiste, skiltet, kona og en av sønnene ikke to.

Han prøver å advare nasjonen og kirkene, men han tror det er noe ganske eksplosive ting som kommer, og at vi må være forberedt der vi trenger å være nemlig nummer en – Herren. For det andre, vær forberedt sammen med familiene våre, for å beskytte, våke, lede til Gud og å si fra.
Akkurat nå tror han at dette valget kommer til å være det viktigste valget og det mest omstridte valget, ikke bare i moderne historie, men i USAs historie. Han mener han er kvalifisert til å si det basert på nyhetsrapporter om ting som skjer, antall advokater på begge sider, han tror vi må tilbake til borgerkrigen for å finne den slags splittelser som vi har i dag. Inndelingen er veldig, veldig åndelig. Det er forskjellen mellom rett og galt godt og ondt. Det vi ser der ute, er ikke et svart-hvitt-problem.

Det er ikke det største problemet vi har i dette landet. Det er et åndelig problem som ligger dypt under grunnlaget for dette landet, og ting er i ferd med å bli eksplosive og voldelige og problemorienterte. Han tror Gud handler om å slå november kalenderen mer. Han tror Gud er i ferd med å si: “Nok er nok for denne nasjonen.”
Sørg for at du har det rett med Herren, del din tro med så mange mennesker du kan, gå ut og stem, kom deg ut og gjør en forskjell, men forbered deg også på de tingene som kan skje i løpet av de neste ukene.