Fremstående norske bønnefolk 
har vært samlet ved grensen til Russland 
for å be Gud beskytte Norge.
«Det siste året skal kristne i inn- og utland ha fått drømmer, profetier og kall til å be for Norges grenser. En av dem er Solfrid Quist Natvig, som har reist mye som forkynner i Ungdom i Oppdrag. I et bønnebrev skriver hun at hun opplevde at Gud kalte henne til å dra til den norsk/russiske grensen for å be. I et kapell som ble reist som grensevern mot Russland ba hun i vår sammen med 20 andre for Norge og nabolandene. Blant de 20 var evangelist Håkon Fagervik, forkynner Leif Braathen og åtte russere som hadde reist over grensen for å treffe den norske gruppen,» skriver avisen Dagen lørdag. Les saken fra Dagen.no

Søkelys har tidligere skrevet en større sak omkring akkurat dette som er tema i dagen utgave av Dagen og legger denne ut igjen her. Det bemerkelsesverdige med Dagens oppslag og det faktum at kristne har reist til grensen mot Russland for å be er den spesielle verdenssituasjonen vi har i vår tid. Verden syntes å vakle fra krise til krise, børsene faller, oljeprisene raser og dette har slått hardt ut for russisk økonomi, og et spørsmål å stille er dette: Hva gjør et land som føler seg presset og truet? Svaret kan være å ty til militære virkemidler.

I forrige århundre verserte det innenfor mange kristne miljøer også i Norge noe vi ofte omtaler som «Russlands-profetiene» som i korthet gikk ut på at vår store nabo i øst ville komme til å angripe og okkupere deler av Norge og Sverige.  Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1987 og den påfølgende fredstid og tøvær mellom Øst og Vest og massiv nedrustning av Europa var det mange som la disse gamle profetiene i skuffen og henga seg til vår tids nytelser og dans rundt gullkalven. Kristne i skarer samlet seg foran predikanter som lover fred og velstand og materialismen gjorde oss blinde og sløve. Parallelt med at kirkene og kristenfolket åpnet seg opp for et materialistisk evangelium eller og et tannløst statskirkebudskap uten ånd og kraft som fikk syndere til å føle seg bekvemme i sin ugudelighet, begynte krefter og røre seg i det gamle Russland.  Etter det ydmykende sammenbruddet under Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov ledelse, ble verden kjent med det nye Russland og den skandaløse Boris Jeltsin som ble etterfulgt av Vladimir Vladimirovitsj Putin som har sittet med makten siden 31 desember 1999 enten selv eller via sin marionett Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev som var president fra 2008 til 2012 da Putin og han byttet roller igjen og han ble president for andre gang.  Det er spesielt under Putins andre periode at verden er blitt var av at Russland er i bevegelse og aggressive krefter er i ferd med å våkne til live.

En begrenset periode med fred og nedrustning

Forrige århundrets profetiske budskap til vår tid om et Russland på offensiven er selvfølgelig ikke et budskap massene vil ta i mot eller lytte til. Gjennom flere tiår har Norge rustet kraftig ned men etter situasjonen på Krim og i Ukraina har våre politikere forstått at kraftig nedrustning kanskje ikke var det smarteste trekket å foreta seg. «Så sier Herren: Se,vann stiger opp fra nord, og det blir til en flommende elv, og det flommer utover landene og alt som er i dem er, byene og dem som bor i dem. Menneskene skriker, og alle som bor på jorden, jamrer seg.» Jeremia 47:2 Nå er det tatt ut av sammenhengen, ettersom det gjelder filistere i Gaza i den bokstavelige oppfyllelsen av profetordet. Men når det gjelder profetiske ord, så kan de gjerne ha en dobbelt betydning og dermed bli oppfylt. Vannet som stiger fra nord er selvfølgelig Russland. Flommende elv er deres hærer og innflytelse. De hærtar og inntar landene rundt. Og alle som bor på jorden vill jamre seg,» skriver  bloggeren Tore Czilling.

