«Vi lever nå i en tid der relasjonene mellom Øst og Vest nesten er på et historisk lavmål. Det er nå nesten like spent som det var på 1960  og 1970 tallet under det som historisk blir omtalt som den «kalde krigen». I Øst rådde kommunisme og gudløshet og Sovjets mektige leder var Leonid Bresjev, en svoren kommunist og motstander av vestlige verdier som demokrati og religionsfrihet. I 1968 var situasjonen spesielt dramatisk og i  Tsjekkoslovakia var det vokst frem en politisk leder som hadde mål å gi sosialismen «et menneskelig ansikt». Hele verden fulgte spent med på situasjonen i Tsjekkoslovakia de dramatiske dagene i august da militære styrker fra Sovjetunionen og andre land i Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia. Derimot, det vi da ikke viste og som raskt ble hemmeligstemplet var det faktum at Russiske styrker den 7 juni 1968 rullet frem mot norskegrensen -med ordren «Gå inn i Norge»

Vi lever igjen i spente tider, I USA har vi en ny president som skaper usikkerhet og i det
østlige Europa har vi militær konflikt mellom Russland og Vesten i det østlige Ukraina. I mer enn tre år har pro-russiske separatister og ukrainske regjeringsstyrker utkjempet en blodig krig som har krevd 10 000 menneskeliv og skapt fattigdom og nød i landet.  I Øst-Europa frykter flere av de tidligere Sovjet-statene, deriblant Latvia, Litauen, Polen og Estland -at Russland og Vladimir Putin vil forsøke å hente tilbake landområder de mistet etter kommunismens sammenbrudd, og her i nord frykter både Norge og Sverige et langt mer aggressivt Russland. I 1968 var verdens øyne vendt mot det som skjedde i Tsjekkoslovakia, mens få her i Norge var klar over at sommeren 1968 kunne ha blitt svært dramatisk for Norge.Forsvaret har frem til i dag (desember 1999) hemmeligholdt alt materiale om junidagene i  1968. Pensjonert major Tor Kristoffersen i Sør-Varanger arbeider med å gjennomgå gamle arkiver, og like over nyttår skal materialet fra 1968 sendes til Riksarkivet. Tidlig om morgenen den 7. juni 1968 rullet 60-70 stridsvogner av typen T-54 frem mot norskegrensen. 40 kanoner og over 400 andre kjøretøyer deltok også. 100-millimeters kanoner ble rettet mot militære mål i Norge. Soldatene fra Garnisonen i Sør-Varanger, GSV, fikk utlevert skarpe skudd og gjorde seg klar til væpnet konflikt.

De som voktet demningen ved kraftverket i Boris-Gleb, hadde ladet sine 88 mm panservernraketter. Straks stridsvognene krysset grensen, skulle de åpne ild. Sovjetarmeen stanset 30 meter unna. – Vårt oppdrag var å yte sterkest mulig motstand straks grensen ble krenket, sier Arild Hjerde, som da var løytnant og sjef ved Elvenes Grensestasjon. Alle på norsk side visste at en militær konfrontasjon ville bli kort og skjebnesvanger. I over 32 år hadde han tidd stille om de dramatiske dagene i 1968. Alt materiale ble hemmeligstemplet, også de skissene Hjerde tegnet over situasjonen ved Boris Gleb, skrev Aftenposten. Av skissen som Aftenposten offentliggjorde går det frem at  ti stridsvogner hadde tatt oppstilling like ved grensen ved Boris Gleb. En 38 tonns panservogn sank i en myr like ved bebyggelsen og ligger fortsatt der. De norske soldatene fulgte dramaet gjennom kikkerter og noterte vognnumrene. Motorduren økte spenningen.

