TV 2 rapporter Fredrik Græsvik fikk i sommer hard medfart både her på Søkelys og i ulike debattspalter på grunn av det mange mente var en ensidig og Israel-fiendtlig og dermed lite objektiv dekning av konflikten. En konflikt som virker like fastlåst selv måneder etter at krigen er slutt

En rekke medier, deriblant også Søkelys hevdet i noen av våre omtaler av sommerens krig mellom Israel og Hamas at Fredrik Græsvik i TV var «Israel-fiendtlig» og gav en skjev dekning av konflikten. Søkelys vil beklage at vi brukte uttrykket «anti-israelsk» eller «Israel-fiendtlig» om Græsvik samtidig som vi fastholder vår rett til å mene at en rekke media, deriblant også TV 2 -slik vi anså det -til tider gav et bilde av konflikten som lett kunne oppleves som lite balansert. Fredrik Græsvik (foto You Tube) som selv har dekket mer enn tredve konflikter rundt om i verden opplever at det kun er i forhold til Israel-Palestina konflikten at han angivelig synker ned til et tarvelig nivå i følge noen. 

Sommerens krig mellom Israel og Hamas utløste sterke følelser blant kristne som ikkekristne også her i Norge. Frontene her hjemme var og forblir steile samtidig som konflikten på tross av den snart fem måneder gamle våpenhvilen, ennå er like fastlåst. I Gaza må folk ennå betale prisen i form av utbombede ruiner og andre ettervirkninger etter sommerens konflikt. Fredrik Græsvik som har dekket mer enn tredve konflikter har jobbet i TV 2s utenriksavdeling siden 1994. Han har tidligere jobbet i NRK Radio og var i ett år informasjonsoffiser for den norske FN-styrken i Libanon (UNIFIL) Han er utdannet statsviter og journalist og som rapporter med en utfordrende jobb, har han blitt kastet inn i en rekke blodige konflikter som det norske folks øyne og øre flere steder i verden.

Sommerens tragedie på Gazastripen og den hjemlige krigen i Norge

Sommerens krig ble som kjent utløst av en rekke omstendigheter hvor drapene på de tre jødiske tenåringene ble det som utløste den 50 dager lange krigen. For Græsvik ble denne krigen introen til en hjemlig krig med harde ord som både såret og inneholdt både dulgte og tydelige trusler om hva som ville skje han og hans nærmeste. » Noen begynte å spre meldinger om at jeg var anti-israelsk i dekningen. Når det først festet seg i enkelte miljøer, var det vanskelig å komme unna,» forklarer TV 2 journalisten og legger til: «Kritikken i Sommer kom haglende voldsomt, og det gjorde vondt. Spesielt fordi ikke en eneste av de rundt 2000 klagene inneholdt en faktisk feil (det ville jeg umiddelbart beklaget), men i hovedsak gikk på meg som person – at jeg var et dårlig menneske og en elendig journalist. En rekke kom også med alt fra dulgte til tydelige trusler om hva som ville skje med meg og mine nærmeste,» sier Græsvik og legger til: » For meg er det viktig at de som sender sin eder og galle slik de gjorde i sommer bør tenke på at i andre enden sitter et menneske av kjøtt og blod – og med følelser. Det kan gjøre utrolig vondt å bli utsatt for den type massesugerende hat og mobbekampanje som jeg opplevde,» sier Græsvik i sin mail til Søkelys.

En vanskelig konflikt å dekke

Sommerens krig som førte til mer enn 70 døde på Israelsk side og nærmere 2200 på
palestinsk side hvorav ca 60 prosent var sivile (tallet er omstridt) skapte sterke følelser blant kristne i Norge og Søkelys har spurt Græsvik hva han vil si til de som mener at han er anti-israelsk: «Når jeg er i Gaza, rapporterer jeg om lidelsene der.  Min reportasje må
ikke sees som en enkeltstående reportasje. Den er en del av en nyhetssending og en nyhetsdekning som over tid skal forsøke å gi et balansert bilde. Når jeg lager en reportasje fra Gazastripen (skjermbilde fra You Tube) som forklarer om en families lidelse, så er det ikke i samme reportasje Israel vil få komme til orde, eller den andre siden vil bli vist. Det kan være i reportasjen før eller etter. Slik dekker vi alle konflikter, og med unntak av konflikter der Israel er en part, er det svært sjeldent noen har problemer med dette. Jeg kom ikke med en eneste Israel-fiendtlig uttalelse i sommer. Det er ikke min oppgave,»  skriver Græsvik og legger til: «Men jeg videreformidler Israel-fiendtlige utspill fra Hamas og andre. Slik jeg videreformidler Hamas-fiendtlige utspill fra Israel når jeg rapporterer fra den siden av konflikten.

-Noen ganger er vi flere team ute, det vil si at et team dekker konflikten fra Israel og ett fra Gaza. Min oppgave vil da ofte være fra Gaza fordi dette er det mest utfordrende området å jobbe i, og jeg har mest erfaring. Igjen – det er altså slik at mine reportasjer er en del av TV 2s dekning, og at det er redaksjonen hjemme sin oppgave å sørge for en balansert dekning. Derfor blir det meningsløst å angripe en journalist for ubalansert dekning. Vi lager sendinger for at de skal sees i helhet. Hvis det er slik at TV 2s totale dekning er for dårlig, er jeg en del av dette, og får tåle kritikk på linje med mine andre kolleger. Noen klager på at vi lar Hamas snakke. Det er slik det er. I alle konflikter søker vi å få begge parters syn. Det er viktig å høre argumentasjonen til palestinerne så vel som israelerne. (foto Wikipedia)

