Det faller ikke naturlig for mennesker å si «Amen» til Jesus. For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet, og at Han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, og at Han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. – 1 Korinter 15:3‭-‬5 -er innledningen på et innlegg skrevet av Håkon Hovda og publisert på verdidebatt. Innlegget til Hovda berører de to siste oppslag omkring Jeremy Hoffs kontroversielle tale publisert på You Tube
Det er ganske så utrolig at noe som er like sentralt til kristendommen som båten er for fiskeren, kan være så skjøvet ut på sidelinjen og neglisjert som evangeliet er blitt for kirken. Over hele verden forkynnes det i dag fra prekestoler eller scener om alt mulig annet enn selve evangeliet. Det holdes motivasjonstaler og selvhjelpsforedrag. Det snakkes om drømmer og visjoner, om hensikt og om mål. Det snakkes om prinsipper og om lederskap. Om engasjement og om positivitet. Og mange plasser hvor man påstår at man forkynner evangeliet er det et utvannet evangelium i beste fall, ribbet for synd, dom og omvendelse. I verste fall er det er direkte falskt og forvrengt evangelium som presenteres. Hvordan kan det være når Paulus advarer oss om at den som forkynner et annet evangelium enn det vi har fått overrakt ved apostlene (Nt), enten det er engler eller mennesker, ja, om han så enda til er Paulus selv som gjør det; da er han forbannet?

Så hva er evangeliet? I siterte skriftsted, og mange andre steder, så er evangeliet i sin kjerne at Gud i Jesus Kristus, kom til oss, tok på Seg våre synder og sonte og betalte for den skyld vi aldri selv kunne sone eller betale for. Og ved oppstandelsen fra de døde brøt Han en gang for alle syndens makt over våre liv, så hver som vender om til Han og tror, skulle få Hans rettferdighet tilregnet seg, og ens egen skyld og urettferdighet utslettet ved Jesu død og soning. Slik ble vi rettferdiggjort og hellighet framfor Gud så vi skulle få evig liv ved troen på Han, ved Guds nåde. Det er et Guds verk, ikke av menneskelig innsats eller fortjeneste, så Han skulle få all ære.
Veldig mange kristne ville ha problemer med å beskrive dette i sin enkleste form. For ikke å snakke om hvordan dette relaterer til Gt og loven. Jeg tror at 2 av grunnene til at så mange kirker har sluttet å forkynne dette, er:
1. Man forstår ikke at evangeliet ikke bare er for den fortapte. Spørsmålet er: Lever fortsatt vårt gamle menneske etter vi er blitt frelst? Bibelen lærer oss at vi strever med synd også etter vi er blitt et Guds barn. Faktisk sier apostelen Johannes at om vi sier vi ikke har synd, da «bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss.» (1Joh 1.8).
Så kjøttet, vårt gamle jeg, lever fortsatt etter vi er blitt frelst. Hvordan kan vi så håndtere dette? Gjennom gode gjerninger? Mer innsats? Åndelig disiplin som faste og bønn? Nei, det er kun en løsning. Akkurat som den dag vi ble frelst av nåde alene, må vi se til Golgata for hjelp. Vi vender om til Han og stoler på tilgivelse for våre synder basert på hva Jesus har gjort. Og, som Herren selv gjorde, ved den Hellige Ånds kraft og hjelp finner vi styrke til å møte enhver fristelse med Guds Ord, så vi ikke lenger skulle leve som slaver av synden, men heller leve i den frihet som Gud har gitt oss i Kristus. Så synden lever. Det er en kamp, men vi er nå Guds barn og skal søke å bære frukt som er evangeliet verdig.
Ethvert forsøk på å behandle syndenaturen med lov, så som «Tenk positivt», «Gjør slik eller slik», «Forsøk hardere»; det vil lede til at vi sitter enda mer fast i synden. For det eneste Gud, i og ved Sitt Ord har gitt oss som et evig og fast håp, er evangeliet. Ingenting vi gjør kan kjøpe oss fri. Ingenting annet enn Jesu blod. Derfor, all forkynnelse må være grunnet i evangeliet. Alle prinsipper, all innsats, all motivasjon, som ikke er grunnet i friheten i evangeliet, leder mennesker vekk fra Gud og inn i syndens slaveri i en eller annen form.
Under dette punktet faller også det at jeg tror mange kristne i bunn og grunn ikke tror at evangeliet er nok. Det virker for enkelt og tåpelig. Så man jager etter morsomme og følelsesladede historier, dype poeng, store åpenbaringer. Men slik setter vi oss selv i sentrum, og evangeliet i skyggen. Men den som taler for andre, om det er på tomannshånd eller for en forsamling, må alltid søke å sette Jesus i sentrum og seg selv i skyggen. Om den du deler Ordet med kun sitter igjen med evangeliet, da har du gjort en god jobb. Om du kommer hjem etter gudstjenesten og sliter med å finne Jesus og Hans verk i forkynnelsen du akkurat lyttet til, sangene du sang og ellers det som foregikk, da har kirken bommet på det som er essensielt og som Bibelen alene sier har kraft til å forandre våre liv.

2. Evangeliet er en anstøt. Så mange kirker idag er drevet av en visjon som veldig ofte setter agendaen for hva man gjør og hvordan man gjør det. Så man måler hvordan man ligger an i forhold til gitte visjon. I en slik kirke, ofte kaltvisjonsdrevet kirke/menighet, vil man forsøke å forsterke det man tenker drar og lokker mennesker til kirken, mens som det som kan støte folk vekk, vil man ned-tone eller kutte helt ut.
Det er ikke vanskelig å se at en slik kirke raskt vil kunne få en utfordring med tøffe skriftsteder i relasjon til hva som skjer i vårt samfunn. Bibelen lærer oss at evangeliet i seg selv er en anstøt for mennesker. Det faller ikke naturlig for mennesker å si «Amen» til Jesus. Istedet sier Paulus at vi er av naturen fiender av Gud, og det er kun et verk av Gud ved den Hellige Ånd vi blir forliket med Gud ved Jesus (Kol 1.21-22). Å dempe dette budskapet er å vanne ut evangeliet og gjøre det kraftløst.

Vi ønsker alle å se Guds rike gå fram. Vi ønsker å se mennesker bli berørt av Guds kjærlighet og kraft. Men skal vi se det skje, så må vi, som Spurgeon så treffende sa det, slippe løs «løven» som evangeliet er. Du trenger ikke hjelpe den. Du trenger kun å slippe den ut av buret så gjør den jobben.

Først publisert på bloggen Solus Christus. og på verdidebatt

Innlegget er skrevet av Håkon Hovda