Fra Norge i Dag: Full seier for Naustdal-familien

Publisert av

dagbladet-bodnariuKOMMENTAR: Barnevernet fikk valget mellom en dom mot seg i Fylkesnemnda, eller et sjenerøst forlik med foreldrene. Kommunen måtte gi seg og barna er tilbake hos sine foreldre.  Inntil det siste insisterte Naustdal kommune på omsorgs-overtakelse, da Fylkesnemnda behandlet saken i forrige uke. Men da nemnda sa at det ikke var, eller hadde vært, grunnlag for omsorgsovertakelse var løpet kjørt. Barna fikk komme hjem til mamma og pappa,» skriver Bjarte Ystebø i en kommentar i avisen Norge i Dag etter det knusende nederlaget for barnevernet i Naustdal

 

idag-innleggI over et halvt år har Naustdal kommune tviholdt på familiens fem barn, og brukt nesten enhver anledning til å vanskeliggjøre situasjonen for foreldrene. Det var mye som skurret i denne saken fra begynnelsen av. Klapsene som ble til politianmeldelse og omsorgsovertakelse ved akuttvedtak. Barnevernslederens relasjon til barnas mor. Konflikten med skolen om barnas kristne vitnesbyrd. Rektor som sendte bekymringsmelding, men ikke mente at barna skulle tas av barnevernet. Barnevernets og politiets fokus på kristen tro og oppdragelse.

Og etter hvert som mer og mer informasjon kom ut, ble det tydelig for mange at vi stod overfor et offentlig overgrep mot en god og velfungerende familie. Den erkjennelsen tror jeg også barnevernet kom frem til ganske tidlig. Men det gikk prestisje i saken. Og Naustdal kommune halte og dro i alle frister, plasserte barna på tre adresser i to fylker og gjorde en allerede vanskelig situasjon helt umenneskelig for både foreldre og barn.

I begynnelsen av april fikk foreldrene tilbake det minste barnet. Det var ikke på initiativ fra barnevernet, for å si det forsiktig. Det var tingretten som dømte dem til å levere det tilbake. Og når så saken i forrige uke skulle til Fylkesnemnda, prosederte kommunen på å få beholde alle barna og å ta tilbake den minste.

Men i Fylkesnemnda kom de sakkyndiges rapporter på bordet. De tegnet et bilde av gode foreldre som var fullt ut i stand til å gi barna god omsorg. Barnevernet prøvde så å få underkjent de sakkyndige rapportene fordi de ikke likte konklusjonene.

Men slik gikk det ikke. Dermed konkluderte Fylkesnemnda med at det aldri var grunnlag for omsorgsovertakelse. Da stod Naustdal kommune overfor to muligheter. Enten bli dømt av Fylkesnemnda til å levere barna tilbake, eller inngå et forlik.

Dermed ble det forlik. Innholdet i forliket er så gunstig sett med familiens øyne at det tjener som en bekreftelse på inntrykket av at kommunen har erkjent nederlaget, og at de aldri skulle skilt foreldre og barn, slik de gjorde, og at Fylkesnemnda har kommet til det samme.

Nå følger en viktig prosess for familien, der de skal prøve å lege de sårene og skadene de er blitt påført av kommunen. Det vil ta tid, og noen av dem vil aldri kunne leges. Traumene vil følge barn og foreldre livet ut. Men nå er de sammen igjen.

Når familien kommer til hektene er de to ting som bør skje. For det første bør de vurdere en erstatningssak mot Naustdal kommune. En økonomisk kompensasjon kan gi familien muligheter til å ta fri fra jobb, reise eller gjøre andre ting som kan hjelpe dem i tiden som kommer. En erstatningsdom ville også virke avskrekkende på andre kommuner som kunne være fristet til å velge samme tilnærming. Ingen familier bør oppleve at en tynt begrunnet akuttsak fører til en seks måneders lang uthalingskrig med et barnevern som ikke tar menneskelige hensyn.