Plutselig dom er profetert

Og Herrens ord kom til meg annen gang: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte, og den er vendt hit fra nord. Og Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken slippes løs over alle landets innbyggere. (Jer 1,13-14) De berømte «Russlands-profetiene» som er fremsagt over de nordiske land går helt tilbake til tiden før første verdenskrig og 1907 da Anton Johansen, også omtalt som «Lebesbymannen» fra Lebesby i Finnmark hadde sine store krigssyner. I Anton Johansens profetier møter vi et redusert og svekket Skandinavia som blir utsatt for et overraskende sjokkangrep fra Russland og Frankrike: «Den siste store ulykke jeg fikk se, var Russland og Frankrikes krig mot Sverige og Norge. Sosialismen hadde ved den tid fullstendig trengt igjennom i hele Norden. Og i Sverige holdt sosialistene regjeringstøylene i sin hånd. De tenkte på avvæpning, men det hadde det ikke lyktes dem å gjennomføre, til den tid. Men det syntes for øvrig å gjøre som de ville og ble gjennom sine handlinger delvis skyld i krigen. For sin store ugudelighets skyld skulle sosialistene også bidra som årsak. Sosialistene hadde til den tid klart å gjennomføre en stor del av avvæpningen og gjort store innskrenkninger i landets forsvarsvesen. En følge av dette var at store mengder av svenske og norske menn nå måtte gi sitt liv unødig – og at den fremgang som det bare behøvdes litt til, for å nå, uteble. Franskmennene angrep Gøteborg. De angrep byen i ukevis med sterke luftflåter, som ved den tid var langt mer utviklet enn nå. Det var mange krigsredskaper og krigsmaskiner med i denne krigen, som ikke finnes nå,» heter det i Lebesbymannens profetier som ender med at Norge og Sverige lider nederlag og må avstå områder til Russland. Hele profetien kan leses her.

Ron White: Russerne kommer

Synet begynte med et kart over hele Europa – fra Storbritannia til Russland og fra Norge til
Midtøsten. Jeg studerte kartet en stund, og mens jeg så på kartet, begynte noe merkelig og skje. I den øverste delen av Norge begynte kartet og skifte farve, det begynte og bli rødt, og det rødlige gikk fra den nordlige delen og halvveis ned i Norge. Jeg bad til HERREN og sa: Hva er dette, Herre, som du viser meg?  Og HERREN lot meg komme nærmere den delen av kartet. Jeg har bedt meget om det og HERREN viste meg, hva som skulle skje. Det rødlige representerer to ting. For det første : En åndelig fornyelse blant folkene, men det representerer også en invasjon av en fremmed hær. Og jeg så tusenvis av soldater fra den røde  tropper i dette område, det var den russiske hær, og HERREN talte til meg, at meget snart vil dette skje. Russland vil innta Norges nordligste del, og Russland vil besette dette område av Norge. Det vil bli mye oppstyr om dette i Europa. Der vil bli mye politisk tale om det. Men Gud har vist meg, at resten av Europa ikke vil gjøre noe med situasjonen.  Russland vil bare overta, slik de tok over Tsjekkoslovakia,» heter det i evangelist Ron White’s profetier fra 1976

