Pinsevenn evangelist Emanuel Minos ut mot trosbevegelsens forsoningslære!

En ny og ubibelsk forsoningslære som tilsidesetter Jesu korsdød er i ferd med å trenge inn blant evangeliske kristne. JDS læren som blir forfektet av trosbevegelsen og av flere pinsemenigheter skaper nå stor uro blant konservative pinsevenner.Emanuel Minos, predikant i pinsebevegelsen er blant dem som på det sterkeste advarer mot den nye forsoningslæren. Både Minos og en rekke andre kjente størrelser innenfor pinsebevegelsen og de frie venner frykter at dette kan være en av endetidens mange religiøse villfarelser. Læren om at Jesus døde åndelig ble introdusert til Norge gjennom forkynnelsen til menn som Kenneth E Hagin, Essek William Kenyon og en rekke amerikanske representanter for «Word Of Fait». 

«Jeg tar sterk avstand fra JDS læren ( læren om at Jesus døde åndelig) som tilsidesetter Jesu fullbrakte seiersverk på Golgata,» sier Emanuel Minos i et telefon intervju med Søkelys. Emanuel Minos som er (var) en av Nordens fremste forkynnere av Guds ord fremholder sterkt at det var på korset (gresk Stauro) at Jesus gjorde soning for våre synder. «Vi må merke oss at det var på korset at Jesus sa; «Det er fullbrakt,» (Joh. 19,30) – og forfatteren av Hebreerbrevet understreker sterkt at det var «ved sitt kjød at han banet vei gjennom forhenget,» sier Emanuel Minos og viser til ordene i Hebreerbrevet 10,20.
Evangelist Emanuel Minos syntes at det er ytterst beklagelig at troende kristne nå har begynt å rokke ved forsoningslæren. «Vi må merke oss at Guds Ord om og om igjen understreker at det var ved sitt kjød at Kristus tok på seg våre synder,» sier evangelist Minos alvorlig. «Da Jesus ble korsfestet hang det jo som kjent også to røvere ved siden av ham. Da den ene røveren henvendte seg til Jesus og ba; Husk på meg når du kommer i Ditt rike, svarte Jesus straks; «Sannelig sier jeg deg, i dag skal du være med til paradis! (Luk.23,42) «Jesus gikk ikke til helvete for å sone vår synd der slik som trosbevegelsens bibellærere hevder, men han dro opp til himmelen for å avlevere den nyfrelste røveren der. Deretter dro Jesus ned til dødsriket for å forkynne for de ånder som var i varetekt der,» sier Minos. «Bibelen bruker det greske ordet «proklama» for å fortelle hva Jesus gjorde i dødsriket. Dette betyr bokstavlig at Jesus dro ned til dødsriket for å proklamere sin seier over onde makter der,» sier Minos og viser til ordene fra apostelen Peter;
For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, 1 Pet. 3,19
Emanuel Minos som har vært predikant i pinsebevegelsen i en årrekke syntes at det er skremmende at denne læren også har trengt inn blant troende i hans eget kirkesamfunn. «Jeg ønsker å være blant dem som advarer mot denne læren og jeg ønsker å rope kristenfolket tilbake til Guds Ords sannheter,» avslutter pinseevangelist Emanuel Minos.