Det andre er at familiens historie bør bli bok. Det er fortsatt mye ved denne saken som ikke har nådd offentligheten. Noe av det bør fortsatt være beskyttet, men noe hører hjemme i den offentlige samtalen om barnevern. Det er også en del som har uttalt seg offentlig om denne saken på sviktende grunnlag. De har bidratt til å vri historien i foreldrenes disfavør. Den historien må rettes opp.

Men først må vi glede oss med de glade. En familie som var brutt opp er ført sammen igjen, og det er det eneste som betyr noe denne sommeren. Men siste ord er ikke sagt.

Av Bjarte Ystebø
08.06.2016 09:31  Hentet fra avisen Norge i Dag

23 tanker om “Fra Norge i Dag: Full seier for Naustdal-familien”

  1. Mye synsing fra den ellers svært lite troverdige Bjarte Ystebø.
    Men vi sitter fortsatt igjen med det faktum at de har utøvd vold mot sine barn, hvilket er straffbart.
    Dette handler nok fremover at de må ha en tett oppfølging av barnevernet, og «erstatning» er selvsagt ikke aktuelt.

    • Det vi sitter igjen med George Nilsen er at BV enten måtte finne et levelig forlik, eller få en dom mot seg.
      Det vi antar videre er at straffesaken kan ende med et lite forelegg, eller vil kunne henlegges men BV hadde i dette tilfellet ikke noe grunnlag for omsorgsovertakelse.
      Dette er et kraftig nederlag for BV og fremfor å lide nederlag valgte de å finne et kompromiss som gjorde at barna fort ble tilbakeført til foreldrene.
      De ulike aktørene her sitter med betydelig informasjon i saken, og i forhold til barnevernet er dette bare et koma og ikke et punktum.
      Ystebø vet mer om denne saken enn det som skrives.

    • Hva er vold mot barn. Et lite klaps på baken eller en ørefik. Det bør selvsagt ikke skje selv om det ikke skader barnet på noen som helst måte. Kvalifiserer dette til at barne blir permanent revet bort fra foreldrene? Selvsagt ikke. Barnevernet i Naustdal er avkledd og tatt med buksene nede, noe de fleste oppegående skjønte fra dag 1.

    • Vi sitter med det faktum at det IKKE ble utøvd vold. For hadde det vært vold blandet oppi denne saken hadde de aldri vunnet fram i Fylkesnemnda. Selv DU vet det. Så får du synse så mye du vil.

    • Naustdal barnevern er ikke lik barnevernet i Norge. Naustdal har 2700 innbyggere og hadde i 2014 totalt 27 bekymringsmeldinger å håndtere – trolig svært få eller ingen akuttvurderinger. I den bydel i Bergen med rundt 37000 innbyggere hvor jeg er ansatt hadde vi i 2014 totalt 475 meldinger derav mange akuttvurderinger. I Naustdal er de 4 ansatte – vi er rundt 40. Det sier seg selv at vi har et større fagmiljø – vi har to jurister i korridorene – Naustdal har en bergensadvokat som driver med mangt som ikke er barnevern – vi kan ha flere akuttvurderinger i uka og de siste årene har vi anslagsvis behandlet rundt 100 lignende saker som denne i Naustdal – ingen har endt med omsorgsovertakelse, men det krever innrømmelser, vilje til endring. veiledning og kontroll, evalueringer og gjerne andre tiltak i tillegg – alt dette koster både tid og penger, men barnet bor hjemme og foreldrene får en sjanse som de aller fleste tar til å endre seg til troverdighet,

    • Det er straffbart å naske en sjokolade i kiosken også, men man får ikke livstid i fengsel for det, eller enda værre, blir fratatt barna ens. En oppdragende klaps på baken er IKKE det samme som vold, og at du virkelig forsvarer en så til de grader absurd straffereaksjon på en sånn fillesak, fatter jeg ikke!