Hvesset bajonettene
– Situasjonen var svært spent. Ennå i dag setter dette mange følelser i sving hos meg, sier Hjerde, som i 1999 var kontorsjef ved Forsvarets Overkommando i Oslo. Hjerde hadde blant annet ansvaret for observasjonsposten på Skoltefossnakken. – Stridsvognene var 150-200 meter unna. Kanonløpene fulgte våre soldaters bevegelser. Selv når noen gikk på utedoen, hadde de hele tiden skyts rettet mot seg, minnes han. – Soldatene visste hva som foregikk og var forberedt. Flere benyttet ventetiden til å hvesse bajonetter og kniver. I tillegg til håndvåpen var soldatene utstyrt med maskingeværer og mitraljøser. – Det var på hengende håret. Vi var forberedt på å forsvare landet, til tross for en voldsom militær overmakt. Ingen visste hvorfor russerne foretok en slik maktdemonstrasjon, sier Arild Hjerde. Etter fire dramatiske dager trakk stridsvognene seg tilbake, og den norske beredskapen ble opphevet 11. juni. To måneder senere gikk Sovjetunionen inn i Tsjekkoslovakia. I militære kretser har man spekulert på om dramaet i nord ble skapt for å fjerne oppmerksomhet fra det som ble planlagt i sør. Pensjonert major Tor Kristoffersen husker den fortettede spenningen. Han var løytnant og sjef for Sambandsavdelingen mens dramaet pågikk. – Vårt krigshovedkvarter var bemannet, alle gikk i feltantrekk natt som dag. Vi hørte stridsvognlarmen helt til Høybuktmoen, ti kilometer unna, sier han. Den Røde Arme hadde aktivisert hele Petsjenga divisjon, og fikk støtte fra Marineinfanteribrigaden. Soldater fra denne enheten deltok i krigen mot Tsjetsjenia. En rekke steder langs grensen fra Nikel til Grense Jakobselv var det høy og svært synbar militær aktivitet. I tillegg var flere av de militære flyplasser på Kola i alarmberedskap med jagerbombere, troppetransportfly og fallskjermjegere. Hele historien om de dramatiske døgnene kan du lese via NRKs sider

En profeti fra høsten 1967 advarte om det som kunne komme til å skje

Under et møte i en menighet i Trondheim en gang i perioden høsten 1967 – våren 1968 bar en mann fram følgende profeti: -Det er en fiende som planlegger å angripe deres land. Men hvis tilstrekkelig mange mennesker ber. så vil Jeg, – Herren, sette englevakt ved landets grenser som ingen fiendtlig hær kan trenge igjennom». Det hadde kommet lignende profetier i tiden forut — formidlet bl.a. gjennom bladet Hjemmets Venn.  Jeg husker svært godt dette budskapet som kom på dette møtet under min studietid i Trondheim – og jeg merket meg spesielt at Herren ville sette englevakt på grensen – og beskytte landet – hvis tilstrekkelig mange ba. Profetien fikk av en eller annen grunn ikke den oppmerksomhet på den tiden som en skulle vente etter et så alvorlig budskap. Kanskje ikke alle trodde at dette var fra Gud — eller kanskje mange ikke til ville skjønne alvoret? Det ble heller taust og stille omkring saken i tiden etterpå. Jeg prøvde å samle noen kristne venner på min hybel for å be. Men mange var nok ikke fortrolige med fenomener som profetiske budskap – og reagerte med skepsis. Og noen ble kanskje også redde. I ettertid har jeg likevel skjønt at det var mange som ba i forsamlinger og leire rundt omkring i landet på den tiden. For profetien kom sikkert fram flere steder. Litt senere – 21. august 1968 – ble Tsjekkoslovakia invadert – og dette fikk verdens oppmerksomhet. Men vi hørte ikke mer om trusselen mot vårt land. Det ble stille og jeg for min del hørte ikke flere slike profetier angående Norge. Årene gikk og jeg begynte å lurte på om profetien den gang – mest sannsynlig tidlig i 1968 – kunne ha vært feil, dvs. at mannen på det møtet hadde tatt dette fra seg selv. Men så – i 1999 – vel 30 år etter – kom et helsides oppslag i Aftenposten – hemmeligstemplede opplysninger var da blitt frigitt:  (Link til Aftenpostens artikkel)
En sovjetisk avhoppers vitnesbyrd:
En russer som hoppet av fra øst til vest under den kalde krigen hadde vært med på aksjonen ved Boris Gleb. Han var panser-vognfører og kunne bekrefte at de hadde fått ordre om å angripe Norge den gangen. Han sa følgende: ”Det må være mange mennesker som ber i dette landet, for da vi skulle til å krysse grensen så vi svære, høye, engleskikkelser stå ved grensen som stoppet oss. Vi ruset opp motorene, men vi kom ingen vei, beltene bare sto og spant. Og vi snudde og dro tilbake.» Steinar Botten, Lom, pastor i Otta Baptist-menighet beretter følgende: På et bønnemøte i menigheten på Otta kom det inn en mann. Steinar kjente denne mannen godt. Mannen fortalte om episoden i 1968 ved Boris Gleb – og hvordan Gud hadde beskyttet Norge mot invasjon ved å sette en synlig vakt av engler ved grensen som hindret fienden å komme igjennom. Steinar ble veldig interessert i å få mer informasjon om denne guddommelige beskyttelsen av landet i 1968. En venn av ham ringer denne mannen senere, henviser til hans beretning på det møtet og ber om å få vite mer. Mannen sier: «Hva?” – Jeg skjønner ikke hva du mener – ”. ”Jo, jeg mener det som du fortale om på det bønnemøtet – da Gud satte englevakt langs grensen og avverget invasjon”. Mannen sier: «Jeg var da ikke på det møtet» – og han bedyret at han ikke kjente noe til denne historien! Helt åpenbart hadde Gud her sendt en engel til bønnemøtet på Otta – for å fortelle denne historien. Og han lot denne engelen komme i skikkelse lik et menneske – en mann som de kjente – (kanskje fordi de ellers ville blitt skremt av hva han fortalte?) Tekst av Gisle Onsrud

