Dette er en erklæring som sendes bispemøte, kirkeråd og kirkemøte i Den norske kirke ved starten av Kirkemøtet 2016. Siden det er et opprop med mange underskrivere, vil det bare i helt særlige tilfeller bli kommentert av oss i videre debattrunder.  Uenigheten om samlivsetikken i Den norske kirke dreier seg om vesentlige sider ved den kristne kirkes lære og bekjennelse. Derfor er det nødvendig å klargjøre grunnlaget for fortsatt tjeneste som vigslede medarbeidere i kirken. Når Den norske kirke som fellesskap ikke lenger kan stå samlet i denne saken, er en slik klargjøring viktig. Den nye situasjonen bryter med et entydig læregrunnlag ut fra Den hellige Skrift og den økumeniske tradisjon. Dette kan vi ikke være med på å legitimere som uttrykk for kristen tro og kristent liv. Med tanke på tjeneste innenfor et kirkesamfunn som står splittet i dette spørsmålet, må vi derfor klargjøre følgende,» skriver Rolf Kjøde i en erklæring lagt ut på verdidebatt. Erklæringen er underskrevet av en rekke ordinerte og kirkelig ansatte

I erklæringen som ble lagt ut lørdag skriver Kjøde dette:

1. Læren om ekteskapet som et kjønnspolært og livslangt fellesskap mellom én kvinne og én mann er en del av den bibelske åpenbaring og derfor ikke noe kirken kan forandre på.

2. Det forhold at vi alle kommer til kort overfor Bibelens bud og formaninger, må møtes med evangeliet om syndenes forlatelse og ikke med nedskrivning av forpliktende normer.

3. Den alternative samlivsetikken som gir bibelsk legitimering til likekjønnede forhold og nå også ønsker å likestille dem med ekteskapet mellom kvinne og mann ved å innføre en liturgi for likekjønnet vigsel, er i strid med den bibelske åpenbaring. Den nye etikken representerer derfor en hindring for kirkens arbeid for å føre mennesker til omvendelse, tro og etterfølgelse.

4. Det synes å være enighet om at standpunktene i denne saken er innbyrdes uforenlige. Begge lærenormer kan ikke samtidig være et sant uttrykk for Guds vilje og kirkens lære.

5. Til sann enhet i kirken er det tilstrekkelig å være enig om «evangeliets lære og forvaltning av sakramentene» (CA VII). Evangeliet i denne saken er gitt oss i Matteus 19,4-6 der Jesus selv definerer ekteskapet med disse ordene: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’ Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» Her har Jesus selv omtalt ekteskapet som kjønnspolært, monogamt og livslangt. Den nye læren er slik sett i strid med evangeliets lære, slik Jesus selv har gitt oss den.

6. Med den splittelsen som nå hersker, trengs en klargjøring av hvilke vilkår som settes for vår tjeneste i Den norske kirke, og om det vil være mulig å gjøre dette på grunnlag av den forståelse av samliv og ekteskap som vi her kort har redegjort for.

Noen vilkår er viktig å få avklart:

a) Det må i framtiden være kirkelig legitimt å bruke en vigselsliturgi som entydig fastholder ekteskapet slik Jesus definerer det i Matteus 19,4-6, og å forkynne, veilede og undervise i samsvar med dette.

b) Det er nødvendig å finne fram til ordninger som kan sikre langsiktig kirkelig legitimitet også for klassisk kristen samlivsetikk. Ordninger for alternativt tilsyn har her vært diskutert, blant annet etter initiativ fra bispemøtet, og det er allerede blitt etablert en prøveordning med valgmenigheter. Det er viktig at arbeidet for å skape slike faste rammer føres videre, og at synspunkter fra dem som her lærer det kirken alltid har lært, tas på alvor i den videre dialog med kirkens ledelse.

7. Dersom kirken som fellesskap (gjennom Bispemøtet og Kirkemøtet) ikke kan imøtekomme dette ved praktiserbare og legitime ordninger, vil det hindre videre overlevering av Bibelens lære om ekteskapet som forpliktende kirkelære til neste generasjon. Det vil også bety at man ikke tar på alvor at det i vår kirke finnes to uforenlige lærer om ekteskap og familie.

8. Vi ber både Bispemøtet, Kirkerådet og Kirkemøtet innen avslutningen av Kirkemøtet 2017 om å respondere på etterlysningen av behovet for ordninger som ivaretar og sikrer legitimitet for kirkens tradisjonelle syn på ekteskapslæren. Det svar som kommer, vil ha avgjørende betydning for de råd vi kan gi til mennesker som er i tvil om sitt medlemskap og sin tjeneste i Den norske kirke.

Alle underskrivere av denne erklæringen er ordinerte prester i Den norske kirke, de fleste i aktiv, lokal tjeneste. Erklæringen er åpen fram til kirkemøtets start for tilslutning fra andre ordinerte. Meld dette til rolf.kjode@nla.no.

Pr i går klokken 0934 hadde følgende ordinerte prester/ansatte skrevet under på oppropet

Knut Alfsvåg,  Heidi Ilona Frich Andersen, Matias Austrheim, Stein Barlaup, Øivind Benestad, Geir Braadlie, Kjell-Asle Børnes, Knut Magne Dalsbø. Einar Ekerhovd, Erling Ekroll, Svein Filtvedt Elgvin, Roar Flacké, Terje Fonk, Ingvar Fykse, Frode Granerud, Svein Granerud, Ingvard Hageberg, Rolf Heitmann, Bjarte Hetlebakke, Bjarte Hove, Ingunn Aarseth Høivik, Joachim Haaland, Sigve Ims, Arne Jensen, Ravn Karsrud, Tor Dag Kjosavik, Rolf Kjøde, Kjetil Kringlebotten, Jan Inge Kringstad, Sverre Langeland, Thor André Lindstad, Trond Løberg, Svenn Martinsen, Kjetil Molvik, Egil Morland, Michal Møgster, Magne Mølster, Ingebrigt Norbakken, Hallvard Nordstrand, Ola Ohm, Øivind Refvik, Rune Richardsen, Geir Sakseid, Bernt Sandrib, Arnulf Sandvik, John Victor Selle, Asbjørn Simonnes, Kåre Skråmestø, Reidar Standal, Knut Svenning, Stig J. Syvertsen, Svein Harald Sæbø, Jan Petter Terkelsen, John Ove Thaule, Espen Tveten, Helge Unneland, Ole Vinther,Frank Vorhaug, Harry Waldeland, Eystein Wiig, Bjørn Willoch, Dag Øivind Østereng, Ole Dagfinn Østhus, Audun Aase