I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud..

Sammen med læren om treenigheten, (trinitetsdogmet) er undervisningen om inkarnasjonen (incarnatio) -Jese mennesketilblivelse -en av de bibelske bekjennelser som er blitt mest utsatt for angrep, polemikk og mistolkninger. Oldtidens kjetterske idémylder ble møtt av henholdsvis den apostoliske trosbekjennelsen Apostolicum (med sin moderform fra 100 tallet, dens videre utforming i det 2. århundret, og med en bekjennelsesform lik dagens fra ca. år 400 ) -den nikanske trosbekjennelsen Nikenum (forfattet år 325 og revidert 381) -og den athanasiske trosbekjennelsen Athanasium (fra ca. år 550) I disse credo bekjennes både den historiske Jesus fra Nasaret og Guds Sønn av evighet som èn og samme person,» skriver Jan Egil Hafsahl i denne artikkelen om et av den kristne menighets mest sentrale dogmer. Jan Egil Hafsahl er forstander for den frittstående menigheten Pilgrimsfolket som praktiserer en fellesskapstanke utfra mønsteret i det nytestamentlige skriftet Apostlenes gjerninger.

«…èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn og født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen; ved hvem alt er skapt; som for oss mennesker og til vår frelse steg ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd ble kjød av jomfru Maria, og ble menneske..(Nikenum år 325) 

Ordet ble kjød

Bibelens undervisning om Gud-mennesket Jesus Kristus (Deus incarnatus) er absolutt og Guds evangelium er evangeliet «..om hans Sønn, kommet som menneske av Davids ætt, ved hellighets ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde..» (Romerbrevet 1,3-4)

Vår «sunne fornuft» maner til protest mot en slik framstilling: Gud-Mennesket. Tankene rundt Guds «menneskevorden» er troens absolutte grunn og forutsetning for forsoningen,  Gudemennesket på Golgata -og har sin legitimitet ikke i et menneskelig tankespinn, men i Guds Ord. «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet – en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far – full av nåde og sannhet. (Joh 1,14)  «Jesus ble menneske…» heter det i Gunnes oversettelse. Uttrykket «ble»  (egèneto -av verbet gìnomai -fødes, bli til fremkomme, skje) peker ikke bare fremover, men vitner også om forgangenhet; Jesu «pre-eksistens» «.. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud (…) og Ordet ble kjød.» (Joh 1,12-14)

«Termen «kjød» hos Johannes uttrykker ikke bare «legeme», men «menneske», menneske som individ og slektsvesen, menneske med kropp og sjel, ikke partielt, men menneske i sin totalitet (homoperfectus) sa Tertullian ca år 200. Kjød betyr altså i bokstavelig mening «manndomsannammelse» , inngang i menneskets «legemlig-sjelelige» natur. Skriften taler om: A) Hans legeme (Joh 2,21) B) Hans sjel (Joh 12,27) C) Hans ånd (Lukas 23,46) og D) Hans føtter (Luk 7,46) E) Hans ben (Joh 19,33) og F) hans hender (Matt 19,13)  Skriften utelater heller ikke hans grunnleggende menneskelige behov og følelser og forteller at Jesus A)  Hungrer (Matt 4,2 og 21,18) B) Tørst (Joh 4,7 og 19,28) C) Tretthet (Joh 4,6) D) Angst og bedrøvelse (Matt 26,37) og E) Sorg og tårer (Joh 11,6)

Slik bibelen understreker Jesu enhet med Faderen (Joh 1,1-2; 12,45; 14,9) understreker den i inkarnasjonen enhet med «brødrene»:  «Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre» (Hebr. 2,11) «Eftersom da barna har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri,» (Hebr 2,14)

I menneskelig lignelse

Bibelen sier at Jesus «var i Guds skikkelse» og «kom i menneskers lignelse»: «…han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,  men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske,  (Fil 2,6-8) Uttrykket «i menneskers lignelse» (en homoìomati anthròpòn) har forårsaket de mest spektakulære fortolkninger. Noen har lest ordet «lignelse» som «øyensynlig», «fiktiv», «innbilt» eller «kvasi.» Det er ikke ordets betydning eller bibelens lære. «I menneskers lignelse» er ikke et uttrykk for en tilsynelatende manndom. Ordet «homoìama» -lignelse -betyr «noe som blir gjort lik,» en ikledelse av menneskelig gestalt.  Når Romerbrevet 8,3 sier at Guds Sønn kom «i syndig kjøds lignelse»  sier Paulus ikke at Jesus bar synd i sitt kjød, men at han i alle stykker ble sine brødre lik, «dog uten synd», presiserer Hebreerbrevets forfatter. (Hebr 4,15)

