I dag er den norske kirke trådt ut av den verdensomspennende familie av bibelske
kristne kirker og blitt en apostat-kirke, en frafallskirke eller en skjøgekirke i ordets rette forstand. Vi har også fått en kompromiss-kirke hvor en rekke av kirkens kvinner og menn, med åpne øyne har stemt for noe de lenge har hevdet seg å være i mot. I dag har kirken valgt bort Bibelen som læregrunnlag og er pr definisjon ikke lenger å regne som en kristen kirke. Kirken er nå splittet i to enheter, de frafalne som forblir i den norske kirkes «apostasia» og Guds sanne menighet som bryter opp, melder seg ut og bryter med det som i sannhet er blitt en «skjøgekirke» som har forlatt Guds bud og den kristne tro.
Den norske kirke besluttet mandag etter lang debatt å gå inn for såkalt «homoseksuell vigsel». En rekke delegater forsøkte desperat i siste minuttene å rope ut mot frafallet som nå finner sted i kirken. For bare få år siden slo bispemøtet fast at homofil vigsel var kirkesplittende og en vranglære, men nå har disse snudd og falt fra Herrens Ord og bud. Den norske kirkes biskoper og lederskap er ikke et lederskap innsatt av Gud, men er nå talsmenn for en vranglære den kristne kirke gjennom 2000 år har avvist, som Bibelen avviser og som Guds lov avviser. En sann kristen kirke kan ikke legalisere og velsigne noe Gud selv fordømmer, og deretter forbli en kristen kirke, og hva sitter vi da igjen med? Svar: Et religions-samfunn, et trossamfunn som i navnet er kristent, men som har det bibelen omtaler som et «skinn av gudsfrykt». 2 Tim 3,5 som er Guds ord, og som dermed også er konstituerende for den kristne kirke og tro sier dette: «…som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft – og disse skal du vende deg fra,»
Vend deg bort fra en kirke som har et gudsfryktighetens skinn
Mens kirkemøtets delegater klappet og hyllet de mange som i «kjærlighetens eller lystens navn» jublet frem frafallskirken, var det røster som mante til å holde fast på Guds Ord. Benestad som har vært en modig talsmann mente at dette var en risiko-sport og at om noen år vil det ikke lenger være plass til to syn i kirken. Vi forventer at Øyvind Benestad tar konsekvensen av sitt syn og nå går ut av skjøgen, og de delegater som mener seg å stå for bibelens syn, men som likevel forkaster Guds Ord for å bevare «kirkens enhet» og dermed stemmer for å innføre homoekteskap i kirken, bærer et stort personlig ansvar, siden de bevist stemmer for noe de sier seg å være i mot. Disse forfører hjorden med vranglære og trenger å omvende seg, bli frelst og født på nytt, for mennesker som går på kompromiss og sier ja til synd og styggedom, er i følge Bibelens ord, ikke frelst. Den norske kirkes bekjennelse er ikke lenger «Jesus er Herre,» men «folkets røst er vår herre», -og en slik kirke kan vi som kristne ikke ha tillit til, på noen som helst måte. For et sant Guds barn som bekjenner Jesus er Herre og som står for Guds Ord, er det umulig å stå som medlem i kirken. -Fordi du da står som medlem i en religiøs organisme som forkynner vranglære, forleder mennesker bort fra Gud og forfører mennesker i en evig fortapelse.
Etterord
Det er et stort frafall som da har skjedd i den norske kirke. Den kirken jeg engang ble døpt og konfirmert i er nå blitt en «hedonistisk kirke» som ikke er identisk med Jesu Kristi kirke, ei heller snakker nå om en kirke som formelt legaliserer seksuelt «hor», og dermed er den norske kirke i sannhet blitt en «hor-kirke», en kirke som har vendt Gud og hans ord ryggen..Og som bibelske kristne holder vi dermed fast på Guds Ord som sier: «Og disse skal du vende deg bort fra» og i praksis må det bety at de som ennå holder fast på Guds ord går ut fra henne. Kirken har nå mistet den siste rest av autoritet de måtte ha i folks øyne. All kirkelig virksomhet må anses som en form for hedonistisk avgudsdyrkelse, for den guddom kirken nå tilber og holder gudstjenester til er ikke identisk med Bibelens Jahve, det evangelium kirken forkynner er ikke Kristi evangelium og den ånd som fyller kirkerommet er ikke Den Hellige Ånd» -men det som kan kalles religiøse ånder, for Jesu ånd er det ikke. Foto av Egil Morland som markerte seg som en tydelig røst i mot frafallet.
Kirka blir todelt.
Det er en umulighet å velsigne det som Gud kaller synd. En liturgi for samkjønnet ekteskapsvigsel vil derfor være blasfemisk. Ingen kristne må medvirke til noe slikt eller gjøre seg delaktig i det.
Og de med det motsatte syn uttaler at de konservative krenker menneskeverdet.
Moland uttalte ved avslutningen på kirke møte 2016 at han ikke vil være i en slik kirke hvor medlemmer har et slikt syn. Det vil være et hat mellom disse gruppene som blir ødeleggende.
Dette splittende synet vil resultere i kamper i de ulike menigheter og hva blir resultatet etter en tid når røyken har lagt seg?
Det blir rene «konservative» kirker (på Sørlandet og Vestlandet) og rene «homse»kirker( ellers i landet).
Eller kirkemøtet vil om noen år kaste ut de konservative og vedta kun en liturgi.
Kirken er ikke todelt, den norske skjøgekirka er todelt. Det finnes ennå noen som kanskje er frelst i folkekirka, men skal de beholde frelsen må de komme seg ut. Ellers blir de delaktige i hennes synder. Det er ikke vanskelig å se at dette kompromisset vil føre til at mange mennesker går fortapt. Jeg gikk ut av kirken rett etter kirkevalget, og nå følger kona og barna med. Vi har ennå et luthersk dåpsyn, men i kirken kan vi ikke stå. Nå håper jeg bare at organisasjonene tar konsekvensen av dette og melder seg ut av denne frafalne hore og det er helt rett å ikke regne dette som en kristen kirke.
Det ender nok med at korset erstattes av regnbueflagget. Takk til Søkelys for tydelig veiledning.