Den USA-ledede blokken har mistet frykten for soppskyen, men å se en ville kanskje fokusere noen sinn. «Alt tyder på at USA og flere av dets allierte snart kan tillate Ukraina å bruke vestlige våpen, inkludert langdistanseraketter, for å angripe mål som befinner seg innenfor – hvordan skal vi si dette? – Russlands internasjonalt anerkjente grenser. Eller de som eksisterte før Maidan i 2014 i Kiev,» skriver Dmitry Suslov, medlem av det russiske rådet for utenriks- og forsvarspolitikk i et innlegg publisert i Russia Today.

Av Dmitry Suslov, medlem av det russiske rådet for utenriks- og forsvarspolitikk, visedirektør for verdensøkonomi og internasjonal politikk ved Moskvas høyere økonomiskole, og Valdai Club-ekspert. I Amerika, som New York Times nylig rapporterte, inkluderer støttespillere for ideen utenriksminister Antony Blinken, de fleste republikanere i kongressen (inkludert Speaker of the House, Mike Johnson), og mange medlemmer av det utenrikspolitiske etablissementet, inkludert Victoria Nuland , som nylig trakk seg som visestatssekretær. I Europa agiterer Polen, de baltiske statene, Tysklands viktigste opposisjonsparti, CDU/CSU, og noen vesteuropeiske personer, inkludert sjefen for Storbritannias utenrikskontor, David Cameron, for tiltaket.

Nylig kom NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg med en lignende appell, men han ville ikke kommet med slike uttalelser hvis ikke saken allerede hadde vært vurdert på et praktisk nivå og ikke hadde fått betydelig støtte fra Washington. Det har allerede kommet til et punkt hvor temaet har blitt diskutert på nivå med lederne av forsvarsdepartementene i EUs medlemsland.

En slik avgjørelse ville ta konflikten til et fundamentalt annet nivå, ville bety sletting av en av de lyseste «røde linjene» som har eksistert siden 24. februar 2022, og signalisere USAs og NATO-blokkens direkte inntreden i krigen. mot Russland. Sannelig, ville angrepene bli utført på grunnlag av koordinater levert av vestlige etterretningssystemer? avgjørelsene om disse angrepene vil bli tatt av vestlige militæroffiserer (media har gjentatte ganger videreformidlet tilståelser fra ukrainske militæroffiserer om at hvert tilfelle av vestlig missilbruk er koordinert på forhånd av vestlige militærrådgivere); og til og med knappen ville trolig bli trykket direkte av vestlige militæroffiserer. Det er ingen tilfeldighet at den tyske forbundskansleren Olaf Scholz begrunner sin motvilje mot å overføre Taurus-missiler med at de måtte opereres av tysk, ikke ukrainsk, militært personell.

Dette er grunnen til at det å nekte Kiev en slik rett var hovedbetingelsen for å gi den militær hjelp og et av hovedprinsippene for vestlig involvering i konflikten helt fra begynnelsen.

Det er minst to grunner til at Vesten nå diskuterer å forlate dette prinsippet. Den første og viktigste er den stadig vanskeligere posisjonen til den ukrainske hæren på slagmarken. Ikke glem at NATO-ledere har sagt hele veien at resultatet er av eksistensiell betydning ikke bare for Ukraina, men også for dem selv, ettersom det vil avgjøre naturen til den nye verdensordenen. Med andre ord har Vesten selv gitt den ukrainske konflikten status som en verdenskrig, og derfor vil Kievs nederlag bety et eget strategisk nederlag, det endelige sammenbruddet av den vestlig-sentrerte internasjonale orden. Følgelig, jo verre situasjonen er for Kiev ved fronten, desto større er risikoen for eskalering som Vesten er villige til å ta.

Den andre grunnen er Russlands manglende vilje til å eskalere forholdet til Vesten hver gang de krysset en ‘rød linje’ og ble mer involvert i konflikten (forsynte Kiev med stridsvogner, fly og til slutt langdistansemissiler). Det har ført til at frykten for eskalering, som var relativt høy i begynnelsen av den militære operasjonen, gradvis har avtatt, slik vestlige publikasjoner gjentatte ganger har påpekt.

