”…, og Jesus, hans Sønns blod renser fra all synd.” (1 Joh 1,7) Dette Ordet følger et Guds barn gjennom hele livet. Det går ikke én dag uten at vi har bruk for det. Det taler om det største av alt: å bli renset fra synd Ifølge vår fornuft er det bare en mulighet for at dette 
kan skje. Det er, hvis vi kunne rense oss selv. Den veien blir fulgt av millioner ut over jord. Bak de fremmede religionene ligger menneskers ønske om å forbedre seg selv, slik at de kan bestå for Gud,» -skrev den danske teologen Hans Erik Nissen i noen tanker gjengitt i Bibelsk tro. Hans Erik Nissen som prekte Guds Ord tross sin kreftsykdom gikk hjem til Gud den 27 januar 2016 etter et langt liv i tjeneste for Gud.
Og vi fortsetter fra Bibelsk tro: Alle slike forsøk er dømt til å mislykkes. En annen må handle. Og en annen har gjort det. Guds egen Sønn ble kjød og blod. Han brakte sitt blod som offerblod. Med det sonte han for synden. Derfor har det en rensende kraft.
Jesu blod renser virkelig. Det yter ikke noe tilskudd. Det hjelper ikke bare delvis. Har blodet renset deg, er du fullstendig ren. Det kan være vanskelig å tro når du tenker på hvor fast synden henger ved oss. Men det er sant. Jesu blod gjør deg hvit som snø.
Det er oss blodet renser. Jesus er Frelser for virkelige syndere. Uten å ville det selv, gir vi så lett den tanken råderom at dette gjelder alle andre enn meg. Vi kan forstå at det er nåde for alle de andre, men at det skulle være det for meg, er ubegripelig. Likevel er det deg – nettopp deg – blodet renser!
Til slutt er det tale om all synd. Kanskje tror du at Jesu blod renser fra det aller meste av synden. Men det stemmer ikke. Blodet renser fra all synd. Det er ikke noen synd, og det vil ikke komme noen som blodet ikke kan rense fra. Så stor er blodets kraft.
Da du kom til troen på Lammets blod, førte Gud deg over fra døden til livet. I hans øyne ble du en fullstendig renset synder. Så lenge du blir i troen, er du hvit som snø. Hver dag får du be om at Jesu blod må komme inn over hele ditt liv – inn i alle hjørner og kroker. Da blir du i nåden. På din siste dag får du reise til himmelen med dette Ordet som ditt. Blodet renser fra all synd.
Søkelys publiserte 26 januar et oppslag om den kreftsyke danske teologen som preket om Guds nåde tross sin alvorlige kreftsykdom, og den saken kan leses her
En inderlig vakker tale av Hans Erik Nissen! Takk!
Fint å se og høre ham tale over «Fader Vår»
https://www.youtube.com/watch?v=eOz4HIHezDg
Jeg hørte denne og mange andre av de siste talene av Nissen i vinter, like før han døde.
Jeg ble virkelig grepet av talene hans, og hans alvorlige budskap, som ble formidlet på en mild og kjærlig måte.
Jeg hørte ham på bedehuset i Egersund i 2004, og da var han en svovelpredikant. Det var 99 % «Guds Vrede», «Luther sagde», og 1 % nåde til slutt! Det var skremmende.
Det definitivt ut til at Gud myknet Nissens hjerte de siste årene hans.
Dette innlegget her, og alle talene hans er 100 % fundamentert i Guds Ord.
Det han sto for var ekte, han var særdeles tro mot Ordet, var Gudfryktig og hadde en meget solid teologisk kunnskap og forståelse.
Og han møtte mennesker med kjærlighet og respekt.
Han var det stikk motsatte av de religiøse figurene og klovnene; JKC og Jeremy Hoff!
Veldig fint skrevet.
Dette var gode og trøstene ord. Det er mange kristne som sliter med psykiske problemer., og har vanskelig for å tro frelsen. De trenger å høre et budsskap som gir hvile og ro;dette at Jesu blod renser fra all synd.
http://nll.no/component/content/article?id=16215%3Aart-2002-8-5
Hva er evangeliet?
Av bibellærer Øivind Andersen (1905-1994)
Vi gjengir her et utdrag fra en talekassett hvor bibellærer Øivind Andersen taler over «Hva er evangeliet» ut fra tre avsnitt i 1. Johannes’ brev. Stoffet er gjengitt så korrekt som mulig utfra den muntlige originalen, og tilpasset en skriftlig form.
Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
1Joh 1:1-3
Jeg har ikke skrevet til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og vet at ingen løgn er av sannheten. Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen. La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet han gav oss: det evige liv.
Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.
1Joh 4:1-3
Av alle spørsmål vi kan stille opp, er kanskje det mest aktuelle: «Hva er evangeliet?»