  3. z; INGEN forsto dette fra dag !!!!
    Det ser selvsagt ut til BV overreagerte, men vold mot barn er ALDRI greit!!!

  4. Torodd. Jeg oppfatter denne saken som et viktig korreks til barnevernet. Jeg er for et barnevern, men jeg vil si at disse allerede fra dag en i denne saken, burde ha søkt konstruktive løsninger med foreldrene, og ikke tatt barna. Her var det i verste fall snakk om lette klaps ved noen få anledninger og en mor som ved et tilfelle dro den ene jenta i øret for å stanse en slåsskamp mellom to av barna. Her burde barnevernet gått inn med korrigering for å veilede foreldrene, og fylkesnemda har konkludert med at BV her gikk for langt og at det ikke var grunnlag for omsorgsovertakelse. Jeg vil tro at et sunt barnevern jobber tett opp mot familien og søker løsninger i barnets naturlige omstendigheter, fremfor å splitte opp. Slike dramatiske tiltak bør være forbeholdt de virkelig alvorlige situasjonene.
    Men dette er ikke et punktum for kampen for å korrigere barnevernet.
    Det er bare et komma, for det mange familier i Norge som erfarer BV dypt urettferdig og urimelig.
    Disse vil ikke bli glemt av oss -og det engasjementet vi har sett i denne saken, viser tydelig at vi ennå har oppvakte kristne i denne verden.
    Kristne som tør si i fra og som ikke er politisk korrekte. Og i denne saken har vi kunne slå fast at Dagen og Vårt Land ukritisk svelger barnevernets versjon.

  5. Birgir; de har INNRØMMET vold mot barna sine!!!!!
    Uansett hvor mange feil BV har gjort, så er vold mot barn straffbart. Heldigvis!!!

    • Nei! De har IKKE innrømmet vold mot barna sine. Hadde det vært vold involvert, hadde de ALDRI fått medhold i Fylkesnemnda. ALDRI!

    • Det er erkjent oppdragervold og døtrene fortalte om hendelser i hjemmet som far/foreldrene kalte misforståelser eller overdrivelser. Far er fortsatt under politietterforskning trolig for voldsbruk eller hvem vet? Vi vet ikke alle detaljer i denne saken og det er og noe underlig at mor og far hadde hver sin advokat.

    • Nei, de har IKE innrømmet vold i det hele tatt. La meg si det enda engang: Hadde det vært vold involvert, hadde de ALDRI fått medhold i Fylkesnemnda. ALDRI!

    • Nilsen, In Norway the ill interpretation of violence could mean Anything and Everything. Parents never used violence against the children. They have disciplined the kids… Something that Uneducated and Brainwashed people of Norway will never understand…

      It’s like saying that the person putting a house on fire and the Firefighter trying to put the fire out are doing the same thing, because they are both at the scene and they both do «something» to the fire…

