Det er spådd full seier for de homoliberale ved årets kirkevalg. Avisen Vårt Land kjører onsdag en nyhetssak med overskriften «Tror på valgskred for homoliberale i kirkevalget»  mens avisen Dagen har overskriften «spår seier for åpen folkekirke» etter at en høy valgdeltakelse indikerer at mange såkalte kulturkristne i år har valgt å stemme i kirkevalget. Et nytt fenomen er at det har vært køer foran valglokalene til kirkevalget melder Dagen. En slik høy deltakelse indikerer at mange som ikke bruker kirken til annet enn kasualier som dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser og lignende har brukt anledningen til å sende kirken i den retning de selv ønsker, -bort fra Guds ord og tradisjonell kristen lære.

Årets kirkevalg har av mange vært ansett som et skjebnevalg for kirken. Selv om dette kanskje er tilfelle for den norske kirke, har valget fint lite å bety for den kirke som er konstituert og bygd på apostelen Peters bekjennelse, «Du er Messias, den levende Guds sønn,» Den sanne Jesu Kristi kirke har i nesten 2000 år vært bygd og konstituert på Bibelens ord som entydig fordømmer og tar avstand fra homofili. Det som kan skje og antagelig vil skje i løpet av de neste måneder og år, er at kirken trer ut av det fellesskapet av kristne som er bygd på Ordet og i stedet trer inn i apostat-kirkenes rekker. Ved å tre ut av Ordets kirke og inn i en kirke som aksepterer og godkjenner det Bibelen tydelig fordømmer, trer kirken også ut av et sant fellesskap med den levende Gud som har knyttet sine meninger og holdninger opp mot sitt hellige ord. Troende i den norske kirke som fremdeles søker å stå i fellesskap med Ordets kirke som er bygd på Jesus som omtales som «livets ord» og jeg tenker ikke da på det fellesskapet som er i menigheten grunnlagt av Ulf Ekman, men jeg tenker da på det verdensomspennende fellesskapet som er av bibeltro kristne som holder fast på Ordets autoritet på tross av at vi som troende forstår enkelte bibelvers og tekstavsnitt litt forskjellig.

Bygd på Ordet og bekjennelsen

Matt 16,16-18 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret deg det, men min Fader i himmelen.  Og jeg sier deg at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Guds universelle kirke eller menighet (gresk ekklesia) som av Paulus også omtales som «Kristi legeme» er en bekjennelseskirke bygd på Guds evige og uforanderlige ord. Som kristen menighet og som Jesu Kristi disipler tror vi på sannheten i ordene apostelen Paulus skrev til den unge Timoteus: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, (2 Tim 3,16)  -For oss som en troende kristen kirke er troen på at hele Guds ord, også de bibelvers som fordømmer homoseksuell praksis og dermed også likekjønnede «ekteskap» -bindende for liv, lære og kirkelig praksis.

Ingen kompromiss

Bibelens ord og lære om homofili, enten de er hentet fra Guds lov i de hebraiske skrifter eller hentet fra de greske skriftene som ble nedskrevet på apostlenes tid, er evig gyldige uansett hva folkeviljen, kirkevalget eller et kirkemøte skulle komme til. Dersom den norske kirke under neste kirkemøte bestemmer seg for å akseptere homofile ekteskap eller gir kirkelig velsignelse til slike, så har den norske kirke også trådt ut av sin stilling som en kristen kirke og blitt en del av den apostate frafallskirke vi møter i Johannes Åpenbaring. Apostelen Johannes skrev under sitt fangenskap på øya Patmos sju profetiske brev som ble sendt til sju menigheter i datidens kristenhet. Budskapet til disse sju menighetene har blitt gjentatt opp gjennom historien og har også relevans i
vår tid. For noen år siden mens jeg en natt lå å grunnet på den åndelige tilstanden i vår nasjon og på den norske kirken som religiøs størrelse følte jeg meg under bønn drevet til disse vers: «Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: «Dette sier han som har de syv Guds ånder og de syv stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, og du er død.  Bli våken, og styrk det annet, som var på vei til å dø! for jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.  Kom derfor i hu hvorledes du har lært og hørt, og ta vare på det og omvend deg! Dersom du da ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite hva stund jeg kommer over dig. Dog har du nogen få navn i Sardes som ikke har smittet sine klær, og de skal gå med mig i hvite klær; for de er det verd. Den som seirer, han skal således bli klædd i hvite klær, og jeg vil ikke utslette hans navn av livsens bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Fader og for hans engler.  Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! (Åp 3,1-6)