Fra arkivet: JDS læren, en forsoningslære fra helvete 

Et av de mest problematiske lærepunktene i fremgangsteologien er forsoningslæren. Denne læren stammer fra E.W. Kenyon (1867-1948) som hadde sin utdannelse fra «Emerson College Of Oratory» i Boston på 1890-tallet. Dette var et college som på denne tiden var dominert av den såkalte «New Thought», av ulike okkulte og metafysiske bevegelser. Kenyon hevdet også å ha lært svært mye av Mary Baker Eddy, grunnleggeren av «Christian Science», og hennes bok «Key to the scriptures». Kenyon har sagt at det eneste «Christian Science» mangler er Jesu blod. Alle hoveddoktrinene i fremgangsteologien har blitt tatt direkte fra Kenyons skrifter. Gjennom Kenyon eksisterer det en historisk forbindelse mellom trosbevegelsen og «New Thought Metaphysics». I boken «Seduction Of Christianity» sier forfatterne at trosbevegelsen er «en vekkelse av New Thought!». For mer informasjon om Hagins plagiering av Kenyon, se boken «A different Gospel», av D.R. McConnell.
I motsetning til evangelisk-luthersk syn om at mennesket i sitt hjerte (indre menneske) er en synder, så lærer fremgangsteologien at den troendes indre menneske (ånden) er totalt syndfri. Før du blir en troende så er du altså åndelig død. Jesus kunne ikke sone synden ved sitt kjøtt og blod, sies det, da dette ikke var Jesu egentlige «jeg», men ved at Jesus selv (hans ånd) måtte dø og kastes ut av treenigheten. På denne måten kunne synden sones, siden synden er en åndelig størrelse. Ved selv å dø åndelig så soner altså Jesus en stedfortredende død for hver og en av oss. Først i oppstandelsen blir Jesus Guds sønn igjen.

Om de troende som har fått del i Kristi oppstandelseskraft (Den Hellige Ånd) sier Kenyon :
-«Den troende er like mye en del av Gud som Jesus var en del av Gud».
(The hidden man, s.207)
-«Vi er like mye en del av Jesus som han og faderen er deler av hverandre».
(The hidden man, s.150)
-«Den troende er like mye en inkarnasjon som Jesus».
(The Father and His family, s.100)

Dette er konsekvensen av forsoningen; nemlig at vi blir syndfrie guder. Fremgangsteologiens forsoningslære flytter fokus fra Jesu fysiske død på korset til en åndelig død og diverse mystiske begivenheter i helvete, der Jesus var i besittelse av satanisk natur. Denne læren fører til store problemer for kristologien og det at Kristus i inkarnasjonen ble kjød. Denne læren om at Jesus fikk Satans natur i sin ånd er helt uten hold i bibelen og i direkte opposisjon til bibelens forsoningsforståelse. Når vi i skriften hører at Jesus «ble gjort til synd for oss», (2.Kor.5,21) så skal det forstås slik at Jesus ble tilregnet vår synd og skyld. Det skal ikke forstås effektivt, slik at Jesus ble kjent skyldig p.g.a. Sin egen synd, sitt eget opprør mot Gud, sin egen gudfravendte/ugudelige natur. For en slik natur hadde Jesus ikke. Hvis Jesus var under Guds vrede for sin egen syndige og sataniske naturs skyld, så forsvinner stedfortredelsen. Følgen blir da en forsoningslære uten soning.
Denne artikkelen vil ta opp hovedtrekkene i denne forføreriske forsoningslæren som i dag spres gjennom fremgangsteologien. Så til et sammendrag av Kenyons forsoningslære, sammenfattet av Hobart Freeman:»Did Jesus die spiritually? – Exposing the JDS Heresy», Faith Publications :
Jesus ble til synd på korset når han gav seg selv til Satan. Han tok til seg Satans onde natur og ble så i naturen ett med anklageren. Jesus ble den oppløftede ormen, når han tok på seg Satans egen diabolske natur. Han var nå et «fortapt» menneske, som ropte «Min Gud, min Gud, hvorfor har du overgitt meg?» Han hadde nå dødd åndelig. Etter sin død førtes hans ånd til helvete, der han ble fengslet med syndens og sykdommens veer og med all Satans ondskap. Helvetes kor av demoner kunne med Djevelen som dirigent synge: «Vi har vunnet, vi har besegret Guds Sønn!» Så fulgte en seiersfest i avgrunnen, ettersom Djevelen nå trodde at han hadde besegret Guds Sønn. Hva han ikke visste var det at Jesus, når han ble til synd og tok på seg Satans onde natur, opptredde som synderes stedfortreder. Det gjorde han gjennom å identifisere seg som fortapt med dem.

