Norges lover. Foto: Andreas Haldorsen (Lisens)

Justismord er et ord vi i det siste har kunne lese om blant kommentarene her i Søkelys. I følge Wikipedia er justismord  en betegnelse som brukes når en person med rettskraftig dom er blitt dømt for en forbrytelse vedkommende ikke har begått. Likevel finnes det i Norge en rekke dømte forbrytere som hevder seg utsatt for et justismord selv om de helt åpenbart har begått og endog innrømmet å ha begått de handlingene de ble dømt for.

En rekke norske justismord er blitt avdekket på 90-tallet. Per Liland ble utsatt for det mest kjente: I 1970 ble Liland dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring for dobbeltdrap. Frikjent etter endt soning. Her er en oversikt over noen som har vært utsatt for justismord:

* I 1991 ble Oddvar Frantzvåg dømt til tre år og åtte måneders fengsel for incest. Saken ble gjenopptatt, og endte med frifinnelse.

* Like før jul i fjor ble Sveinung Rødseth frifunnet for å ha tatt livet av sitt eget barn.

* Majed deb Abtah (45) satt tre år uskyldig fengslet, etter at han i 1992 ble dømt til ti års fengsel for heroinsmugling.

* I mer enn tre år satt Ali Pourin Mohamed (38) fengslet for et drap han senere ble frikjent for.

* Atle Hage fra Hovin i Sør-Trøndelag ble sist uke frifunnet for incestbeskyldninger, 11 år etter at han tok sitt liv i fortvilelse over dommen.

* Nylig skrev Dagbladet om Olav (66) fra Harstad, som hengte seg i fortvilelse etter dommen på tre års fengsel for barnesex. «Offeret» (12) tilsto senere at beskyldningene mot Olav var oppdiktet.

Det verste justismord i Norges historie

Det verste og mest største justismordet i Norges historie har ikke funnet sted de siste 30 år, men er noe som skjedde i 1978 da Fritz Moen ble i 1978 dømt for drapet på Torunn Finstad og i 1981 dømt for drapet på Sigrid Heggheim. Moen hadde ikke begått noen av disse drapene som han satt 18 år i fengsel for. Fritz Moen var blant annet døvstum og han var funksjonshemmet, og det er kanskje derfor det var enkelt å legge skylden over på han..? Under rettssaken reiste Moen sin advokat (Olav Hestenes) seg opp og uttalte «for første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord». Etter at privatetterforsker og journalist Tore Sandberg engasjerte seg enormt i saken på 1990 tallet, ble Moen først frikjent for det ene drapet i 2004 og for det andre drapet i 2006, da en mann innrømte på sitt dødsleie at det var han som hadde begått begge drapene. I 2006 var Fritz Moen allerede død, så han ble i live aldri frikjent for det siste drapet. Etter sin død ble det utbetalt 20 millioner i erstatning til Fritz Moen, disse pengene gikk til Conrad Svendsen senter, som Moen hadde et nært forhold til. I 2008 uttalte daværende justisminister Knut Storberget: «Jeg vil framføre en uforbeholden unnskyldning og beklagelse overfor Fritz Moen og dem som kjente ham og sto ham nær, for den urett han ble utsatt for. Så mye lidelse og urett som Fritz Moen ble utsatt for, finnes det ingen tilgivelse for. Dette må unngås for framtida».

Per Kristian Liland
Liland ble dømt for drapet på to personer. I 1969 ble John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen drept (mest sannsynlig med øks) i Fredrikstad. De var alle en del av et tungt rusmiljø. Tre personer ble pågrepet av politiet, to ble sluppet fri, mens Liland måtte sone straffen. Etter å ha sonet dommen ble han frifunnet i 1994, og det var tydelig at et justismord var begått, saken er i dag fortsatt ikke oppklart. Mye ble gjort feil i Liland-saken, blant annet var de to drepte observert i live 22 desember, det var også registrert aktivitet i leiligheten de ble drept i den 22 desember. Allikevel ble det hevdet at drapene kunne ha blitt begått den 22 desember, og det var kun denne datoen man kunne knytte Liland til drapene. I begynnelsen av etterforskningen ble det antatt at drapene ble begått mellom 23-24/12. Liland fikk over 13 millioner i erstatning. Han fikk ikke stor nytte av pengene, da han døde i 1996, kort tid etter erstatningen ble utbetalt. Dette var også en sak som Tore Sandberg engasjerte seg veldig i, og mange mener at hans arbeid er grunnen til at Liland ble frikjent.

Fredrik Torgersen -uskyldig dømt?
I 1958 ble Torgersen dømt til livsvarig fengsel for drapet på Rigmor Johnsen. Han satt i fengsel i 16 år og ble løslatt i 1974. Torgersen begjærte saken sin gjenopptatt hele 6 ganger, men alle gangene ble det avvist. Senest i 2015 ble saken avvist av gjenopptakelseskommisjonen, og Torgersen døde derfor som en skyldig mann 18 juni 2015. Både Torgersen selv og flere andre mener at han ble uskyldig dømt. Han hadde en del på rullebladet sitt og kom fra fattige kår. Blant annet hadde han tidligere begått vold mot politiet, tyveri, vold mot en eldre mann, innbrudd og voldtektsforsøk. Ikke akkurat Guds beste barn, men det betyr likevel ikke at han har drept noen. Saken ble omstridt da selveste Jens Bjørneboe tok Torgersen i forsvar på 1970 tallet. Hans engasjement ble fulgt opp med en aksjon som samlet inn 5000 underskrifter som ønsket at saken hans skulle bli gjenopptatt. En journalist i VG utga på 70-tallet en bok om saken til Torgersen, og boken konkluderte med at han var skyldig. På 90-tallet begynte studenten Camille Eide også å engasjere seg, sammen med advokat Erling Moss skrev hun en bok der de mente at Torgersen var utsatt for justismord. På Rigmor Johnsen sitt bryst ble det funnet et bittmerke, det var et av bevisene som skulle felle Torgersen. Fem rettsoppnevnte sakkyndige har konkludert med at det etter stor sannsynlighet er Torgersen som har gitt Rigmor dette bittmerket. Derimot er det flere privat engasjerte sakkyndige som konkluderer med at det ikke er Torgersen sine tenner som kan ha avgitt bittmerket. Det er ikke godt å si om Torgersen er uskyldig dømt eller ikke, og bare den himmelske domstol kan med sikkerhet si om Torgersen ble utsatt for et justismord. Men det finnes mye som kan tyde på det..