Det er ikke likegyldig hva vi forkynner mennesker. Vi har fått et ganske bestemt budskap fra Gud, og det er der hvor dette budskap blir åpenbart at Gud får virke frelse i menneskets hjerte.
Vi hører hva apostelen Johannes sier og vitner: «Det som var fra begynnelsen.» Det er et merkelig ord etter grunnteksten. Det er i grunnen uoversettelig, fordi «begynnelsen» står uten artikkel og lar seg ikke oversette. Men for å si det kort; det kan også oversettes: «Han som var fra begynnelsen.»
Det står om Jesus og han sier om seg selv: «Jeg er begynnelsen og enden.»
Begynnelsen er Guds evige Sønn, og det er gjennom ham alle ting er blitt til: Det hører vi om i Joh 1:1: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»
Det som vi har fått å forkynne, er det som var fra begynnelsen. Og jeg vil gjerne understreke så sterkt jeg kan, at all åndelig fornyelse er å gå tilbake til begynnelsen! Det gjelder i høy grad i vårt arbeid i dag! Vi trenger fornyelse på mange måter, og det kommer krav om at vi skal føre inn i vårt arbeid både det ene og det andre som er nyttig, – og det blir sagt at vi må jo følge med tiden!
Jeg vil gjerne ha sagt at all åndelig fornyelse ligger i å gå tilbake til utgangspunktet; til det opprinnelige; til det som skaper åndelig liv!
Der ligger fornyelsen for oss personlig i vårt kristenliv. Og der – og ingen andre steder – ligger fornyelsen i vår gjerning! Og der ligger hele hemmeligheten for at Gud skal få bruke oss til å frelse mennesker!
Kommer vi bort fra det som var fra begynnelsen, er vi kommet bort fra Sannheten!
Å føre inn nye ting; å forandre en ting, er ikke det samme som reformasjon! Reformasjon betyr jo også rent språklig: Å forme om igjen – og vel å merke – fra det opprinnelige utgangspunkt; fra begynnelsen. Det var det Luther gjorde. Han kom med Guds ord. Han kom med begynnelsen; og nettopp med Ham som er begynnelsen!
Her har vi det prinsipielle utgangspunkt for svaret på spørsmålet om hva evangeliet er. Evangeliet er ikke hvilken som helst trøstelig tale om Guds nåde. Det kan tales meget om Guds nåde, om syndsforlatelse, syndstilgivelse og syndsbekjennelse uten at det har det ringeste med evangeliet å gjøre.
Jeg kan jo bare henvise til fariseerne. De var spesialister i å tale om syndsbekjennelse og syndsforlatelse. De gikk jo meget langt når det gjaldt å forkynne at Gud tilgav synder; vel å merke for den som bekjente sine synder, – ikke for andre. Men hvis et menneske bekjente sin synd, så fikk han tilgivelse. Da fikk han også samtidig kraft av Gud til å holde loven. Intet menneske kunne holde budene av seg selv, men hvis Gud gav ham kraft, så kunne han det; – slik som fariseeren i templet takket Gud fordi han ikke var som andre mennesker, og han mente det oppriktig når han takket Gud for det!
Dette har ikke noe med evangeliet å gjøre! Og med all sin tale om syndsbekjennelse og syndsforlatelse hadde fariseerne ingen av delene, men var Jesu Kristi fiender.
Det tales mye om dette å bekjenne synd i dag, ofte som en ren psykologisk utløsning: Man bekjenner synd, og man blir lettet!
Du skal få deg en skriftefar og bekjenne synd. Og han skal tilsi deg syndenes forlatelse i Jesu navn, og så er alt i orden! Dette er gammel romersk katolisisme og det har vært praktisert i mange år. Men jeg sier igjen; – dette er ikke evangeliet!
Evangeliet er altså ikke hvilken som helst trøstelig tale om Guds nåde! Jeg glemmer ikke hvilket inntrykk det gjorde på meg da jeg leste hva Rosenius sier: «Utallige er de mennesker som med en eler annen trøst til Guds nåde, er gått inn i den evige fortapelse.»
Evangeliet er heller ikke et hvilket som helst budskap om Jesus! Det5 forkynnes mange slags Jesus: Jesus er Guds trøst; Jesus er Guds lys; Jesus er Guds redskap til å hjelpe oss til frelse. Dette er skritt i riktig retning av det Bibelen sier, men jeg sier igjen; – dette er ikke evangeliet!
Evangeliet er et budskap om en bestemt person: Guds egen Sønn! Det må forkynnes at Gud er menneske i Jesus Kristus; – ikke at Gud har tatt bolig i et menneske. Jesus er ikke et menneske som er et redskap for Gud på en eller annen måte. Det er Gud selv som er menneske, og det er skjedd ved at Ordet ble kjød.
