Det er sant at de tre store monoteistiske religionene judaisme, kristendom og islam alle tror på en evig, Gud som har skapt alt og som alle mennesker en dag må stå til ansvar for. Men det er lett beviselig at muslimer og kristne ikke tilber den samme Gud, skriver den velkjente karismatiske personligheten Dr Michael Brown i sin siste utgave av «in the line of fire». I forrige uke postet en professor ved et prominent kristent universitet på Facebook at hun kom til å ikle seg en islams hijab i sympati med muslimer og for å erklære at kristne og muslimer dyrket samme Gud. Også, pave Frans, og det andre Vatikan-konsilet har slått fast at også muslimene tilber den sanne Gud og selv avdøde Aril Edvardsen fra Sarons dal hevdet tesen om at Allah og Jahve er samme Gud
Den evangeliske taleren, forfatteren og spaltisten Dr Michael Brown som er en av de røster vi gjerne låner øret til slår i sin spalte fast at Gud er den himmelske far for oss kristne, mens Allah på sin side ikke er far til muslimene. Dette er en av de mest fundamentale åpenbaringene i Bibelen og dette er også hvorfor Jesus lærte sin etterfølgere å be «Fader vår» på daglig basis. (Matt. 6,9-13) Det nye testamentet går så langt som å si at Gud har gitt oss barnekårets ånd slik at vi kan kalle Gud for Abba far slik som Jesus også kalte sin fader for «far». (Rom. 8:15; Gal. 4:6). Allah blir ikke ansett som en himmelsk far i islam. Ordet «far» er heller ikke et av 99 navn man har for Allah i islamsk teologi. For det andre, kan vi ha nært og tett fellesskap, ja et vennskap med Gud gjennom Jesus Kristus. -Og dette punktet finner vi selv i det gamle testamentet hvor Guds ord refererer til Abraham som «Guds venn». Men i det nye testamentet trekker Jesus begrepene ennå lengre når han sa til sine disipler. Joh 15,13-14 «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.» En muslim vil ikke kunne tenke seg Allah på en slik måte eller anvende slike termer om Allah.
For en muslim er Gud (Allah) for fjern og annerledes til å være vår venn. Han skal tilbes, adlydes og æres, på samme måte som vår himmelske Far skal bli tilbedt, æret og adlydes, men en muslim har ikke samfunn med Gud slik vi kristne har. (2.Kor 13,14) Innenfor islam kan ikke et menneske glede seg over å ha en slik personlig nærhet til skaperen. Forskjellen på en kristens forståelse av Gud og en muslimsk forståelse kommer tydelig frem når det gjelder konseptet med bønn. Det dype fellesskapet vi som kristne kan glede oss over å ha med Herren kan beskrives med ordene fra en kjent salme til Fanny Crosby, som skrev: «O the pure delight of a single hour -That before Thy throne I spend, -When I kneel in prayer, and with Thee, my God, – I commune as friend with friend!»
I islam, må muslimene følge foreskrevne bønner på arabisk, selv når de ikke forstår det arabiske språket. For et fortrolig vennskap med guddommen. Bare dette viser de dype
kontrastene som eksisterer mellom disse to forskjellige religionene i synet på Gud. For det tredje tror kristne at Jesus er den fulle åpenbaring av Gud, Gud åpenbart i kjød, mens muslimer bare anser Jesus for å være en menneskelig profet, ikke en unik legemliggjort Gud. Jesus sa til sine disipler at den som ser meg har også sett Faderen og han sa videre at han er i Faderen og Faderen i ham og han understreket også at Han og Faderen er ett. Det nye testamentet sier også at Jesus er den usynlige Guds bilde, og alle disse tanker er fremmed for islam. For muslimer er Jesus rett og slett bare en skapelse av Allah, mens vi kristne tror at Gud har skapt alt ved Kristus.
For det fjerde, de kristnes velsignede treenighet er i muslimsk tro en fordømt blasfemi 
og i 200 år har kristne verden over sunget den klassiske salmen «Hellig, Hellig, Hellig som taler om en Gud i tre personer, en lære som er blitt lært av den kristne kirke gjennom årtusener. Ordene i den salmen er virkelig støtende for en muslimer som fem ganger daglig messer Sure 112 som sier at «Allah avler ikke, heller ikke har han en Sønn og det er ingen som ham.» Denne Sure ble opprinnelig brukt med referanse til Muhammeds polyteistiske tilhørere, men ble deretter brukt mot den kristne tro. Repeteringen av den sure fem ganger om dagen betyr at muslimene fem ganger hver eneste dag fordømmer et av de mest grunnleggende prinsipper i den kristne tro.
Et femte punkt er at sanne kristne vil heller dø enn å fornekte Jesus som Herre mens sanne muslimer vil heller dø enn å bekjenne Jesus som Herre. Dette er så grunnleggende som det kan bli og jeg kan ikke forestille meg at en hengiven kristen eller muslim vil argumentere mot dette premisset. Bibelen forteller at den viktigste delen av frelsen er å bekjenne Jesus som Herre. (Rom.10, 9-10) I direkte kontrast sier 
Koranen dette om dem som tror at Jesus er Guds Sønn, «-Måtte Allah ødelegge dem, hvor villedet er de?» (Sure 9,30) Kan det virkelig være en seriøs debatt om hvorvidt muslimer og kristne tilber den samme Gud? Noen kan kanskje argumentere med at begge trosretningene representerer menneskets forsøk på å behage og adlyder Skaperen, men hva disse trosretningene sier i sine dogmer eksplisitt, utelukker at det kan være snakk om samme Gud. Vi tilber ikke den samme Gud, og det er derfor muslimer søker å få kristne til å konvertere til islam, mens kristne søker å få muslimer til å omvende seg til tro på Jesus. Den gode nyheten er at Jesus virkelig er Herre, og at en dag vil alle, enten frivillig eller ufrivillig måtte bøye sine knær og med sin tunge bekjenne at Jesus er Herre, til Gud Faders ære, skriver Dr Brown som dermed med all tydelighet avviser teorien om at kristne og muslimer tilber samme Gud.
