Kan skape uro blant mange pinsevenner Pavens egen predikant, fransiskanermunken og presten, Raniero Cantalamessa (blir en av hovedtalerne på pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen i år, melder den kjente bloggeren Bjørn Olav Hansen. Den katolske fransiskanermunken og presten, Raniero Cantalamessa blir beskrevet slik på nettstedet til årets sommerstevne: ‘Fader Raniero Cantalamessa er munk i Franiskanerordenen og katolsk prest. Han er doktor i teologi og klassisk litteratur og professor i antikk kristendom.
«Mest kjent er han nok som prest for det pavelige husholdet; han er forkynner for paven. Raniero taler ofte, både i katolske og protestantiske sammenhenger. Han snakker lidenskapelig om å være ledet av Den Hellige Ånd. Vi er glade for å ha fått ja fra en så ydmyk, kunnskapsrik og åndsfylt fader fra Vatikanet til å komme til årets sommerstevne’. 
Fader Cantalamessa talte for en tid tilbake på Livets Ord i Uppsala, og har talt også i andre pinsekarismatiske sammenhenger. Besøket i pinsevennens høyborg vekker likevel oppsikt i mange sammenhenger. For noen år siden ville dette besøket vært helt utenkelig. Mange som har hørt Cantalamessa tale forteller at han er en ydmyk, stillferdig mann, som taler med tyngde og visdom. Sommerstevnet på Hedmarktoppen er i tiden 3.-8.juli. Cantalamessa holder et seminar kl.11.15 lørdag 4. juli og søndag 5. juli taler han på kveldsmøtet kl.20.00,» forteller den velkjente bloggeren. Blant andre talere på pinsevennenes årlige storstevne finner vi navn som Egil Svartdahl, Niklas Piensoho, Øystein Gjerme, Siri Iversen, Andreas Hasseløy, Karl Inge Tangen, Viggo Klausen, Jarle Waldemar og Gunnleik Hofstad.
Et sikkert frafallstegn
For mange tradisjonelle pinsevenner som er vokst opp med pinsepionerens opprinnelige forkynnelse vil Hedmarktoppens invitasjon til en katolsk munk neppe falle i svært god jord. Mange av de eldre kan ennå komme i hu hvordan mange av pinsebevegelsens predikanter advarte om at den katolske kirke utgjorde frafallskreftene i tiden, og selv pinsehøvdingen Thoralf Gilbrand advarte så sent som på 1990 tallet på en religiøs sammenblanding mellom protestantisk og katolsk kristendom. Det finnes nok ennå mange innenfor pinsebevegelsen som ennå ikke har glemt de forgangne tiders forkynnelse om hva slags religiøse konstitusjoner som vil oppstå i endetiden og fremdeles finnes det mange protestanter både i og utenfor pinsebevegelsen som mener at kvinnen i Johannes Åpenbaring kapittel 17 og 18 kan være endetidens superkirke og at paven som en universell hersker for frafallskirken figurer som den falske profet. Uansett om denne teorien holder mål eller ikke er det grunn til å være urolig for den nedtoning av lærens betydning og åpenhet for økumenisk religiøsitet vi i dag ser i den moderne pinsebevegelsen. Det er tvilsomt om bevegelsen pionerer hadde ropt takk og lov over det som skjer med pinsebevegelsen anno 2015.
Jeg betrakter meg selv som en pinsevenn(selv om jeg formelt ikke står som medlem noe sted), og jeg kan
ikke fatte og begripe at de slipper til hverken katolikker eller lutheranere.
Men, vi har sett det også i Sarons Dal, der feks Martin Cave fra IMI talte i fjor. Når vi først er inne på IMI, så
har Cave flere ganger vært over gaten hos pinsemenigheten Karismakirken og talt. Og Arnfinn Clementsen har
likeledes talt i IMI.
Frontene var definitivt mye hardere før.
Her ned i Sør har det vært fellesmøter mellom alle (med unntak av adventister og katolikker) i flere år. Slike fellesmøter har nok bidradd til å øke forståelsen mellom ulike kristne og det spørs nå hvor lenge man velger å holde katolikker og adventister utenfor også i de sammenhenger. Endel pinsevenner og frie venner har ansett den katolske kirke som «sjøgen» i åpenbaringsboken og for dem som er vokst opp med dette, representerer nok dette en form for frafall, og bekrefter langt på vei det de gamle forkynnerne advarte mot.
For gammeldagse syvendedagsadventister representerer nok dette også den spede begynnelse til den eskatalogiske tenkning som preger disse -med at paven (antikrist) får større innflytelse over protestantisk kristendom. Skal vi ta SDA teologien på alvor er det neste som kommer søndagslovene og påstemplingen av dyrets merke som er helligholdelse av søndagen som sabbat i stedet for den bibelske sabbaten som i følge dem er på lørdag. Mange av mine adventistbekjente har profetert denne utviklingen.