Det står ikke at Ordet ble menneske, men at Ordet ble kjød. Det er sagt helt upersonlig. Ordet påtok seg kjød, som de gamle sa, for å gardere seg mot at vi skulle få en vranglære om Jesu person.
Sannheten om Jesus er den, at den som ser Jesus, ser Gud. Gud er dette mennesket, og dette mennesket er Gud og vårt forhold til Gud er slik som vårt forhold til Jesus Kristus er; – den Jesus som Det nye testamente forkynner oss.
«Den som har sett meg har sett Faderen,» sier Jesus til Filip, og «ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Og det kommer også fram i det vi leste, at den som nekter Sønnen, heller ikke har Faderen.
Det er så mange i dag som nekter Sønnen, og det blir gjort på så mange måter. Man fornekter at Jesus er Gud. En sier ikke åpenlyst at en ikke tror at Jesus er Gud, men en omtolker uttrykkene, den liberale teologi tolker det som et vurderingsuttrykk. «Vi skal tro slik som den første menighet trodde, sier de.» «Det er ikke et spørsmål om hva Jesus var rent historisk, men hva menigheten trodde om ham. Hvordan har den første menighet vurdert ham, og hvilken betydning har Jesus hatt for dem? Og så gjelder det at han får den samme betydning for oss.»
Denne vranglære er forutsagt i Guds ord: «Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.» (2Pet 2:1)
De lurer inn falske lærdommer som fornekter Jesu person og stedfortredergjerning.
Det er ikke likegyldig hvem Jesus er. Det hører med til evangeliet at det blir forkynt hva som står i Apg 4:33: «Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse.» (Apg 4:33a) De forkynte Jesus som en levende frelser!
I Joh 14:21 leser vi: «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»
Bud er her ikke brukt om loven, men om evangeliet; – om det Jesus har sagt om sin person og stedfortredergjerning; altså den som «har det jeg har lagt dere på hjertet».
Ordet holde er ikke det ord som i grunnteksten blir brukt for å oppfylle et bud i loven, men det brukes for å oppbevare verdisaker; – altså «den som tar vare på det som jeg har lagt dere på hjertet, slik som en tar vare på det som representerer en verdi en ikke må miste, han er den som elsker meg, men den som elsker meg skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg selv for ham.
Evangeliet er et budskap om en bestemt person, Guds egen Sønn som var fra begynnelsen, han som vi har hørt; ham som vi har sett med våre øyne, ham som vi skuet, det betyr: Rettet blikket på etter at vi først hadde fått se ham!
Vi kan ikke forkynne Det evige liv til frelse for mennesker uten å forkynne Jesu person, og Han kan vi bare forkynne ut fra Guds eget ord!
Hele Jesu liv er testamentert til oss, hele Jesu liv etter himmelfarten, det er vårt liv, det er gitt til oss!
Jesus levde det vi skulle ha vært, men ikke er!
Jesus gjorde det vi skulle ha gjort, men ikke kan!
Alt det som heter åndelig liv og samfunn med Gud, knyttes til éns rettferdige gjerning; – og det er det som fører til det evige liv for oss!
Jesus har båret ansvaret for våre synder. Men da dommen traff Jesus, traff den et menneske som har rett til å leve; og det står at Gud oppvakte ham og i Jesu tomme grav er alt de blitt igjen som ble tilregnet ham, – og den rettferdighet Jesus legger for dagen i oppstandelsen, det er din og min rettferdighet!
Dette sier Guds ord, – Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse!
Dette er evangeliet!
Og der hvor ikke budskapet om disse kjensgjerninger lyder, der er ikke evangeliet!
Det er ikke alle gitt å forkynne evangeliet. Det skal en åpenbaring i hjertet til å forkynne evangeliet!
Alt det Jesus er og har gjort for oss, det er gitt oss for intet, uforskyldt som en gave! Det var for intet Gud skapte verden; det var for intet han fattet det råd hos seg selv om frelse; det var for intet Han gav sin Sønn, det er for intet vi har fått Guds ord. Det er for intet vi kan ta i mot det!
Her vil jeg sitere professor Odland: «Å stille opp betingelser for å komme til Jesus, er vranglære!»
Hvor meget ser vi av vår synd, du og jeg?
Det som frelser oss, er at vi innser Sannheten, at vi bøyer oss for alt det Gud sier om oss. Jeg har ikke bare syndet; – jeg er et fortapt menneske, og jeg for min del måtte frelses fra min kristendom.
Rom 6:23 sier: «For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.»
Guds nådegave har jeg fått for intet, aldeles uforskyldt, og den mottar jeg hver eneste dag!
«La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen.» (1Joh 2:24)
Blir du i dette; – eller for å si det slik – blir Guds ord i deg, så blir du i både Sønnen og Faderen!
Fra talekassett. Tilrettelagt og bearbeidet av Olaf Klavenæs og Jon Espeland.
L&E 38. årgang, nummer 8