Derfor ble han overgitt av Gud, som ikke lenger var hans Far, ettersom Satan nå var hans Herre. Jesus led over all beskrivning i helvete i tre dager, med alle helvetes hærskarer over seg. Så ble han helt plutselig rettferdiggjort. Den allmektige Gud reiste seg fra sin trone i himmelen og ropte : «Det er fullbrakt! Det er nok!» Jesus ble nå født på nytt og igjen gjort levende i ånden. Helvete ble ristet. Jesus ristet av seg syndens, sykdommens og ondskapens byrder. Han gikk fram til Djevelen, grep ham og kastet ham til marken. Så satte Jesus sin fot på ham og tok ifra ham nøklene til døden, dødsriket og graven. Så slo Den Hellige Ånd opp helvetes porter og oppvekte Jesus fra de døde. Siden steg han opp til Faderen og forkynte : «Jeg har betalt prisen og åpnet fengslet».
Det var et pånyttfødt menneske som besegret Satan. Jesus er den førstefødte av de åndelig døde. Altså var det når Jesus ble gjort levende i avgrunnen at også den troende ble gjort levende. Forsamlingen begynte i avgrunnen, når Jesus ble født fra de døde som «den førstefødte» blant mange brødre. (Dette var et kort sammendrag av JDS-Læren til Kenyon. Red. anm.)
Nedenfor følger en samling sitater som belyser hva Kenyon lærer om forsoningen og om Jesu person!

«Når hans kropp ble dødelig, tok den åndelige døden, som er Satans natur, hans ånd i besittelse». (What happened…s.20)
«Hans ånd mottok dette forferdelige, som Adam fikk del av i Edens hage og som skiller menneskene fra Gud». (What happened…s.31)
«Han skulle nå ta del i den åndelige døden, som er den ondes natur». (What happened…s.33)
«Han er åndelig død…Han er blitt hva det står i Joh.3,14…Han har blitt oppløftet som en orm. Orm betyr Satan. Jesus visste at han skulle bli oppløftet, forenet med den onde». (What happened…s.44 f.)
«Han ble ett med Satan i åndelig død for å gjøre oss ett med Gud i åndelig liv». (Identification, s.18)
«Han ble syndbæreren i det øyeblikk som Gud tok våre synder og la dem på hans ånd. Da gjennomgikk hele hans ånd en forandring og han kom inn under den åndelige dødens og Satans makt». (The Father and His family,s.135)
«Når han ble gjort til synd ble Satan hans herre». (What happened…s.47)
«Det er tydelig og klart at hele hæren av demoner holdt Jesus i et fryktelig fangenskap, når de så at de hadde ham i deres makt, helt til ropet lød fra Guds trone, at Jesus hadde oppfylt rettferdighetens krav». (The wonderful name of Jesus, s.8)

Oppsummering :
Sitatene ovenfor taler for seg selv, men viser ettertrykkelig at Kenyons forsoningslære innebærer :
1. At Jesus døde åndelig og at dette innebærer at han fikk Satans natur og ble ett med menneskenes falne natur.
2. At Jesus ble holdt som fange i dødsriket med Satan som Herre og at forsoningslidelsen ble fullbyrdet på denne måten.
3. At forsoningen derfor ikke ble fullbyrdet på korset, men i dødsriket.
4. At Jesus ble født på nytt og at dette innebærer at han fikk tilbake Guds rettferdige natur, som han hadde mistet.
Kenyons forsoningslære har i dag blitt overtatt av mange «trosforkynnere» :

Fra Kenneth E. Hagins bok «Navnet Jesus», har vi hentet følgende fra bokens tredje kapittel, s.25-28 (forenklet sammendrag) :
«En fysisk død ville ikke fjerne våre synder. Jesus smakte åndelig død for alle mennesker. Hans ånd, hans indre menneske, gikk til helvete i vårt sted. Hva er åndelig død? Det er det motsatte av åndelig liv. Åndelig død betyr å ha Satans natur, og de som er åndelig døde har Djevelen til Far, og vil gjøre det Djevelen ønsker. Jesus hadde Djevelens karaktertrekk. Djevelens natur er hat og løgn. Jesus smakte døden – den åndelige døden for ethvert menneske. Jesu ånd ble adskilt fra Gud, og han gikk ned i helvete i vårt sted. Nede i lidelsens fangehus, i selve helvete, oppfylte Jesus rettferdighetens krav på vegne av hver og en av oss, fordi han døde som vår stedfortreder. Gud i himmelen sa: «Det er nok!» Så reiste han Jesus opp!