Som nyfrelst hadde vi besøk av noen adventister. Min gjestfrie mamma åpnet døren og slapp de inn. En dag ved middagsbordet(vi hadde noe med svinekjøtt i til middag),sa plutselig min mor noe om maten vi spiste ang.svin. Her kom djevelen tuslende i tøfler og de ordene om dette svinekjøttet som jeg satt og spiste ble et kjempeproblem for meg i flere år. Har aldri hatt problemer med å spise svin,men nå fikk jeg det..pga.av noen vranglærere som er mest opptatt av sabatten og hva man spiser! Gud kalte meg,for jeg hadde en mor som ba for meg i mange år. Ham alene er til å stole på,mennesker kommer med ulike «retter». Kjenn og smak at Herren er god!
Adventister er litt forskjellige, noen er mer rett-troende enn andre, men svin holder de seg unna alle sammen. Noen SDAere er mer ortodokse enn andre, eksempelvis er noen hardere enn andre på Ellen G Whites teologi omkring dyrets merke som de mener er helligholdelsen av søndagen og at paven er antikrist. En som vet mer om dette er jo Torstein Langesæter som var SDA og som har beholdt en del av deres dogmer omkring sabbat og svinekjøtt.
Det var vel dette at alt du gjør»gjør det i tro..ellers synder du». Skjønner du sammenhengen? Jesus sendte vel ikke disiplene utfor å forkynne, spis ikke svinekjøtt! Svin er kanskje ikke sunt,men legg ikke snublestener i veien for noen. Det er hva disse advendtistene gjør,kommer med bud og regler som man er fri for. Begynn med Jesus..det er en god begynnelse. Han har ikke etterlatt oss Farløse.
Mye bud og regler med SDA ja. Vi regner vel ikke SDA som evangeliske kristne, og loviske er de uten tvil. Det er mange tvilsomme lærepunkter med adventistene og deres lære om at dyrets merke er helligholdelse av søndagen stemmer dårlig overens med hva Åpenbaringen proklamerer.
Jeg betrakter meg selv som en som har fått nåde til å bli frelst. Måtte Herren bevare oss alle,så vi når målet og får sitte til bords med Jesus i Hans rike!
Det har vel aldri vært så mye forvirring blandt kristne som i dag. Er vel et endetidstegn. Man går fra den ene menigheten til den andre og tror alt er så mye bedre andre steder. Følg ikke mennesker,da vil man som oftest bli sviktet. Synd å se denne forvirringen som florerer blandt kristne skuffende mennesker. Vi bør erkjenne at vi lever langt borte fra det kristne evangeliet Jesus forkynte. Kjærligheten er blitt kald hos de fleste og vi er oss selv nærmest.
Man skal vokte sin egen dør, og passe på, hvem man innbyr, og slipper inn i sin menighet og i sitt eget hjerte.Der ute er det mange ulver i fareklær, Det er lett for ondskapen som fører løgneren med seg inn i menighetene og inn i hjertene til tros mennesker omkring i forskjellige kirke og menighets samfunn, men de skikkelige glupske ulvene kommer som regel innefra i menigheten, slik Paulus var redd for, for de har sluppet inn lærdommer som ikke har Bibelske sannheter i sine læresettinger og lærer og leder menigheten uti i villfarelse. slik det er blitt gjort i mange MANGE MENIGHETER I DAG. Man tillater at man blander læresettinger med hverandre slik at sannheten blir vannet ut. Det er en lære som forene trosbrødre og det er Kristi Lære.Ingen annen lære kan føre oss til den fullkommende frelsen. I denne samtid så er vi vitne til hvordan freden skal være til en forenelig menighet som omfatter alle trosretninger. Der man søker menneskevennlig fred, og ikke Guds fred. Da blir mennesket satt i sentrum og ikke Gud. Den som er våken kan se dette, og den som følger den menneskelige kulturen i jaget etter fred med hverandre først, vil ikke oppleve Guds fred i sine hjerter, fordi er mer opptatt av å behage hverandre en Gud. for den som tilber Gud i Ånd og i sannhet vinner livet, den som tilber i kjød vinner intet.
Om de innfører og lager en lov av dette at søndagen skal være en Hellig dag så betyr det svæt lite, da vi kan holde Hellige dagen i Kristus vær dag om man vil, for i Kristus er det frihet til å glede seg over at,ma kan vile i Kristus
Er enig, man må vokte seg i disse tider. I vår økumeniske tid ser vi at læren vannes ut og dem av oss som vektlegger bibelens lære blir bakstreverske tullinger som sitter fast i ei bok. Dersom jeg var pastor i en menighet ville ikke jeg ha åpnet døren for katolikker (eller adventister) på plattformen.
En ting er å arrangere debattmøter eksempelvis mellom pinsevenner og katolikker eller mellom lutheranere og adventister, noe annet er å gi dem en menighetsplattform til å forkynne sin utgave.
Du R har kanskje diskutert litt dette med helligdagslover med SDAere på et annet forum og kjenner nok litt til argumentasjonen fra SDA. Man trenger vel egentlig ikke være tilhenger av SDA teologi for å se at det går mot en «superkirke», bror David Wilkerson advarte mot det samme i sin forkynnelse.
Ja har hat mange samtaler med Sda ere, men kommer ingen vei . De er bundet fast til loven, og vil ikke erkjenne at dette handler om å vile i Kristus. Håper de oppdager at vi er avhengige av nåden i våre svakheter.Og David vil få rett i at en super kirke er i omløp.