De tolv biskopene i den norske apostat-kirken som bærer navnet den norske kirke vil nå få på plass en liturgi som innebærer at man vil vie homofile og lesbiske par. Dermed er de tolv biskopene i frafallskirken i ferd med å tilrettelegge for det alle ser vil komme til å bli vedtatt under det kommende kirkemøtet i Kristiansand i april. Et samlet norsk bispemøte legger dermed føringen for å ta den norske kirke bort fra klassisk kristendom og inn i vranglærens mørke og det er ikke vanskelig å si seg enig med Dag Ousdal som kommenterer det hele slik: «Skriften er klar på at det finnes to riker; mørkets rike og lysets rike. Disse menneskene tilhører mørkets rike og fremmer Satans vilje. Det gjelder om de har aldri så flotte bispedrakter, for Satan kler seg i en lysengels skikkelse. Da er han farligst. Tenk å spotte Gud så grovt.»
Den norske kirke som nå er i ferd med å bli en «skjøgekirke» i ordets rette forstand legger nå føringene for å få på plass en liturgi for vigsel av homofile og lesbiske par, meldte avisen Dagen. Dermed er kirkens øverste lederskap i ferd med å bli åndelige forførere og vranglærere som skikkelsen Jesabel var på profeten Elias tid. Jesabel var og hennes ånd er ennå virksom blant det religiøse lederskapet i Norge. På Elias tid var Jesabel en kvinne som motstod og bekjempet Guds sanne profetrøster med alle midler og i det nye testamentet finner vi henne bare omtalt en gang, nemlig i Johannes Åpenbaring hvor hun virket i menigheten i Tyatira som fikk høre dette ordet fra Herrens munn: – Men jeg har imot dig at du lar kvinnen Jesabel råde, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. (Åpb 2,20)  Vi står i dag overfor en koppel av biskoper som i det avgjørende spørsmål har valgt å forkaste Herrens ord men som likefullt innrømmer at de er teologisk uenige i om at det er rett å vie homofile men likefullt konkluderer med at å innføre en praksis og kirkelig liturgi som er i direkte konflikt med Guds ords lære  -«at uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestlige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskapet kan gis rom og komme til uttrykk i kirkens praksis. Med andre ord sier biskopene i sin «veiledning» at å velsigne synd ikke er kirkesplittende og man mener med andre ord at mørke og lys nå skal leve side om side i kirkens rom. -Et mindretall i Kirkemøtet ønsker ikke kirkelig vigsel av likekjønnede par fordi det strider mot deres forståelse av ekteskapet. Disse tar likevel til etterretning både Kirkemøtets sammensetning og at slike liturgier derfor vil bli utarbeidet og implementert.

Med andre ord har vi her noen biskoper som er uenige i hva som skjer, men blås i vår samvittighet og blås i vårt bibelsyn, for vi tar til etterretning at kirkemøtet og flertallet av biskopene nå går inn for å velsigne og erklære rett og sant noe Guds ord faktisk omtaler som en styggedom eller vederstyggelighet i Bibelen. Selv mindretallet av biskopene, Agderbispen inkludert signaliserer her at brudd på den universelle kristne kirkes lære gjennom 2000 år samt Skriftens tydelige ord ikke er noe vi skal ta alvorlig og når man leser hva biskopene faktisk her proklamerer, er det ikke vanskelig for et sant Guds barn og gjenkjenne den gamle Slangens utsagn fra Edens hage og syndefallet. «Har Gud virkelig sagt? -var ordene slangen visket Eva i øret og gjennom disse frafallsbiskopene hører vi det samme gamle slange lokkende si: «Hva Gud har sagt, er da ikke så nøye,» og biskoper og kirkemøtet responderer med sitt «amen» og sier «ja, vi er jo folkets kirke og må lytte til folket.