Konklusjon
Bibelens Jahve som er Jesu Kristi Fader og som vi kan omtale som Far er ikke identisk med muslimenes guddom som heter Allah. I en kristen forestilling er Allah en falsk gud, en avgud og islam er en antikristelig religion skapt av avgrunnen for å forføre. En troende muslim vil i sitt neste liv møte en stengt dør til himmelen, fordi de ikke tok i mot Han som er Sannheten med stor S. Jesus Kristus er Guds evige Sønn, ett med Faderen slik Bibelen slår fast, og ett hvert forsøk på å forene Bibelens Jahve med Allah er falsk lære, og mennesker som hevder slike tanker har ikke en sann teologi i forhold til den kristne tro. I kristen tro er Fader, Sønn og Ånd en allmektig Gud, skaper og opprettholder av alt liv, og den eneste sanne Gud som skal æres og tilbes.
Allah er faktisk et egennavn og ikke det arabiske order for «gud».
Islam var i likhet med mange andre religioner en religion som skulle kreve sin legitimitet ved aa erstatte jodedommen og kristendommen. «For disse var foreldet, missforstaatt eller forfalsket». Akkurat slik vi kan se et eksempl paa her idag.
Mohammeds religion var forholdsvis snill i begynnelsen. Men det farlige med slike religioner er at folk blir fanget i dem. Jo mer folk setter sporsmaalstegn ved teologien, jo mer tillater man seg naar man skal «bevise» at man har rett. Og ofte skjer det som det skjedde med islam etter at Mohammed dro til Medina. Religionen ble etter hvert farlig og destruktiv. Og hvem vet om ikke det kan skje i dag ogsaa?
Naar man etablerer en ny religion basert paa fragmenter av jodedommen blandet med litt nytestamentelig tradisjon, saa kan det godt hende noen etter hvert trekker inn den gammeltestamentelige straffepraksisen som jo er paabudt i jodedommen. Da kan man lett ende opp med en ny «islamsk gud» og en gudsdyrkelse som er basert paa en mange tusen aar gammel kultur som ikke eksisterer lenger.
Det spesielle med hjemmelagede religioner er jo at de har blitt satt sammen etter smak og behag. De har ingen absolutte referanser og hvem som helst kan trekke litt fra og\eller legge noe til. All erfaring tyder paa at menneskene selv velger ut hvordan slike religioner skal «vidreutvikles».
Det frykteligste eksemplet ved siden av islam er katolisismen i middelalderen.
De valgte ogsaa aa se bort i fra det som staar i nytestamentet. De nedla forbud mot at folk skulle lese det for at ikke deres egen religion skulle undergraves.
Islam. Den 11. landeplage.
1400 år med sekterisk vold, slakting, plyndring, voldtekt, massedrap og andre islamske frukter flytter sitt terreng oppover og vestover på kartet. Også i 2015 så er det dette som følger i enkeltislamisters fotspor. Dette er ideologisk nedlagt i ørkenreligionen og skyldtes hverken vesten eller Israel. Elendigheten begynte vel nesten samtidig med Muhammeds utvandring fra Mekka til Medina der han skulle hevne tapet av ansikt. Den samme sekteriske og brutale volden ser vi idag innen islams forskjellige trosretninger – muslimer dreper muslimer – moskeer sprenges i luften av muslimer.
Islam har i seg okkultisme og død. Det er en ånd av død som følger med denne ideologien. Allah er en fjern og grusom gud – likevel er det milliomer av muslimer som er villig til å dø for han. Ideologien gir opplæring i hat av kristne. Kristen forfølgelse og drap utført av muslimer gir glede. Det å drepe en kristen gir enveis-billett til himmelen. Muslimer verden rundt håper ved bønn og renselsritualer å bli funnet verdig for en lunefull ikke tilstedværende gud. Tanker om død er fremtredende. Å død til ære for ideologien er det ypperste offer og underkastende.
Det er ikke muslim-light, som f.eks. Tajik, som er problemet. Det er heller ikke kultur-muslimene, som er å regne som frafalne. Det er de som tar Muhammed på alvor som er potensialet til radikalisering – noe som omfatter ganske så mange millioner verden rundt – og som nå blir med i bagasjen på vandringen oppover på kartet.
Gule er å regne som en aktivist med store dialogproblemer. Han er ved sitt engasjement i boikottbevegelsen tråkket langt ut over en rolle der han kan betegnes som en «islam-ekspert». Som Storhaug bl.a. oppmunter til burde den sekulære Gule heller aktivisere som henne for å se på slike som Ataturk – landsfaderen til det moderne Tyrkia – og hans bevisste holdning på å innskrenke islams rolle i det tyrkiske samfunn.
Walid al-Kubaisi sier mye som kan fremstå som noe sammenfallende med Gule. Legger inn en kronikk av han: «Dei, sekulære usynlege muslimaene» der han tar til orde for at mediabildet blir skjevt og at det er IS og andre norske muslimvarianter som får oppmerksomheten, mens de sekulære ikke synes.
http://gjest.blogg.no/1447235499_dei_sekulre_usynlege_.html
I motsetning til Gule så framstår al-Kubaisi troverdig. Han fronter synspunkter og sak uten å omtale andre på en nedsettende måte.