Emanuel Minos: Norden i faresonen

Den avdøde norske pinsevenn-evangelisten Emanuel Minos var også blant dem som advarte om farene som lå foran oss: «Og mens jeg så kartet bli rullet ut, slik at jeg kunne se hele Norge fra Kirkenes til Lindesnes fikk jeg se en revolver bli senket sakte ned fra himmelen – rett over midten av kartet og der på midten lyste det opp et navn, og jeg leste: MO I RANA, der revolveren ble lagt» Ukjente våpen Det som jeg opplevde, hendte på Hamar for en rekke år siden nå. På det store sommerstevnet var det avsatt tre døgn til bønn og faste. Personlig ventet jeg den gang at Gud særlig skulle styrke meg i mitt trosliv, under denne spesielle bønne og fastetid. Det tredje døgnet skjedde det at Gud ga meg et syn. Jeg var ikke i noen ekstase, jeg var lys våken og klar. Jeg er ikke noen fanatiker, jeg ligger ikke på den linjen. Jeg hadde bedt og fastet i tre døgn, men jeg var i min fulle kraft og var ikke noe svekket. Når jeg lå der og ba til Gud, forsvinner den ene veggen, og det skjedde ikke bare i ånden, det skjedde for mitt blikk. Og i stedet for den ene veggen, kom det til syne et landskap. Jeg så at det var et furu-vokst område. Og jeg så en vei bølge seg i ulike formasjoner, og jeg fikk med det samme se at veien gikk til en grense mot et fremmed land. Og jeg så bil etter bil kjøre på denne veien og bilene var på vei til en krigsfront.
Naturligvis ble jeg både forbauset, slått og sjokkert der jeg satt ved sofaen på kne og så dette landskapet. Jeg vet jeg kløp meg selv og sa: «Kjære Gud, jeg sover ikke – jeg er våken!». Akkurat det sa jeg til meg selv. Og jeg så hvordan bilene kjørte ut og blant dem også Røde Kors-biler, og at de til slutt kom til et stort område hvor det gikk en grense. Jeg har aldri nevnt hvilken grense det er.
Jeg vet at det er folk som har hevdet at jeg har sagt hvilken grense det er, men jeg har aldri nevnt det, og kommer heller ikke til å gjøre det, eller å nevne nasjonens navn, eller det folk som jeg så på den andre siden. Jeg nevner det ikke av flere årsaker, og da først og fremst fordi jeg ikke vil at det skal være noe nasjonalt hat i disse tingene. For bak frontene og bak disse forferdelige systemer finnes det mennesker som er mine venner, med udødelige sjeler. Vi er nødt til å elske dem og ønske dem en evig frelse.
Mens jeg lå der så jeg denne slagmarken. Noe av skogen var brent ned. Det lot til å være en pause i krigshandlingene. Da jeg så dette på Hamar for flere år siden, la jeg merke til både på vår side og på fiendens side ukjente våpenarter. Jeg hadde verken sett eller hørt om disse før. Jeg fortalte det til en forstander på Østlandet like etterpå og fortalte hvordan våpnene så ut. Han var enig i at slike våpen fantes ikke. Men i dag eksisterer de.
Jeg kan huske at jeg fortalte til ham at jeg så et underlig monstrum som sto på bakken. Og jeg så, da slaget kom i gang at det ut fra monstrene gikk merkelige piler opp i luften og forsvant. Og jeg sa til han at jeg aldri hadde sett slike våpen. Han sa da: «Nei, det eksisterer ikke slike våpen!». Men i dag vet vi at det finnes noe som heter raketter som skytes ut. Og et av de bilder av slike utskytningsramper som jeg sett, stemmer fullstendig
overens med det jeg så i synet. Kart over Norge Jeg fikk også se andre våpen som jeg ennå ikke har fått noen forklaring på, men som jeg så lå strødd omkring. Jeg tror derfor at når dette kommer til å skje, vil vi bli vitne til en krigføring som vi aldri har sett. Våpen som vi aldri før har kjent, vil da komme i bruk og ligger kanskje nå i hemmelige våpenlagre. Mens jeg ser på dette forsvinner hele scenen bort, og jeg får se et nytt bilde.
Denne gangen var det et kart som ble rullet ut for meg horisontalt. Det var som en bokrull som ble rullet ut rett fram for mine øyne. Jeg strakte meg for å se nøyere hvilket kart det var, og fikk se at det var Norge.Og mens jeg så kartet bli rullet ut, slik at jeg kunne se hele Norge fra Kirkenes til Lindesnes fikk jeg se en revolver bli senket sakte ned fra himmelen – rett over midten av kartet og der på midten lyste det opp et navn, og jeg leste: MO I RANA, der revolveren ble lagt. Senere fikk jeg se flere navn som jeg ikke skal nevne nå. Det var navn i Finnmark, Troms og Nordland. Også i en del andre fylker fikk jeg se navn. Jeg forsto med det samme at det første syn hadde forbindelse med det andre, at det kanskje var noe som skulle komme over vårt land,» heter det i Emanuel Minos syn fra forrige århundre.