Signaler

I vår tid er det populært å lytte til hva alle andre sier og mener. Man skal lytte til meningsmålingene, man skal lytte til folkeopinionen, man skal lytte til hva som er politisk korrekt, man skal lytte til hva media sier og hva slags konklusjoner de teologisk lærde måtte komme med. Vår tid har sett kirkelige personligheter som har gått fra å være lydige mot Guds ord til å bli en åndelig tilsynsmann som har falt ned på som er tidsriktig og i overensstemmelse med hva politisk korrekte aviser og kommentatorer skriver og mener. Årets kirkevalg har i pressen, inkludert Søkelys blitt ansett som et skjebnevalg for den norske kirke hvor fokus har vært hvorvidt kirken skal endre holdning til likekjønnede ekteskap. Folkeopinionen som overvelde er for homofile ekteskap krever nå at kirken skal endre holdning og er man så uheldig at man innehar det synspunktet den kristne kirke har hatt i to tusen år, er man nå pr definisjon blitt «fanatiker og hatere» som skal fordrives fra den offentlige kirke og samfunn. Kirkens store spørsmål og dilemma er egentlig dette: Hvem skal lytte til, kirkens Herre og Mester, Guds Logos og evige Sønn -eller folkeopinionen som er preget av denne verdens ånd og ikke Guds ord.

Åndens røst eller opinionen?

Mens apostelen Johannes avsluttet sin formaning til menigheten i Sardes med disse ordene: » Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene,» er vi nå kommet dit at den norske kirke er villige til å lyde folkets røst. I Guds ord står det  «…For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret,» (2 Tim 4,3)  Dette er et bibelvers som sier mye om de siste tiders mennesker, kristne inkludert. De skal ikke lenger tåle hva Guds ord sier er sant og rett, men heller søke seg røster og budskap som passer det naturlige menneske. Det som kanskje er mest tragisk med det som jeg tror er i ferd med å skje i den norske kirke, er at man faktisk nå er i ferd med å bytte ut hva Ånden sier til menighetene med opinionens røst når man skal la demokrati og potensielt ugudelige mennesker ha en hånd på rattet i hvilken kurs kirken skal ta. Paulus skrev til menigheten i Efesus følgende sannhet: «La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; (Ef 5,6) -og et faktum som årets kirkevalg med all tydelighet demonstrerer at vantroens barn i den norske kirkes ordninger faktisk kan få en avgjørende hånd på rattet som styrer kirkens kurs.

Dersom spådommene om «Åpen folkekirkes seier» slår til er det bare et tidsspørsmål før kirken fullt og helt anerkjenner og vier homoseksuelle par og kirken med det trer inn i frafallskirkenes rekker. For bibeltro kristne som i dag er i den norske kirke vil det mest sannsynlig bli Exodus ut av den norske kirke og inn i en av de mange frikirkene som ennå holder fast på ordets sannheter. For lutherske kristne finnes det en rekke lutherske alternativ som helt sikkert vil være glade for nye medlemmer og dermed ny giv og kraft i arbeidet med å fremme Guds rike. Et interessant tegn i tiden er det at Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) som ikke er en ubetydelig åndelig kraft i Norge snart vil være et eget trossamfunn. Misjonssambandet trossamfunn vil etter alt å dømme være ferdig neste uke og da gjenstår bare registreringen hos Fylkesmannen. Allerede nå har NLM har hatt noen få henvendelser fra folk som ønsker å melde seg inn i det nye trossamfunnet i regi av organisasjonen. Kommende helg oppnevner Hovedstyret et styre for det nye trossamfunnet. Da vil også de endelige vedtektene bli vedtatt. Fra neste uke begynner jobben med å få klar innmeldingsskjema. Det vil bli informert om i Utsyn og gjennom NLM sine kanaler, opplyser Øystein Engås, leder for NLM Norge,» til avisen Dagen. Foruten NLMs blivende trossamfunn har lutherske kristne alternativer i Den evangelisk lutherske frikirke, i  Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, (DELK) eller i «eksil-kirken» hvor blant annet Ludvig Nessa er prest.

Utfordring for frimenigheter og det felleskristne arbeidet

Et kirkelig «ja» til homoekteskap bør bli en utfordring for de mange frimenigheter og konservative organisasjonene som har felleskristent arbeid i lag med kirken. Å samarbeide med en kirke eller ha fellesmøter sammen med apostat-kirke som vier homofile ektepar bør være en utfordring for eksempelvis fellesmøtene i Kristiansand som hvert år arrangerer fellesmøter i Domkirken. Etter vårt syn bør frimenighetene bryte dette fellesskapsbåndet den dagen kirken begynner å vie eller velsigne såkalte likekjønnede ekteskap.