Danny James Jakobsen (22) er bare en vanlig gutt bosatt på Fevik midtveis mellom Grimstad og Arendal. Sommeren 2014, nøyaktig ett hundre år etter at den første verdenskrig brøt ut opplevde Danny det aller største i livet, nemlig å møte Jesus og finne troen på Han som er verdens frelser og om dette skriver Danny: «Jeg er evig takknemlig til Jesus for veien han har lagt ned i hjertet mitt. Han har ledet meg inn på korsets vei, og jeg kan aldri takke nok for det. Ja, det er en smal vei med mange avstikkere. Men hvis vi velger å vandre langs korsets vei, så har Jesus lagt ned store løfter i livene våres. Ingen fortjener så mye nåde som Jesus Kristus har gitt oss mennesker.»

I Matteus 7:13 – 14 står det skrevet: “Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.” Med disse versene følger det med et løfte. Jesus lover oss at han skal være med oss og lede oss på denne stien som går gjennom livet. Til tider kan det være en vanskelig vei, men så lenge vi har troen, og fokuset på Jesus Kristus og Korset, så vil Jesus rydde vei for oss. Uansett hvor mørkt det er, så vil han være der. Jesus er konstant. Han vil være der når det stormer, han vil være der i bølgedaler og han vil være der når tvilen rår. For løftene Jesus har gitt oss står fast. Og det er nettopp derfor jeg valgte Jesus i sommer. Jeg valgte Jesus fordi jeg fant endelig ut at han er den eneste veien til himmelen og evig liv. Og jeg kom til et punkt i livet hvor jeg skjønte at jeg ikke hadde noe å tape med å ta i mot Jesus. Jeg kunne ikke annet enn å vinne. I det jeg skjønte at jeg ville vinne hvis jeg tok i mot Jesus, gikk det opp for meg at jeg ikke kan vandre på to veier. Jeg måtte velge den ene og rette veien. Og den veien er ikke alltid den raskeste veien eller den minst farlige veien. Men det er den tryggeste veien, for Jesus våker over meg og leder meg til målet. Og målet er ved foten til korset. Og da må jeg bare takke Jesus for at han har gitt meg tro, håp og kjærlighet.

Ofte så identifiserer jeg meg med den bortkomne sønnen (Luk 15:11-32). Ja, jeg ble ikke frelst før juli 2014 og da var jeg allerede blitt 22 år. Men jeg tror allikevel at jeg har vært en bortkommen sønn for Jesus. Dette mener jeg fordi Jesus sier: “La de små barna være, hindre dem ikke fra å komme til meg, for himmelens rike høres slike til” (Matt 19:14). Fra starten av hørte jeg himmelens rike til, men da jeg ble ungdom valgte jeg å gå min egen vei. Men spørsmålet om Jesus, savnet av Jesus og tomrommet etter jeg valgte å gå min egen vei, ser jeg i ettertid, at alltid har vært der. Så når jeg tok i mot Jesus i sommer, kan jeg tenke meg at Jesus tenkte som faren til den bortkomne sønn: “For denne min sønn var død, og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade”. Luk 15:24.

For den dagen jeg ble frelst tenkte jeg som sønnen: “Jeg vil stå opp å gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. La meg være som en av dine leie folk”. Luk 15:18-19. Den dagen jeg ble frelst og tok i mot Jesus, så var jeg ute på løpetur med Simon Østby. Vi skulle løpe til en topp i Grimstad som heter Kollen, hvor det er en utrolig fin utsikt. Denne dagen skulle egentlig regnet stri ned. Jeg hadde ikke gjort meg noen tanker om at det var denne dagen jeg skulle ta imot Jesus. Men da vi var ute på denne løpeturen, begynte vi å snakke om  Jesus og hans frelserverk. Når vi nærmet oss toppen og utsiktspunktet, spratt det en tanke opp i hodet mitt. Det var akkurat som Jesus snakket til meg. Og det han sa var: “Hva med nå?”. Og helt ut av det blå sa jeg til Simon, det samme som Jesus hadde talt til meg: “ Simon, hva med nå?”. Jeg tror Simon  Østby (bildet) ble overrasket. Men vi løp videre opp til toppen. Da vi kom opp til toppen falt vi på kne, ba en bønn sammen, og jeg overga meg til Jesus Kristus. Tårene begynte å trille som perler langs mine kinn. Jeg kjente en utrolig varme. Da vi reiste oss, hadde vi en nydelig utsikt utover Rorevannet. Solen sto midt på en skyfri himmel, på en dag som regnet egentlig skulle stri ned. Og da åpenbarte det seg for meg, hvilket fantastiske skaperverk Gud har gitt oss.