Hagin innrømmer her å ha hatt Kenyons bok «The wonderful name of Jesus» som kilde. Hagin sier at Kenyons bok er Guds Ord. På side 7 siterer vi : «Jeg anbefaler deg å skaffe deg et eksemplar. Det er en fantastisk bok. Det er åpenbaringskunnskap. Det er Guds Ord». Frank Eidem sier i heftet sitt «Hva forsoningen tilbyr deg», (Livets Ord Forlag) at «Jesus ble gjort til ett med djevelens natur», (s.11). «Han måtte gjøres til ett med djevelens natur, derav slange», (s.12). «Kristus ble kastet ut av guddomens treenige fellesskap», (s.18). «Halleluja, det var i ditt og mitt sted. Han som tilhørte himmelen gikk like til helvete», (s.19). «Han ble gjort syndig og råtten tvers igjennom, gjennomsyret av synd», (s.11). Hensikten med denne undersøkelsen er å avvise myten om at Jesus ikke kunne sone synden ved sin legemlige lidelse og død på korset. Jeg vil også prøve å bevise at Jesus triumferte over djevelen på korset da han ropte : «Det er fullbrakt!»

Fra Arkivet: «Okkult opphav»

Essek William Kenyon (1867-1948), herlighetsteologiens far, skrev mye mens han levde. Og hans bøker er siden blitt lest flittig av Kenneth E. Hagin, Kenneth Copeland, Ulf Ekman og Livets Ord-lærere. Hagins visjoner og bøker er for det meste et plagiat av Kenyons skrifter fra begynnelsen av 1900-tallet. Kenyons bøker er siden dette blitt trykt opp igjen. Man behøver ikke overdrive meget ved å si at den tros-karismatiske bevegelsen i sin helhet er plagiert fra Kenyon. Det har vært reist sak mot Hagin av Kenyons nærmeste, for å få slutt på plagieringen. Kenyon selv har ikke sin bakgrunn i pinsebevegelsen, som han til tider kritiserte sterkt. Han var imot den såkalte «åndsdåpslæren» og at tungetale var et tegn på dette. Kenyon hadde sin utdannelse fra «Emerson College Of Oratory» i Boston på 1890-tallet. Dette var et college som på denne tiden var dominert av den såkalte «New Thought», av ulike okkulte og metafysiske bevegelser. Kenyon hevdet også å ha lært svært mye av Mary Baker Eddy, grunnleggeren av «Christian Science», og hennes bok «Key to the scriptures». Kenyon har sagt at det eneste «Christian Science» mangler er Jesu blod.

Kenyon står for mye okkult i sin teologi, bl.a. At vi er guder og at all sykdom har en åndelig årsak. Sam Whaley, en kjent gjestetaler på Livets Ord i Sverige, sa en gang at han var forundret over at Adam lot seg lure av slangens løfte om at han skulle bli som Gud. Det var han jo allerede! Feilen, påstår Whaley, ligger i det at Adam ikke var klar over at han var en gud. Herlighetsteologene serverer oss den samme løgnen som mormonerne, New Age og Christian Science o.a. Og det er : «Du skal bli som Gud». E.W. Kenyon sier: «Den troende er like mye en del av Gud som Jesus var en del av Gud». (The Hidden man, s.207) «Vi er like mye en del av Jesus som han og faderen er deler av hverandre». (The Hidden man, s.150) «Den troende er like mye en inkarnasjon som Jesus». (The Father and His family, s.100).

