Hvorfor sponser vi egentlig våre motstandere i åndskampen med våre annonsekroner og abonnements-avgift?  Fædrelandsvennen var tidligere en daglig del av mitt ritual når jeg stod opp på morgenen. Slik er det ikke lenger og ritualet er byttet ut med noe mer meningsfylt og samtidig er mer enn 3200 årlige kroner frigjort til å kunne brukes på Guds rike, fremfor å sponse en avis kjemisk renset for aktuelle nyheter -og dersom de skriver noe om Guds rike -så er det alltid med bitter penn mot bibeltroende kristne, noe vi i dag fikk et bitende eksempel i Vidar Udjus lørdagskommentar som har fått overskriften «Ukristelig homo-argumentasjon». I sin kommentar går Udjus rett i strupen på de tusener på tusener av kristne som mener at kirken nå har blitt en apostat-kirke som bare er kristen i navnet og som dermed også har trådt ut av fellesskapet av evangeliske kristne som ubøyelig er tro mot Guds Ord.

«Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer,» skrev Paulus i sitt brev til sin unge medarbeider Timoteus. (1 Tim 4,1) Og allerede da ordet ble skrevet fantes det noen som bevist valgte å vende seg bort fra den sunne lære, enten fordi de fikk kjærlighet til den nåværende verden -eller og fordi de bøyde unna for press. Videre skrev Paulus drevet av Den Hellige Ånd at det i de siste dager, i tiden før Jesus kommer tilbake, vil inntreffe et stort frafall fra den kristne tro og etikk. I sitt andre brev til menigheten i Tessalonika, var Paulus tydelig på at før Jesus kunne komme tilbake igjen, måtte det komme et stort frafall, i teksten omtalt som «frafallet» i bestemt form, -og det er nettopp i dette frafallet vi kan plassere vår egen tid inn i, symbolisert i at den største religiøse institusjon i det norske samfunnet nå har trådt inn i apostat-kirkens rekker. «La ingen dåre dere på noen måte,» var Paulus formaning i 2.Tess 2,3 -og det er nettopp «dåret» vår norske kirke nå er blitt, av folkets røst  og av forførende ånder som som har villedet det norske kirkes øverste organ til å velsigne noe Herren selv forbanner. Den norske kirke som tidligere var et kristent kirkesamfunn, har gjennom sitt vedtak om likekjønnede ekteskap -regelrett byttet sannheten ut med løgn, og blitt en kirke som har forkastet sin Herres ord og dermed trådt ut av Guds nåde og godt inn under dommen. Dette synes kanskje som harde ord, men de er sanne, og la meg si det så høyt og tydelig jeg kan. Man kan ikke som et sant Guds barn forbli tro mot Kristus og mot en frafallen Skjøgekirke samtidig! -Enhver oppadgående motstander av kirkens homovedtak -må på tross av Vidar Udjus halvreligiøse tåketale -fly en kirke som har stilt seg selv inn under Guds dom.

Det vil koster å følge Jesus og død fisk følger strømmen

Vidar Udjus tildels nedlatende og bibelfiendtlige «lørdagskommentar» har fått flere bibeltroende kristne til å reagere. I følge Udjus som er Fædrelandsvennens politiske redaktør blir røster som taler hva Ordet sier om homofili og om ekteskapet nå omtalt som «ekstreme» mens den likegyldige masse, (de død fisk som følger strømmen) -blir nå ansett som «oppadgående motstandere» fordi de ikke lar Bibelen være retningslinje for liv og argument. Allerede for flere år siden viste Herrens Ånd meg at Den Norske Kirke ikke hadde sitt profetiske «forbilde» i åpenbaringsbokens Laodikea, men i Sardes, som er den av de sju sendebrevsmenighetene som får stempelet «har navn av å leve, men du er død. Men dog, midt i blant dette døde fantes det likevel «noen få navn som ikke har smittet sine klær,» og det er disse som i dag får gjennomgå når Vidar Udjus i ilsk vrede forsøker å framstille deres argumenter som «ukristelig homo argumentasjon».  La oss som tror på Bibelen spørre: Hvem har gitt Vidar Udjus -en politisk redaktør for det besteborgerlige Fædrelandsvennen retten til å definere hva som er ukristelig eller kristelig? For virkeligheten er at dem som han omtaler som «oppadgående motstandere av homovedtaket» i realiteten er dem som nå har fått spørsmålet: Hvem vil du tjene, Gud eller en frafallen kirke som krenker Guds Ord og Guds Ånd. For Fædrelandsvennens politiske redaktør er det ikke respektabelt og bruke setninger og argumenter som «Et svik mot Gud,» eller hevde at DNK har forkastet Bibelen som autoritet -selv om det er den har gjort, og videre hevder Udjus at det ikke er respektabelt nok (for ham) å hevde at kirken er i dag og regne som en apostatkirke. Og Udjus fortsetter på sin nedlatende måte å fortelle oss hva som er politisk ukorrekt å mene eller formidle til en kirke som nu har staket ut sin vei mot den evige fortapelse.