Du har navn av at du lever, men du er død

Jeg er blant de kristne som tror at Den Hellige Ånd taler til sitt folk også i dag gjennom nådegaver, profetord og drømmer og visjoner. Selv om jeg selv ikke står som medlem av den norske kirke, må jeg som mange andre kristne bare erkjenne at Den Norske Kirke har vært en viktig åndelig kraft her i Norge i egenskap av det er det største livssynssamfunnet i Norge. Biskopenes ord har til tider nådd langt i maktens korridorer og spesielt i spørsmålet omkring abort og homofili har den kirkelige stemme blitt gjengitt i sekulær presse og nyhetsmedia. Kirkens åndelige kraft har nok ikke ligget i forkynnelsen av Guds levende ord, men mer i det at man har kunnet pårope seg bred folkelig oppslutning. Selv om et fåtall av kirkens medlemmer er aktive i kirkens virksomhet og vanlige gudstjenester, har likevel kirken hatt åndelig påvirkningskraft i og med at folkekirken har samlet skarer ved tragiske ulykker og hendelser, samt til sin gudstjeneste juleaften. Det budskapet som er til Den Norske kirke er det samme budskapet apostelen Johannes fikk når han skrev sitt «sendebrev» til menigheten i Sardes:  «Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de syv Guds ånder og de syv stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død.  Bli våken, og styrk det annet, som var på vei til å dø! for jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.  Kom derfor i hu hvorledes du har lært og hørt, og ta vare på det og omvend deg! Dersom du da ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite hva stund jeg kommer over deg. Dog har du noen få navn i Sardes som ikke har smittet sine klær, og de skal gå med meg i hvite klær; for de er det verd.  Den som seirer, han skal således bli kledd i hvite klær, og jeg vil ikke utslette hans navn av livsens bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Fader og for hans engler. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! (Åp 3,1-6)

Be for den lille rest

Selv om løpet nå er kjørt for den norske kirke, er det likevel ikke tvil om at det ennå i den norske kirke finnes prester og kirkelige arbeidere som er evangeliske kristne. For disse er situasjonen akkurat nå vanskelig -og for disse må det nå sendes bønner opp til Gud. I og med at kirken allerede har valgt å forkaste Herrens ord og latt folkets røst være det avgjørende, er kirken nå,  -som institusjon og pr definisjon en «apostat-kirke» -et kirkesamfunn som har forkastet Herrens ord, og står dermed i samme posisjon som den israelske kongen Saul gjorde etter at han hadde vendt Guds ord ryggen. Saul var engang Herrens salvede, men fordi han var ulydig og forkastet Herrens ord, var han nå blitt forkastet som konge over Israel. Noe senere skulle nasjonen Israel komme til å erfare det samme, nemlig å bli forkastet av Herren og så gå sin undergang i møte i 721 før Kristus. » Derfor forkastet Herren hele Israels ætt og plaget dem og gav dem i røveres hånd, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn.» (2 Kong 17,20)  Å forkaste Herrens ord og skyve til side det som den kristne kirke har proklamert og lært i 2000 år er ikke noe Gud vil se gjennom fingrene med, fordi den norske kirke nå forfører sine tilhengere inn på et spor som leder til mørke og fortapelse. Mens jeg tidligere ba for den evangeliske rest i kirken, -at Gud ville gi dem glød og styrke til å holde frem sannheten, er min bønn nå, at Gud skal gi dem styrke og mot til å bryte ut av kirken, -og oppfordre hjorden til å følge i samme fotspor. Som bibelske kristne kan vi ikke nedbe Guds velsignelse over kirken, men vi kan be om at Gud i sin nåde sender en siste vekkelse til kirken, ar kirken vender om, at det kommer en ny reformasjon og at Gud sender en ny Marin Luther som kaller Guds folk i kirken til oppbrudd og utmeldelse. En utmeldelse fra frafallskirken kan gjøres via denne nettsiden: https://www.utmelding.no/ eller man kan gjøre det på den gamle måten via skjemaene du kan finne her

Åp 18,4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager!