Matteus 7,14 anno 2016:  Men høy er den port og bred er den vei som fører til livet, og mange er de som finner den.»  Det måtte komme.  New Chapel Unitarian frie kristne menighet tilbyr nå transkjønnede dåp i Jesu navn. Den apostat-kristne kirken har sagt seg enige i å døpe transkjønnede personer, og på den måten ta dem inn i den kristne tro ved at de ved denne offentlige handlingen demonstrerer at de har dødd sammen med Kristus og har blitt reist opp med ham. Dette er blitt besluttet av det religiøse trossamfunnets generalforsamling. (foto illustrasjon) Det ser ut som om sjelisk medfølelse nå fører an i stedet for åndelig dømmekraft. I følge BBC skal kirkens lovsangsleder ha hatt medfølelse med en familie som hadde et transkjønnet barn som var blitt utstøtt av mainstream-kirkene. Jeg syntes også synd på familien, men av helt andre grunner, » Jeg tror kirkene skal ønske transkjønnede velkommen som de er, vise dem Guds ord og la dem erfare Guds Ånd og be for dem.  Det er på ingen måte å hjelpe dem å akseptere deres syndige livsstil, uansett hva slags kjønnslig identitet de måtte ha, og det er nettopp det vanndåpen gjør,  skriver Jennifer LeClaire i sin spalte «Watchman på Wall (illustrasjonsfoto)

Nok en gang får vi nå stadfestet hvilken vei det går med den etablerte kirke. Vi ser stadige nye skritt blir tatt på frafallets vei, bort fra Guds ord og fra den bibelske lære. Vi lever nå i en tid hvor kristendommen er i ferd med å bli «gjenfødt» til en helt ny religion som er fremmedgjort for det bibelske budskapet, som har forkastet begreper som rett og galt, synd kontra rettferd, -og alt er i ferd med å bli en kraftløs, bibelfjern religiøs suppe som ikke er det ene ei heller det andre. Kristendommen anno 2016 slik den nå blir fremstilt av stadig flere kirkesamfunn, inklusiv vår egen norske kirke, har uten tvil gjennomgått store forandringer de siste 30 år. I disse dager pågår det nå en intens strid rundt forbi i mange lokale menigheter i den norske kirke. Spørsmålet om likekjønnede ekteskap rir nå mange lokale menigheter som en mare og mange oppfatter at spørsmålet er dypt splittende. Hittil har frimenigheter i Norge vært svært lite opptatt av denne problematikken og det kan se ut som få frimenigheter og lokale frikirkepastorer har tenkt særlig mye på hva slags konsekvenser den norske kirkes frafall får for samarbeidet mellom dem og lokale kirker og prester som praktiserer vielser av homofile «ektepar». Den evangelisk lutherske frikirke som ofte har felles gudstjenester med den norske kirke har hittil ikke sendt ut noen som helst form for signaler om at den norske kirkes frafall, vil få konsekvenser for slike samarbeid. Ei heller er det foreløpig noe som tyder på homoekteskap vil affektere fellesmøter og lignende religiøse aktiviteter de arrangerer sammen med kirken. Som kjent skal kirkemøtet i april ha denne saken oppe til behandling og det er da ventet at den norske kirke vil åpne for full aksept av såkalte likekjønnede ekteskap. Man kommer samtidig til å fastslå at det er plass til to syn side om side i den norske kirke. Etter at dette har gått seg til er det grunn til å vente at problematikken med likekjønnede ekteskap vil begynne å banke på dørene til frikirker og frie menigheter. Dersom en skanse først faller -er det grunn til å frykte en dominoeffekt i andre etablerte trossamfunn som har valgt å være utydelige i etiske spørsmål.

Les hele Jennifer LeClaire kommentar omkring det faktum at en av frafallskirkene nå tilbyr dåp i Jesu navn til transkjønnede her