Over hele Europa rustes det nå opp og stadig nye forsyninger av våpen, personell og militære kjøretøy skipes østover mot Russland som alvorlig er bekymret for hva NATO kan finne på. I stedet for å søke nedrustning og fred mellom Øst og Vest er flere våpen og militært personell svaret, og en eventuell russisk reaksjon på NATO opptrappingen vil måtte komme. I klippet som ble sendt på russisk tv vises det store mengder tyske tanks som sendes til Litauen for å utplasseres tett opp til grensene mot Russland. I 1968 da de Sovjetiske styrkene stanset bare 30 meter fra vår grense mot Russland var det svært spent i Europa. I likhet med slik det er i dag, var norske politikere svært bryske mot Russland i sin retorikk og norske aviser kjørte jevnlig anti-russiske oppslag for å fyre opp en anti-russisk stemning i Norge. Den gangen valgte Gud Herren å beskytte Norge ved å plassere sine engler for å vokte våre grenser, men det vil ikke skje neste gang russerne kommer. I 1968 hadde vi ingen lov som tillot kvinner å ta livet av sine egne barn før de ble født, vi var fremdeles gode venner med Israel og verken stat eller kirke ville tillate at to av samme kjønn kunne gifte seg. Kristendom hadde ennå en sentral plass i skole og undervisning. Nå, nesten 50 år senere har progressive krefter, drevet frem av en antikristelig ånd ført Norge ut av Guds velsignelse og beskyttelse, og neste gang russerne setter seg fore å ta Norge, tror jeg ikke at vi skal forvente Guds ekstraordinære beskyttelse, nettopp fordi vi har vendt Ham ryggen og syndet storlig i mot Hans ord og bud.

Stadig militær opprustning og spenning i Øst

På tross av relativt lite mediadekning de siste ukene raser det fremdeles harde kamper mellom pro-russiske separatister og styrker lojale mot president Poroshenko og hans regime i Kiev. I følge ukrainske medier har det vært 49 fiendtlige angrep rettet mot ukrainske regjeringssoldater de siste 24 timene. Den ukrainske regjeringen som krever Krim halvøyen tilbake fra Russland er ikke videre fornøyde med at president Donald Trump uttrykker villighet til å dempe de amerikanske sanksjonene mot Russland. I følge ukrainske medier skal Trump ha uttrykt villighet til å gå med på en avtale som innebærer at Russland kan beholde kontrollen over Krim, noe som irriterer regimet i Kiev voldsomt. «En slik avtale er totalt forkastelig da den belønner russisk aggressivitet -og USA og NATO burde heller øke presset,» sier en ukrainsk tjenestemann. For øyeblikket er situasjonen i Ukraina det største hinder for relasjonene mellom USA og Russland,  -og Kiev vil forsøke å gjøre alt for å forhindre at Ukraina blir glemt. Imidlertid, på tross av rykter om en mulig Donald Trump deal mellom Russland og USA, fortsetter NATO og sende enorme mengder våpen og militære kjøretøy østover og tett opp mot den russiske grense. Dette fører igjen til nyhetsoppslag i russisk media som forteller om styrkeoppbyggingen til NATO i Russlands egen bakgård.