Dermed har Vesten kommet til å tro at kostnadene ved Kievs nederlag er langt større enn risikoen for en direkte militær konfrontasjon med Russland, som et resultat av å la vestlige våpen slå dypt inn i dets ‘gamle’ territorium. Stemmene til de som hevder at Moskva selv denne gangen ikke vil påføre vestlige land direkte militær skade, blir stadig høyere.

Denne logikken kan uunngåelig føre til tredje verdenskrig. Og hvis ikke Vestens videre involvering i konflikten i Ukraina stoppes nå, vil en fullskala «varm» krig mellom Russland og NATO bli uunngåelig. Dessuten, på grunn av USAs og dets 31 NATO-medlemmers overlegenhet innen konvensjonelle våpen, vil denne krigen uunngåelig flytte til kjernefysisk nivå.

Om noen måneder (eller kanskje til og med uker) vil den samme logikken bli brukt på å stasjonere vanlige vestlige tropper i Ukraina og deretter begynne å skyte ned russiske missiler over det. Kiev-regimet har kommet med disse forslagene mer og mer insisterende i det siste.

I følge til og med den nåværende russiske atomdoktrinen (sikkert en ‘fredstids’ doktrine som trenger å strammes inn), vil et slikt scenario utgjøre offisielle grunner for bruk av atomvåpen.

Det er bare én måte å forhindre en slik katastrofal utvikling av hendelser: en kraftig økning i Moskvas politikk for avskrekking og trusler. Muligheten for å «fryse» militære operasjoner langs den nåværende grenselinjen uten noen politiske betingelser for Kiev og modaliteter for dets sikkerhetsforbindelser med Vesten er fullstendig uakseptabelt.

Noen politiske krefter i Vesten tar i økende grad til orde for dette og truer med eskalering dersom vi avslår det. Men dette alternativet er kategorisk uønsket for oss, fordi det betyr enda større militarisering av det som er igjen av Ukraina og dets enda tettere militære integrasjon med Vesten. Dette vil varsle fremveksten av en enda større trussel på Russlands grenser enn det som eksisterte før 2022.

I stedet bør vi først fortelle USA og NATO omtrent hva Moskva allerede fortalte London etter David Camerons ord om Ukrainas rett til å angripe hvor som helst med britiske Storm Shadow-missiler. Nemlig at i tilfelle et angrep på «gammelt» russisk territorium, forbeholder Moskva seg retten til å angripe alle anlegg i de berørte landene, inkludert USA, hvor som helst i verden. Det er mange amerikanske militærbaser spredt rundt om i verden.

For det andre er det viktig å offisielt erklære at dersom USA/NATO setter i gang et ikke-atomangrep på russisk territorium som svar på et slikt russisk angrep, kan Moskva i sin tur bruke atomvåpen – i full overensstemmelse med «Fundamentals of Russian State Policy». «i feltet for kjernefysisk avskrekking».

For det tredje, siden det har vært snakk om mulige angrep ikke bare på britiske, men også på amerikanske anlegg (og om en mulig direkte militær reaksjon fra USA), vil det være ønskelig å gjennomføre øvelser om bruk av strategiske atomstyrker i tillegg til aktuelle øvelser om bruk av taktiske våpen.

Til slutt, for å bekrefte alvoret i Russlands intensjoner og for å overbevise våre motstandere om Moskvas vilje til å eskalere, er det verdt å vurdere en demonstrasjon (dvs. ikke-aggressiv) atomeksplosjon. Den politiske og psykologiske effekten av en atomsoppsky, som sendes direkte på alle verdens TV-kanaler, vil forhåpentligvis bringe tilbake til vestlige politikere den ene tingen som forhindret kriger mellom stormaktene etter 1945, og som de nå stort sett har tapt – frykten av atomkrig.

Denne artikkelen ble først publisert av Profile.ru -til norsk Google