Å gi avkall

Den såkalte «kenoslæren» hevder at Jesus i inkarnasjonen gav avkall på sin guddom. Verbet «kenòo» betyr riktignok «å gi avkall på», «tømme» eller «utblotte». Kristus er dog ingen omskapt Gud, og inkarnasjonen er ingen metamorfose. Kristus er sann Gud og sant menneske. I inkarnasjonen legger han bort sin guddoms herlighet -og det er den han beder Faderen om ved avslutningen av sitt jordeliv. «..og nu, herliggjør du meg, Fader, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden var til!»  (Joh 17,5)

Den historiske rammen

Den historiske rammen rundt inkarnasjonen er veldokumenterte data. Jesus ble født i Betlehem, Davids by, i den tid da Augustus var keiser i det romerske imperiet – i den tid da Kvinirius var konge i Palestina (Luk 2,1-2 Mat, 2,1) Fra et frelseshistorisk synspunkt, heter det kort og godt: «da tidens fylde kom», da tiden var inne. «..men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,» (Gal 4,4)

Jomfrufødsel 

«Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel (som betyr Gud med oss;)  (Jes 7,14 )og videre » Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd» (Matt 1,18)  «Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? 35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høiestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. (Luk 1,34-35) Ordet almà (hebr) og «parthènos»  (gresk) som i 1930 oversettelsen er gjengitt med «jomfru» (Jes 7,14 og Matt 1,23) kan også bety ung pike. Sett i kontekst eller sammenheng med bibelens øvrige dokumentasjon av hendelsene rundt inkarnasjonen, kan det neppe herske noen tvil om at ordet «jomfru» er det mest adekvate og konsise.  Allerede på fallets dag (syndefallet) gir Gud løfter om en kommende frelser som skal knuse slangens hode: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode,…». (1 Mos 3,15 )  -Ordet «ætt» (hebraisk Zarà» betyr også «sæd», «avkom,» «slekt» og etterkommere. Betoningen på «hennes ætt» er en klar indikasjon på den jomfrufødsel som skulle skje årtusener senere. (da Jesus ble til i Marias morsliv)

To naturer

Uttrykkene «fruktsommelig ved Ånden» (Matt 1,18) og «født av en kvinne» (Gal 4,4) understreker Jesu guddommelige og menneskelige opphav; Han er Gud og menneske -2 distinkte naturer i fullkommen harmoni. Troen på inkarnasjonen er fundamental og autorativ -og en klar indikator på hvor vår bekjennelse står i lys av sannheten: «På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud; 3 og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nu i verden. (1 Joh 4,2-3 )

Jan Egil Hafsahl er forstander for menigheten Pilgrimsfolket som har hovedbase på  Dal nord for Oslo. Menigheten ble til høsten 1975 og praktiserer en fellesskapside basert på tankene i Apostlenes gjerninger. Menigheten er selvstendig og fri og mottar ikke noen form for statsstøtte. Forsamlingen driver hjemmeundervisning av sine barn og driver et selvstendig firma samt et bok antikvariat som finansierer menighetens drift og misjonsprosjekt i Romania. Menigheten utgir også bladet Pilgrimen som sendes ut gratis til interesserte. Menighetens nettside kan besøkes her  Hafsahls bok omkring temaet inkarnasjonen «Gud-Mennesket» kan bestilles via post@pilgrimsfolket.no. Pris kr 30 pluss porto

Artikkelen er forfattet av forstander Jan Egil Hafsahl i Pilgrimsfolket og stod opprinnelig på trykk i Pilgrimen nr 4. 2014

I ettertid er det kommet frem uheldige opplysninger omkring Jan Egil Hafsahl som er dømt for overgrep mot en kvinne og anklaget for flere lignende forhold. Menigheten er nå oppløst, Hafsahl har måttet trekke seg og er idømt nærmere to års fengsel for seksuelle overgrep.