En anonym drøm om en russisk invasjon av Norge

1970 og 1980 tallet var så avgjort en kritisk tid for Norge og Skandinavia. Under hele den kalde krigen fryktet og tenkte kristne på de ulike profetiene om en russisk invasjon av Norge, men da Sovjet kollapset i 1987 og tøværet kom ble frykten betraktelig mindre. At Russlands-profetiene ble tatt alvorlig av troende på 1980 og 1990 tallet er ganske sikkert og grupper av troende reiste i den tid jevnlig opp til grenseområdene mot Russland for å reise bønnevern for det norske folk og land. Helt frem til slutten av 1990 tallet reiste grupper av forbedere opp til Nord-Norge og Finnmark for å be til Gud, men når den kalde krigen ble erstattet av nedrustning og avspenning slakket troens folk av på sine bønner, mens Russland ble stadig mer og mer aggressivt. «Ulykken over Norge kan være ekstremt nær. Jeg hadde en drøm, for 2-3 år siden. Jeg drømte at Russland invaderte Norge. I en voldsom sjokkinvasjon. Plutselig kom de flommende innover landet, fra både hav, luft og land. Soldater kom løpende, jagerfly i lufta. Båter. Og tankser. Folk sto som skrekkslagne og fikk ikke sagt et ord før hæren skyllet over dem. Norge blir nok kapret på en dag om vi er uforberedt. Russland har øvd på dette en liten stund nå. De har både flydd langs grensa vår, og for ikke lenge siden hørte vi om 2 fly som kom rett mot oss oppi nord, for så å snu.

Gud kan utsette sine planer

«Jonas var gått ut av byen; han hadde satt sig østenfor byen, og der hadde han gjort sig en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hvorledes det gikk med byen.» Jona 4,5 Den bibelske profetskikkelsen Jona eller Jonas som han også kalles var på mange måter en uvillig profet. Da Gud kalte ham til å dra til Ninive for å advare byen var han raskt oppe på føttene for å begi seg i veg, men ikke til Ninive. I stedet rømte han til Joppe og deretter med båt til Tarsis for «å komme bort fra Herrens åsyn». Den unge mannen hadde fått et kall fra den levende Gud, et kall han ikke ville ha og rømte unna fordi han viste at Gud er «en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og angrer det onde.» Men Jonas flukt fra Gud var en håpløs flukt for underveis fra Joppe til Tarsis sendte Herren en storm og båten kom i havsnød fordi Jonas rømte fra Gud. Han kastet i havet og ender i fiskens buk og blir spyttet opp på land igjen før han tilnærmet motvillig tar fatt på sitt oppdrag med å advare Ninive. I historien om Jonas og storbyen Ninive møter vi faktisk noe som er svært sjeldent i GT, nemlig en kollektiv omvendelse som får Gud til å avlyse sine planer om dom. «Men det syntes Jonas meget ille om, og hans vrede ble opptent. (Jona 4,1) – Og han bad til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennu var i mitt land? Derfor flydde jeg dengang til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og angrer det onde,» sier Jonas som er tydelig skuffet over at hans profeti ikke slo til. Faktisk gikk dette så hardt inn på profeten at han rett og slett ønsket å dø og ba denne bønnen til Gud: «Så ta nu, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve. (Jona 4,3) Jonas var gått ut av byen; han hadde satt sig østenfor byen, og der hadde han gjort sig en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hvorledes det gikk med byen. (Jona 4,5)  Profeten Jonas fikk aldri se sin dystre profeti over byen bli oppfylt. Imidlertid skulle det gå hele 150 år før Ninive møtte sin dom og undergang.  Man kan med andre ord si at dommen over byen ble satt på vent, ble utsatt, -fordi byen vendte om i ekte anger og bot. Det skulle gå hele 150 år før byen skulle møte sin skjebne, denne gang etter advarsel fra profeten Nahum som de ikke lyttet til: «Og det skal skje at hver den som ser deg, skal fly bort fra deg og si: Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medynk med det? Hvor skal jeg søke efter trøstere for deg?» (Nah. 3,7)

Eventyr, fri fantasi eller falsk profeti?