Ukloke norske politikere

Ukloke norske politikere har opp gjennom de siste årene bygd ned det norske forsvaret systematisk. Mens det tidligere var så at nær sagt alle unge norske menn gav et helt år av sitt liv til militærtjenesten, blir bare et fåtall nå kalt inn til tjeneste. Hæren er redusert til ca 5000 mann, våre F16 fly er gamle og utrangerte og våre stridsvogner henger knapt i sammen. Samtidig som våre politikere erkjenner at det norske forsvaret er i krise og nå har tatt grep for å styrke forsvaret, sender norske politikere uheldige signaler østover med å stadige snakke dritt om Russland og fremme alle slags beskyldninger om hva Russland skal stå bak. Som lydige hunder deltar Norge med straffesanksjoner mot Russland på grunn av situasjonen i Ukraina, og disse uvennlige handlinger har selvfølgelig blitt registrert i Moskva, som allerede har planene klare for en militær invasjon av Norge.

Spørsmålet om hvorvidt Russland kommer til å angripe Norge er noe som er omtalt på flere nettsider. Både Toreblogg, Bibelsk Tro, Endetiden blogg og flere andre nettsider både omtaler og drøfter dette alvorlige spørsmålet. De fleste som argumenterer mot disse profetiene begrunner sitt synspunkt enten med at Gud er så god at Han ikke vil la det skje, eller også at Norge er med i NATO og at Russland derfor ikke tør. Opp gjennom de siste månedene har det blitt fremsatt flere konkrete profetier om den kommende russiske invasjonen, som så langt ikke er gått i oppfyllelse. Mange har i bønn til Herren spurt hvorfor drøyer det og svaret er det samme som profeten Jeremias fikk: «Da sa Herren til meg: Du har sett rett; for jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.  Og Herrens ord kom til meg annen gang: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte, og den er vendt hit fra nord. Og Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken slippes løs over alle landets innbyggere. (Jer 1,12-14)

Gud er den som våker over det profetiske ord, men Gud er også den som suverent bestemmer når og Gud er på ingen måte bundet av de tidsrammer vi mennesker har satt. Dog det som må sies med stor sikkerhet denne gang, er at Gud denne gang ikke kommer til å sende sine engler for å beskytte våre grenser. I 1968 hadde vi ikke en lov som tillot at vi tar livet av 15000 barn i mors liv hvert eneste år. Vi var heller ikke like fordømmende overfor Israel og vi aksepterte ikke homofile ekteskap. Nå, snart femti år senere, har vi mer enn 600 000 barnedrap på samvittigheten. Vi er blitt en nasjon som fordømmer og forbanner Israel og vi spotter Gud gjennom vår motbydelige ekteskapslov som tillater at to av samme kjønn gifter seg, Den kjente kristen profeten David Wilkerson skrev i 1973 boka Visjoner. Og i følge Wilkersons profetiske budskap var det to ting ennå holdt igjen før Guds vrede og dom vil falle over en nasjon. Nemlig samfunnets forkastelse og kirkens fordømmelse av homoseksualitet. I sine visjoner så Wilkerson at de to sperrene ble tatt bort. Dette gjaldt da USA, men Ånden sier med tydelige ord at dette også vil gjelde for enhver nasjon som begår samme synd. Den 22 juli 2011 fikk vi alle se hva som skjer når Gud trekker vekk sin velsignelse fra en nasjon, og siden da har vi valgt å bevege oss stadig lengre bort fra Gud og hans bud -og vi er nå blitt en nasjon som har forkastet Gud -slik at også Norge som nasjon er forkastet av Gud. Neste gang Russland bestemmer seg for å invadere Norge, vil engler ikke beskytte våre grenser, fordi vi selv har valgt å forkaste hans beskyttelse. «Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet.  De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord. Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes. (Hos 4,1-3)