Kjære kristne

Prisen for å stå for Guds Ord og dermed befinne seg i opposisjon til og på utsiden av den frafalne norske kirke vil bli høy. Å modig holde fast Guds ord vil komme til å bli stadig vanskeligere og vanskeligere, og Den Norske Kirke som tidligere i homodebatten var hjemmebane er nå blitt en bortebane for sanne Jesu venner. Kristne som mener at Guds Ord er Guds Ord og som mener at Guds Ord er noe som skal tas bokstavelig og ikke
forties må nok regne med å bli stemplet som «ekstreme og ikke oppadgående» av mennesker og redaktører -som verken har eller er blitt gitt autoritet til å mene noe om åndelige spørsmål. Denne redaktøren for Fædrelandsvennen, hvem er han? Jo bare et vindpust i tiden, en røst som vil bli glemt, en sky uten regn, som ønsker å tie ihjel hva Guds Ord sier, men om vi tier vil Gud brøle sin hellige og rettferdige dom nok en gang over vår nasjon. Årets kirkemøte var på alle måter en sann parodi på en kirke. Her hadde vi delegater som brukte talerstolen nærmest som en dating-plattform hvor han etterlyste mannen i sitt liv. Og delegatene og bispene lo godt av dette tarvelige stuntet under årets kirkemøte. De burde ha grått alle sammen. Bøyd sine knær og ropt til Gud om frelse for sine sjeler, men når biskopene kort tid etter, samlet stemte for det gjeldende vedtaket -tok de også hver sin kvernstein rundt halsen -for konsekvensene, selv for bispen i Agder som tilsynelatende er motstander av ugudeligheten -vil bli stor. Til disse biskoper og falske hyrder vil vi sammen med Guds Ord si: «men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp. (Matt 18,6) Dette er Guds Ord dom over en kirke som fører vill, og så får gjerne Fædrelandsvennens politiske redaktør omtale det som «nærmest det vi kommer en drapstrussel i våre debatt-spalter,» (sitat)  -Vi kan godt forstå at redaktøren bak himmelbloggen er i stand til å trekke slike konklusjoner, men at denne samme manglende forståelse av bibelsk billedspråk finnes hos Mediahuset Fædrelandsvennens politiske redaktør hadde vi knapt trodd. Vidar Udjus direkte dåraktige «lørdagskommentar» bærer også bud om den trenden som vil komme. Den etablerte og frafalne kirke vil ikke i lengden tåle røster som taler som Guds Ord. For i den nye kirkelige virkelighet hvor kirkeledelsen selv har satt seg som dommer over Bibelen, vil i lengden ikke komme til å tåle avvik. La denne redaktøren gjerne kalle Guds Ord for «oppgulp» -for det er en mann som ikke kjenner Guds Ord og derfor er blitt forledet av en religiøst og politisk korrekt kirke til å rose og fremheve kompromissets biskoper som gode eksempler. Homokreftene har nå trengt inn i kirken, de har overtatt styrelsen og kontrollen av den norske kirke -og styrer kirkeskipet mot avgrunnen.

Kjære troende i kirken, du som ennå ønsker å akte på Guds ord og merk deg dette. Vi har i dag en rekke biskoper i kirken, deriblant Stein Reinertsen som sier de er i mot homoekteskap eller kirkelig velsignelse av dette. Kjære kristne, bry deg ikke om hva de sier, men se heller på hva de gjør. For en god måned siden var kirkemøtet samlet i Trondheim for å stemme over dette med kirkelig vigsel av likekjønnede. Med deres munn argumenterte de i mot en slik vigsel, men med deres handling -det er den som gjelder -stemte de for noe de angivelig var i mot. Ikke ble de truet, ikke hadde de en revolver rettet mot tinningen, men de gjorde det av en fri vilje -og spør deg selv. Hva skal vi tro på? Det de sier eller det de gjør? Det heter i en strofe «en handling teller mer enn tusen ord,» og biskop Stein Reinertsen er et levende bevis på sannheten i dette. Virkeligheten er nå at vi i Agder har en falsk ulv som biskop, en ulv i bispedrakt, en falsk lærer -som med åpne øyne bøyer kne for homokreftene som nå har tatt kontroll i kirken. For 2600 år siden fikk profeten Jeremia et kall fra Gud. Et kall til å være profet i de siste årene før dommen ville komme over Jerusalem. Hans budskap var: «For to onde ting har mitt folk gjort: Mig har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget sig ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» ( Jer 2,13) Også Den Norske Kirke har gjort de samme onde ting og historien forteller at på tross av Jeremias kall til omvendelse, nektet folket å gjøre bot -og dommen kom. Gud har også sendt profeter til den norske kirke, med kall til omvendelse og bot. Men, hva har de gjort? Jo, fordrevet Guds profeter, inngått kompromiss og tilslutt forkastet Herrens Ord! At bibelske kristne eller den tapende part, nå bruker sterke refsende ord om den falne kirke er dødsens nødvendig, og biskop Reinertsen og enhver prest som åpner opp for ugudelighet og frafall må både refses og irettesette, for det står om deres sjel. Jesu ord er tydelige -og det er adressert til enhver mann eller kvinne som er ikledd prestekjole eller bispedrakt: «Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp»  (Matt.18,6)  Tilsist: Det er alvorlig å være betrodd å være en leder i Guds menighet. Den norske kirkes biskoper har gjennom sine handlinger skjøvet Guds Ord til side, og Guds Ords dom kan ikke si det tydeligere. De har forført Guds barn og vil på dommens dag måtte bære konsekvensene. Som kristne må vi fortsette å si hva Guds Ord sier, men vi og være forberedt på å bli kalt ekstremister og kanskje det som verre er. Enhver som vil leve gudfryktig i troen på Jesus vil bli forfulgt, og forfølgelsen vil komme, ikke mot den døde fisk som følger strømmen, men mot dem som modig fastholder og løfter fra hva Bibelen sier.