  6. De involverte – Naustdal barnevern og det lokale politi samarbeidet ut fra den informasjon som ble gitt de av døtrene. Denne saken startet slik sier Houston advokaten Costea som skal ha vært i Norge og lest noen saksdokumenter: The story that defines this narrative begins in October 2015 when the school principal quizzed the oldest girl about a brawl on the bus between her and her younger sister and another boy. Among others, the principal asked the sisters about their home life, including how the parents treated them. The girls disclosed the parents, the father in particular, spanked them occasionally when they were disobedient, dirtied their clothes, spilled food at the dinner table, or had food or physical fights with each other. It was also alleged that the father slapped one of the children for calling a sibling a „fool”. Their mother usually intervened to stop the spanking, but she, too, is alleged to have occasionally spanked the girls. The spanking, the girls said, consisted of being pulled by the ear or being slapped on the buttocks. They also talked about their life on the farm, and that they were asked to do chores around the house, like set the table, feed the animals, fetch the eggs, or care for their younger brothers. One of the girls incurred a bruise on the head once when she and her sister jumped off the night stand and bumped into each other. They also talked about the parents disciplining them by grounding them or not allowing them to go out and play. When they fight, the girls said, the father breaks up the fight and „gently” spanks them to „learn” not to fight again. They complained, however, that, unlike their school peers, their parents did not give them a weekly allowance. They were also unhappy with being spanked because their friends told them their parents did not spank them when they misbehaved.
    The school principal, however, had opinions of her own about the girls and the Bodnariu family which she conveyed to Barnevernet in no timid terms. She knows the family because they live in the same neighborhood. The girls were a handful. Vivacious, bright, full of life and extremely extrovert for their age, they were also very expressive, maybe too much at times. Teachers complained that the girls were rowdy, strong willed, talked a lot in class without raising their hands or asking for permission to speak, or talked over other kids. Occasionally, they became so boisterous that the teachers were exasperated and complained to the school master to have reached their wits’ end. At times, the teachers doubted the girls’ credibility, believing they told, like all children do, white lies from time to time to avoid being punished. One of the girls told the school master that the family „is a very Christian family, especially the maternal grandmother is very Christian, and has a very strong faith and view that God punishes sin. The entire family shares these views, including all of their uncles and aunts.” It is unclear from the record whether this conversation was invited by the school master or the girl volunteered this detail. I am inclined to believe that, given the girl’s age, it was invited or obtained by leading questions.

  7. Så langt jeg har skjønt har ikke fylkesnemda konkludert med noe i det hele tatt. Leser i amerikansk media at denne saken gikk for utvidet nemd – 5 nemdsmedlemmer i steden for det meste vanlige 3. Etter den fjerde dage tok Naustdal hintet om at de ikke ville få medhold for omsorgsovertakelse av alle fem barna som de hadde lagt inn i sitt saksfremlegg med høringsutlegninger og vitner fra begge sider. Den femte dagen ble det jobbet fram en avtale mellom foreldrene og barnevernet om hjelpetiltak i hjemmet og at barna skal hjem bare de har fullført skoleåret der de har vært.

    Vanligvis vet ikke barnevern og politi alle svarene før de har tatt foreldrene til avhør og barnevernet har gjennomført sine undersøkelser. Dette er jo i utgangspunktet både en straffesak og barnevernsak – noe som gjorde at barna ikke kunne plasseres i eget nettverk.

    De fleste barnevern – så godt som alle – ville ha tilbakeført barna hvis de var trygg på at foreldrene ikke hadde en oppdragermåte som gjorde at barn tok alvorlig skade av det. Her har Naustdal holdt de lenge – de fleste andre ville ha tilbakeført dem da politiet henla de ?? første handlingene – omtalt i Costea versjonen skrevet i februar. Hvorfor det fortsatt foregår etterforskning fremstår for meg som en gåte.

    Det kan godt være at disse foreldrene og familien i bred kontekst satte denne oppståtte situasjonen inn i en forståelse av forfølgelse av kristne i Norge. Det var denne villfarelsen som gjorde at pinsevenner med god avstand til Norge og mangel på kunnskap om Norge, nordmenn og barnevern slukte rått all negativ og fryktskapende informasjon som ble servert fra familiens hovedkvarter i Chicago og fra kroniske antibarneverner her til lands.

  8. For en idiotisk «barneoppdragelse»; når barna slåss, så straffer ham dem med å slå dem(for å lære dem at de ikke skal slå hverandre?!?)

    Mannen må jo være regelrett dum?
    Det fremkommer også her at det ikke «bare» er «oppdragervold», men også slag grunnet manglende impulskontroll.

    Disse foreldrene trenger TETT oppfølging fremover.
    De som har støttet foreldrene blindt, har ikke visst hva de gjorde.

  13. Dzieci wrocily do rodziny bo byly swiatowe protesty przeciwko barnevernet.Gdyby tych protestow nie bylo , rodzina bylaby rozdzielona na zawsze..

Det er stengt for kommentarer.