Ble døpt i høst

Da det hadde gått nesten en måned tok jeg valget om å døpe meg. Det var på et ungdomsmøte jeg bestemte meg. Datoen var 22.08.2014, det var en fredag. Det var det første ungdomsmøtet den nye forstanderen, Terje Tveiten, hadde med ungdommene på Zion. Og under møtet så gikk jeg bort til han og sa: “Vet du hva, Terje, jeg ønsker å døpe meg”. Terje sa at vi kunne ta en prat etter møtet. Etter møtet snakket jeg med Terje. Jeg bekjente for han at jeg hadde kommet til personlig tro på Jesus Kristus og at jeg ønsket å døpe meg. Terje fortalte meg at han ikke ville være treig i avtrekkeren, så han kunne døpe meg allerede på søndagen (24.08.2014.). Søndag 24.08.2014 ble jeg døpt. Og det var en utrolig god følelse å begrave det gamle livet mitt. Det var som å bli født på ny. Det var den samme Danny som kom opp av dåpskummen. Men jeg var totalt renset. Jesus hadde tatt meg inn på sitt renseri (dåpskummen) hvor han er daglig leder. Han kom i egen person og renset meg innvendig. Og lot ånden fylle hjertet mitt. Og da tok Jesus det gamle livet mitt. Det ble begravet. Nå var det borte.

Ble også åndsdøpt eller døpt i Den Hellige Ånd

Søndag 19.10.2014 var dagen jeg ble åndsdøpt. Jeg kom hjem etter et møte som hadde vært veldig godt for meg. Jeg hadde akkurat vært hos Stig og Hanne Berit på middag sammen med Jakob, Simon, Marcus og Terje. Da jeg kom hjem, satt jeg meg ned for å lese i bibelen. Jeg ville lese litt i 1. Korinterbrev 13:13: “Men nå blir de stående disse tre; tro håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten”. Jeg skulle bruke dette verset i et kort jeg skulle gi til noen. Da jeg hadde lest dette, fortsatte jeg å lese videre i neste kapittel i Korinterbrevet. Kapittel 14 handler jo om tungemålsgaven. Og i det jeg startet å lese begynte ordene å flyte fritt i rommet. Jeg ble veldig overrasket selv. Og litt redd. Jeg skjønte jo ikke hva som skjedde. Men det var jo bare en god følelse. Og det var veldig oppbyggende. Nå kan jeg ikke gjøre annet enn å takke og prise Jesus for at jeg har blitt frelst, blitt døpt gjennom troens dåp og åndsdøpt av Jesus gjennom den Hellige Ånd. Og dette har skjedd bare på tre/fire mnd. Det viser jo bare hvor mektig Jesus er. Jeg takker han for korset og alt korset står for. Og jeg ber så inderlig om at andre frelste og ufrelste skal få oppleve det samme som jeg har fått gjøre. Takk Jesus. Priset være ditt navn fra all evighet, til all evighet. Amen.

Av Danny James Jakobsen

Zion Fevik er en frittstående norsk pinsemenighet som holder til i Fevik sentrum og som blant annet er engasjert i et misjons og barnehjemsarbeid i India. Menigheten består av omlag 70 aktive i alle aldre og har sin egen nettside samt en egen side for misjonsarbeidet i India som heter Zion Home Of Hope. Menighetens forstander er Terje Tveiten  som er ansatt i halv stilling. Foruten å tjenestegjøre i Zion Fevik er Tveiten også forstander i pinsekirken Betania Notodden.