De gamle «Russlands-profetiene» har så langt ikke fått sin oppfyllelse. Anton Johansen er gått i grava, Emanuel Minos likeså og det samme gjelder Birger Claesson som i 1950 fikk sine syner om dommen over Sverige. (Link) Evangelist Ron White som kom med sin profeti i 1976 finnes det ingen informasjon om med unntak av hans profetier som er nedskrevet i enkelte eldre bøker samt på denne nettsiden. En annen profeti om et russisk angrep mot Norge skal være mottatt av Helge Skorgen på Kongsberg for mer enn 11 år siden: «Og nu vil jeg vise deg den nær forestående dom over ditt land, fordi de som var mitt folk har forkastet mitt ord, og deres hat har vendt seg i mot «min vei». Så skiftet synet, og jeg sto oppe i luften og så Norgeskartet og store deler av Russland under meg, og landene lå i mørke. Da reiste det seg en mann på det russiske område, og hans hode nådde like opp til himmelen. Stor frykt kom over meg da jeg så ham! Hele brystet hans var dekket med ordinasjoner og utnevnelser. Og hans ansikt som var massivt, virket grusomt og hardt, som hugget i stein, og hans ansikt var vendt mot Norge. Da skjedde det en forandring på Norgeskartet. Det begynte som en svak rødlig farge, men rødfargen ble sterkere og sterkere – inntil landet var rødt som blod fra nord til syd. Jeg gråt da jeg så dette skje. Da landet var helt rødt smilte mannen med steinansiktet, og i samme stund var det noe som jeg ikke kunne se hva var, som knuste hans ben, og han falt inn i mørke på de Russiske landområder. Men Norge forble fremdeles blodrødt!» heter det i denne profetien.

2015 og Norge er mer badet i synd og smuss enn noensinne

De såkalte «Russlands-profetiene» som vi har sett litt på i denne artikkelen hadde betydelig mer gjennomslagskraft og vekkende effekt på 1970 og 1980 tallet da verden var preget av den kalde krigen mellom Øst og Vest. På den ene siden hadde vi de kommunistiske Sovjet som stadig søkte å øke sin innflytelse og i Vest hadde vi NATO pakten som skulle forsvare Europa mot eventuelle sovjetiske militære eventyr. Det var kald krig og Sovjets og Nato’s atomvåpenarsenal var rettet mot hverandre. Mange fryktet at en gnist skulle antenne en tredje verdenskrig mellom Øst og Vest, og det var i denne konteksten profetiene passet utmerket inn. Imidlertid skjedde det noe i Øst da Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov plutselig lærte oss noen nye russiske ord som «glasnost og Perestrojka.» Disse ordene skulle få en veldig kraft og i løpet av svært kort tid gikk Sovjetunionen i oppløsning og en ny tid begynte. Opprustning ble erstattet med nedrustning og kald krig ble byttet ut med tøvær, fred og avspenning. Verden fikk nytt håp. Da muren falt den 9 november 1989 så mange for seg en helt ny æra mellom Øst og Vest, og slik ble det også noen år. I 2008 når Russland invaderte Georgia fikk verden et varsel på hva som var i vente og når Russland inntok Krim og krigen med Ukraina brøt ut bar det bud om at tøværet var over. Selv om det er umulig å være skråsikker, er det likevel klare tegn som kan peke på at en ny passende kontekst for disse profetiene er i ferd med å bli skapt av Han som er historiens Herre og den suverene Gud. På tross av velstand, rikdom og materielle goder har Norge som vel som Sverige tatt mange skritt bort fra Gud og valgt å vende Ham ryggen. «Jo flere de ble, dess mer syndet de mot meg; deres ære vil jeg skifte om til skam,» skrev profeten Hoseas (Hos 4,7) -og det samme kan så avgjort sies om vår tid og vårt folk. Vi er i dag blitt et land som velger å håne den levende Gud med våre fosterdrap, med våre homoekteskap, med vår skilsmisser og gjengifte. Vår ungdom fester, doper seg, søker materiell velstand og sanseløs nytelse av synd og tenker ikke et sekund på Gud, mens Guds folk flokker seg om falske profeter som lover velstand, helse og mer materialisme og tomhet. Bibelen lærer at dette en gang skal ta slutt. Bibelen lærer at mennesket en gang skal bli stilt til ansvar for sine gjerninger og valg, og bibelen lærer også at dette livet har to utganger, himmel eller helvete, frelse eller fortapelse fordi den lønn synden gir er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.