Størst lidelser på Gazastripen

-Når dette er sagt er det ingen tvil om at lidelsene var størst på Gazastripen. Ikke i Israel. Tørre fakta viser det. Dette skyldes en rekke ting. Som bedre varslings- og forsvarssystem i Israel, og svært ineffektive våpen på palestinsk side. Det er vel ingen som er i tvil om at Hamas ville rammet Israel hardere hvis de hadde hatt midler til det. Men, lidelsene var størst på palestinsk side. En balansert dekning betyr ikke at vi skal balansere lidelsene, slik noen mener,» sier Grræsvik videre. «Så er det referansene. Noen mener at Israel ikke okkuperer Vestbredden og Gaza, men at de er gitt dette landet av
Gud. Fordi jeg ikke jobber i et medie som skal forfekte bestemte syn, forholder jeg meg til folkeretten og i har FN-avgjørelser som en slags rettesnor for hvordan jeg rapporterer. Derfor vil jeg bruke uttrykk som israelsk-okkupert Vestbredden. FN har også erklært at Israel okkuperer Gaza pga blokkaden, men der forsøker jeg etter beste evne å forklare realitetene som ved å si dette innesperrede området (ja har gjentatte ganger understreket at de som ble sperret inne og bombet også ble sperret inne av Egypt).
Når jeg står foran et smadret barn på likhuset i Gaza, vet jeg at det er en rekke omstendigheter som har ført til at det lille barnets hode er knust, og at det er flere medskyldige i at dette har skjedd. Noen av de som har kritisert meg hevder at Israel ikke kan klandres for dette. For meg er det uforståelig. Som sagt, flere kan klandres, men de som faktisk slipper bombene over boligområder har selvfølgelig skyld i det som skjer. I likhet med at Hamas må bære skylden for de skadene rakettene påfører israelske sivile.

Har et kristent livssyn

Mange kristne var i sommer svært aktive i ulike debattforum på grunn av din dekning av konflikten på Gazastripen. Hva vil du si til disse som både oppfattet og omtalte deg som anti-israelsk? -Personlig har jeg ikke lagt skjul på at jeg har et kristent livssyn, og at dette preger også rapporteringen. Husk! Det er mennesker som rapporterer. Da vil følelser bli en del av reportasjene. I nesten hver enkeltreportasje man lager, tar man subjektive valg. Men det er den totale dekningen gjennom en sending og videre over tid som må måles. -Kritikken i Sommer kom haglende voldsomt, og det gjorde vondt. Spesielt fordi ikke en eneste av de rundt 2000 klagene inneholdt en faktisk feil (det ville jeg umiddelbart beklaget), men i hovedsak gikk på meg som person – at jeg var et dårlig menneske og en elendig journalist, sier Græsvik som tilhører den gren av massemedia som må omtales som Fake News media. En rekke kom også med alt fra dulgte til tydelige trusler om hva som ville skje med meg og mine nærmeste. Noe av det verste var likevel at når Gazakrigen var over, var det skapt et inntrykk av at jeg var en dårlig journalist fordi det var gjentatt så mange ganger. Men det er jo slik at en løgn blir ikke sannere jo flere ganger den gjentas.

Angrer på at han ble lokket ut i en debatt mens krigen pågikk

«-Men det aller verste, og det jeg virkelig angrer på, er at jeg lot meg lokke ut i en debatt om min dekning mens krigen pågikk og barn ble drept. Enkelte tabloidaviser brukte mer plass på å fortelle om at jeg var lei meg enn at mennesker mistet sine nærmeste. Det ble feil. Min lærdom er å prøve å la mer prelle av, og å vente med debatten til etter at kampene er over. -Jeg har dekket over tredve konflikter. Det er kun når Israel er involvert jeg synker ned til et tarvelig nivå i følge noen. Ellers er det mest skryt,» skriver Græsvik som legger til  dette. -For meg er det viktig at de som sender sin eder og galle slik de gjorde i sommer bør tenke på at i andre enden sitter et menneske av kjøtt og blod – og med følelser. Det kan gjøre utrolig vondt å bli utsatt for den type massesugerende hat og mobbekampanje som jeg opplevde i sommer. Ta meg i en faktafeil – og jeg skal rødmende beklage. For øvrig la meg være i fred:)

Søkelys mener: En vanskelig konflikt med sterke følelser
I et demokrati må det være lov og mene noe også om medias dekning av ulike saker. Verken TV 2 eller NRKs dekning av en sak kan være hevet over debatt og saklig kritikk. Imidlertid hører ikke trusler, sjikane eller mobbing med i dette bildet, og heller ikke nattlige oppringninger med trusler om evig fortapelse eller svovel og ild. Slikt hører ikke hjemme i et moderne samfunn og vi beklager sterkt at Græsvik eller andre som har dekket Gazakonflikten har måttet oppleve slikt. Alle bør være åpne for debatt, kritikk og kritiske spørsmål, -men skjulte eller direkte trusler er ikke noe som hører hjemme i debatten om dette vanskelige tema. Menneskeliv går tapt på begge sider i konflikten og tapet og savnet etter avdøde familiemedlemmer føles like tungt enten det er snakk om en palestinsk mor eller en jødisk mor. Drapet på den palestinske tenåringen Mohammed Abu Khdeir som ble brent til døde som en hevnakt av jødiske tenåringer i sommer. Drapet på denne tenåringen fremkalte nøyaktig den samme sorgreaksjon i et palestinsk morshjerte som drapet på den 16 år gamle Daniel Wiplich utløste i et jødisk morshjerte da Hamas skjøt en panserbrytende rakett mot en israelsk skolebuss i april 2011. Begge drap er like meningsløse og begge drap skaper samme tårer og sorg hos de sønderknuste familier som nå bare har en grav å gå til.

Av Kjell Andersen