«I denne tiden går Gud frem i verden både med sin straffedom og med sitt nådetilbud.
I Dagen 16. april tar Jarle Haugland kraftig avstand fra Visjon Norges teologi og profil, blant annet fordi han mener at de formidler et ubibelsk gudsbilde der «vi møter troen på en Gud som straffer mennesker og familier på grunn av deres handlinger». Dette mener han er i strid med 2.Kor 5:19 hvor det står: «For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger,» skriver prest Nils Borge Teigen i et innlegg

Av dette trekker han følgende slutning: «Én gang for alle er verdens synd sonet – så Gud går ikke rundt og straffer kongehus, enkeltpersoner eller samfunn på grunn av deres moralske valg.»

Det er en herlig sannhet at Kristus har sonet verdens synd én gang for alle. Men likevel ser vi at Guds vrede fortsatt er virksom i verden. Herodes ble slått ned fordi han ikke gav Gud æren (Apg. 12:23). Det skal være stor vrede over Israel som folk (Luk 21:23), og sju vredesskåler skal øses ut over jorden (Åp. 15:5–8), og til slutt går de evig fortapt.

Dog, verden har virkelig fått noe nytt i Kristi soningsverk, og det er neimen ikke lite! Vi har fått en mann å søke tilflukt hos for Guds vrede. Og nå forkynnes evangeliet om ham i hele verden.

Dette budskap har vi slett ikke har fortjent å høre. Vi fortjente heller ikke at han skulle gi oss sin egen Sønn. Her har ikke Gud handlet med oss etter våre gjerninger, men etter sin store kjærlighet som han elsket oss med mens vi ennå var hans fiender (1.Joh 4:10).

Jeg tror at nøkkelen til å forstå ordet om at han ikke tilregner verden dens overtredelser, ligger her. For å tilregne betyr at man regner med noe eller tenker på noen som et eller annet, og da handler man også med dem etter det.

Når Herren kommer på den ytterste dag, skal han regne med verdens synder og tenke på disse menneskene som syndere som skal få sin fortjente straff.

Men i dag kommer han ikke med dom, men med ubetinget frelse og sier:

«Vend tilbake Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke senke mitt åsyn i vrede mot dere, for jeg er miskunnelig, sier Herren. Jeg vil ikke holde fast ved min vrede evindelig. Bare erkjenn din misgjerning at du er falt fra Herren din Gud.» (Jer 3:12).

Slik viser Guds «ikke-tilregning» mot verden seg i praksis i evangeliets forkynnelse, det som 2.Kor 5 kaller forlikelsens tjeneste.

Verden ligger i mørke. Men midt i dette mørket stråler et lys i Jesu åpne og utstrakte armer. Guds barn er omfavnet av disse armene og blir derfor befridd fra vreden (Rom 5:9). De må nok også smake døden og dens krefter her i verden, men det blir for dem til seier og velsignelse gjennom hans oppstandelseskraft. Verden er under loven. Guds barn er under nåden og strekker Kristi nåderike hender mot verden.

Profeten Joel forkynner stor trengsel og store straffedommer over verden i de siste tider. Men midt i dette uværet lyder ropet: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Joel 3:5).

Så i denne tiden går Gud frem i verden både med sin straffedom og med sitt nådetilbud, med sin lov og med sitt evangelium. Ja, egentlig holder han mye av sin vrede tilbake for at evangeliet skal nå til flere.

Dessuten blir vreden dempet av de gudfryktiges bønn og tilstedeværelse.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg støtter Visjon Norge og det omtalte programmet, men fordi jeg mener at noe av kritikken bygger på feil premisser. Jeg vil heller ikke koble sammen synder og ulykker som ikke har noen synlig forbindelse med hverandre.

Også de hellige rammes av slikt uten at de har gjort noe galt. Men Gud vil bruke alt dette til noe godt. Han vil kalle verden tilbake til seg og føre sine barn tettere inn til seg ved disse ting.