De som kaller seg selv for karismatikere står i dag ved et veiskille. Spørsmålet er :»Hvor går veien videre?». Noen mener at herlighetsteologien er veien å gå videre på, mens andre mener at det er det aldeles ikke. Grunnen til at mange velger å ta avstand fra herlighetsteologien i dag, er dens okkulte opphav, og at den nå beskyldes for å forkynne et annet evangelium. Jeg skal nå videre få frem at trosbevegelsen virkelig har okkulte røtter.
Datteren til Kenyon, Ruth Kenyon Houseworth, sier i et intervju, Lynnwood, Wash. Febr. 19, 1982, at :»Alle trosforkynnere har plagiert fra min far!» Hun sier også at hennes far er mannen som egentlig fortjener tittelen «trosbevegelsens far».
I mange tilfeller har Hagin kopiert ord for ord av Kenyon uten å oppgi sin kilde. (Se s.8-12, A different Gospel, McConnell)
Alle hoveddoktrinene til Hagin og Copeland har blitt tatt direkte fra Kenyons skrifter. Gjennom Kenyon eksisterer det en historisk forbindelse mellom trosbevegelsen og «New Thought Metaphysics». I boken «Seduction of Christianity», sier Dave Hunt og McMahon at trosbevegelsen er «en vekkelse av New Thought!»
Kenyon selv var grundig lært i Ralph Waldo Emersons lære og i «New England Transcendentalism», hovedforløperne for New Thought Metaphysics. Denne bakgrunnen var basis for Kenyons filosofi, og avgjørende for hvordan han tolket bibelen. Ern Baxter, en nær venn av Kenyon, sier at Kenyon uten tvil var innfluert av Mary Baker Eddy. Kenyon sa også til ham at det var en hel del som kunne fåes fra læren til Mary Baker Eddy. Baxter var forundret over den merkelige sammenblandingen av kultiske og bibelske tanker i Kenyons teologi. (Baxter, taped correspondance, A different gospel)
I Boston i 1890 deltok Kenyon sammen med Unitarene, en religiøs transcendental gruppe, og ledsaget Minot J. Savage, en av lederne i den Unitariske kirken. Unitarismen er, av evangeliske kristne, sett på som vranglære. De fornekter hoveddoktrinene innen kristendommen, nemlig: «treenigheten, Jesu guddommelighet og hans stedfortredende soning». Det er forunderlig at Kenyon kunne ha så gode forbindelser med en slik gruppe. Charles Emerson, minister i en Unitarisk kirke i Fitchburg, Massachussets, hadde en lære som var en form for kvasi-darwinisme med synet på menneskets religiøse utvikling til å bli guder. På Charles Emerson College (kirke som han selv kalte det) gikk Kenyon!!!
Kenyons synkretisme (religionsblanding) resulterte i en merkelig blanding av evangelisk fundamentalisme og New Thought Metaphysics. La oss ikke glemme Gal.5,9 i denne sammenheng.
Yngre trosforkynnere i dag, som Copeland, Price og Tilton, har radikalisert Kenyons lære videre, spesielt hans lære om velstand (prosperity). De bygger på en såkalt «åpenbaringskunnskap» de hevder å ha fått. Hagin sier også at Den Hellige Ånd ledet ham til å skrive ord for ord likt Kenyon. (Dette siden han ikke vil innrømme sin plagiering og fulle avhengighet av Kenyons skrifter). Det hele minner om Bibelens inspirasjon. (Se pkt.35, s.76, A different gospel).
Heftet «Den troendes autoritet», er det ikke engang Hagin som har skrevet. 75 % er ord for ord plagiert av J.A. MacMillans bok med samme tittel. (s.67-70, A different gospel). Hagin unnskylder seg med å si at Den Hellige Ånd ledet ham til å si de samme ordene som MacMillan sa 35 år tidligere. (Ble siden nødt til å inrømme en viss avhengighet, Dale H. Simmons:Mimmicking MacMillan, s.14)
Hagins følgesvenner leser bibelen gjennom Hagins teologiske «briller». De ser det i bibelen som de er lært opp yil å se, og intet annet. De stoler helt og fullt på Hagins åpenbaringskunnskap som de tror han har fått av Gud. (Les Gal.1,6-9).
Også teologer som Tormod Engelsviken er skeptisk til TB og Kenyons vranglære.
Engelsviken har blant annet kalt herlighetsteologien for «en Satanisk forførelse» i et intervju med Fædrelandsvennen.

Denne saken er sammensatt av tre artikler publisert i Søkelys i 1999