95 år siden folkemordet på Arameerne

Tyrkias blodige fortid  

I april 1915 ble mer enn 300 intellektuelle, religiøse ledere, parlamentsmedlemmer og andre pågrepet og henrettet i Istanbul som er Tyrkias største by. I årene etter 1915 ble mer enn en million arameere drept og 500 000 ble drevet på flukt. Det tyrkiske massemordet på arameere kan best sammenlignes med Adolf Hitlers holocaust mot jødene og Pol Pots døds regime i Kambodsja hvor nærmere to millioner mennesker ble drept.

Det moderne Tyrkia som er et yndet feriemål for mange nordmenn har aldri vedkjent seg at landet tidlig på 1900 tallet var ansvarlige for et massemord på mer enn en million mennesker. Landet som i dag ledes av statsminister Recep Tayyip Erdogan har i de senere år beveget seg i islamistisk retning og nærer nå tette forbindelser med det fundamentalistiske regimet i Iran. Iran er som kjent støttespiller og hovedsponsor for forskjellige muslimske terrorgrupper i Midt-Østen.  Både Hamas, Islamsk hellige krig og Hizbollah finansieres av Ahmadinejad og prestestyret i Iran. I motsetning til Tyskland som etter den andre verdenskrig har tatt et kraftig oppgjør med seg selv og nazi tiden har Tyrkia aldri vedkjent seg skyld for folkemordet mot arameerne. Også det moderne Tyrkia demonstrer sin blodtørst i den uendelige krigen mot kurdiske frihetskjempere. Både militært og politisk er Tyrkia involvert i en kampanje mot etniske kurdere med tap på begge sider. De kurdiske frihetskjemperes kamp mot det muslimske Tyrkia er på mange måter Davids kamp mot Goliat siden Tyrkia er en formidabel militærmakt og medlem av Nato.

Europa har lukket øynene

Drapene på mer enn en million mennesker og det moderne Tyrkias krigføring og undertrykkelse av kurderne har dessverre ikke blitt kraftig nok påtalt av USA og Europa. Både under den kalde krigen og frem til i dag har Tyrkia vært en strategisk viktig alliansepartner og på grunn av dette har USA og Europa lukket øynene slik at Tyrkia har kunnet myrde og undertrykke etter eget forgodtbefinnende. Etter hvert som Tyrkia nå dreier i islamistisk retning vil nok Tyrkia i større grad bli konfrontert med sin blodige fremferd og historie. At Tyrkia med sin forhistorie søker tettere bånd med regimet i Iran bør være et illevarslende tegn for de krefter som ønsker å se et vestlig orientert Tyrkia. Det økende tyrkiske jødehatet, samarbeidet med det islamistiske Iran og landets brutale undertrykkelse og krigføring mot kurderne er et tegn på at Tyrkia på ingen måte kan sammenlignes med moderne demokratier. Tyrkias blodige forhistorie, mangel på ydmykhet overfor sin egen fortid og den brutale krigføringen mot kurderne burde få oss til å avstå fra å legge sydenturen til Tyrkia.