Vi lever i en tid hvor vi står overfor et faktum at forskjellene mellom rike og fattige blir stadig større og større og mange av oss har allerede lukket våre hjerter og lommebøker for de mange fattige som lider. Selv blant kristne som sier seg å ha Jesus i hjertet merker vi så altfor lett en kulde og kyniskhet overfor dem som faktisk ikke har mat på bordet eller må gå sultne til sengs.Mens tusener av nordmenn nå sutrer over å ha mistet tv Norge og noen andre tv kanaler fordi Canal Digital og Discovery ikke klarte å bli enige om pris, finnes det mennesker verden over som virkelig har grunn til å sutre og som roper på vår oppmerksomhet. En av dem som har ropt er Manding Darbo, en 17 år gammel foreldreløs som på egen hånd må ta seg av sine yngre søsken å se til at det finnes mat på bordet til sine to yngre brødre og sine to søstre.

Jesus lever og elsker deg er noe vi ofte sier, men av og til kan vi spør om det bare er et munnhell som ikke har fått noen konsekvenser for våre liv. Evangeliet som er en Guds kraft til frelse for hver den som tror har også i seg sosiale og medmenneskelige elementer kanskje mange av oss så lett glemmer og skyver til side. Manding Darbo fra fattige Gambia som selv er en foreldreløs gutt med ansvar for flere mindreårige brødre og søstre, minnet meg i dag om at det er en verden der ute hvor brød på bordet ikke er en selvfølge. Manding er bare 17 år gammel, livet har ikke vært enkelt for den 17 år gamle gutten som bor sammen med sin gamle syke bestemor og yngre søsken. Deres far og mor er døde og 17 åringen har måtte oppgi sin utdannelse for å kunne forsøke å skaffe nok penger til mat og klær til seg selv og sine søsken. I sin desperate mail til Søkelys forteller 17 åringen at den yngste broren  lå å gråt hele natten fordi det ikke var noe mat i huset og alle måtte legge seg sultne.17 åringens far døde for en stund siden, mens mora døde nylig i sykdom og smerte, forteller gutten som drømmer om at verden skal bli kjent med nøden han selv og hans yngre søsken må leve i. Mens vi her i Norge sutrer og klager fordi TV Norge gikk i svart har 17 åringen i den vesle kristne landsbyen i Gambia behov for akutt hjelp, til mat. For å formidle sin nød til verden forteller Manding at han måtte vaske en kaffe for i bytte å kunne bruke internett noen timer for å kunne dele sin historie med dem som gidder høre på hvordan ting er for dem som ikke har noe og som hver eneste dag må kjempe for å ha noe på bordet.

Bor i en kristen landsby omgitt av muslimer

17 åringen, hans bestemor og yngre søsken bor i en mindre kristen landsby omgitt av muslimer som gjør gjentatte forsøk på å konvertere ham til islam som er den største religionen i Gambia. Disse har også tilbudt å hjelpe ham i bytte mot å konvertere, men 17 åringen har hittil sagt nei og håper at det finnes en annen vei som ikke  betyr hengivelse til Allah. For to tusen år sa Jesus dette: » og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, (Matt 25,32)  For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og
dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» (Matt 25,35-36) og noen år senere, etter Jesu død og oppstandelse skriver apostelen Johannes dette i ett av sine brev: Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene. (1.Joh 3,16) og i verset senere fortsetter han med et retorisk spørsmål som helt tydelig viser en sosial side med evangeliet: -Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? Og med nettopp dette spørsmålet avslutter jeg denne lille saken og håper at noen der ute istedet for å sutre over TV Norge og over noen andre tv kanaler som ble borte, bestemmer seg for å strekke en hånd ut til Manding og andre av verdens fattige som lider fordi de ikke har noe å brødfø sine kjære med. Men spør vi Kari og Ola Nordmann……er TV Norge og all søpla og volden vi digger å se på, langt langt viktigere enn å hjelpe noen stakkars fattige i Gambia …eller noen gamle ord i en gammel bok forfattet av en gammel apostel vi engang husket som apostelen Johannes..

En utfordring fra en fattig verden

Det kristne frelsesbudskapet som vi finner i det nye testamentet, er beretningen om Gud som i Kristus Jesus ble et menneske av kjøtt og blod. Den Jesus som ble født i Betlehem, som ble flyktning til Egypt, som vandret sine skritt i Judea, Samaria og Jerusalem og som til sist vandret mot en smertefull død på korset, gav den kristne menighet et omfattende kall. «Gå ut å gjør alle folkeslag til disipler, forkynn Ordet i tide og utide, kjemp troens gode strid og stå fast på den sunne lære, er blant elementene i evangeliet. Selv om Ordets forkynnelse er det viktigste av alt, må vi ikke tone ned betydningen av Gud i Jesus Kristus ble et menneske. Han var ordet som ble kjød, han var den som både var hos Gud og var Gud, men likevel tok han en tjeners skikkelse på seg, og ble en lidelsens mann, vel kjent med sykdom og foraktet av mange. Når Jesus vandret omkring her på jorden var han både sann Gud og sant menneske på en gang. Å bli et menneske betyr at Jesus ble slik vi er og at han gjennom sine 33 år fikk føle hva det er å være menneske. Som baby må vi anta at Jesus gråt og skrek, vi må anta at han gjorde i buksa, følte savn og sorg, kjente på smerte når han fikk skrubbsår osv osv. Det faktum at Gud ble menneske i Jesus Kristus gjør at vi ikke kan nedgradere noe menneskets verdi på basis av hudfarge, sosial status eller om det er født eller ufødt. Alle mennesker er like mye verd i Guds øyne, og derfor er vi også som troende kristne forpliktet til ¨strekke ut en hjelpende hånd til de som ikke har det godt materielt. Jak 1,27  sier dette: «En ren og ubesmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden,»  Under Jesu liv og virke fikk flere ganger se at Jesus også var opptatt av sine tilhøreres ve og vel da han mettet tusenvis av mennesker med noen få brød og fisk. Kjære troende kristne. Vi lever i en tid nå hvor Nigeria-svindlere, lurendreiere og kjeltringer har gjort mange nordmenn mistenksomme mot det å gi penger og gaver til folk som ikke har til mat å klær. Bibelen sier i Matteus  5,42 «Gi den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg,» og selv om vi kan risikere å bli lurt av bedragere, slik mange frykter, er min erfaring at ved å gi til fattige, eksempelvis til fattige gatebarn i India eller til fattige foreldreløse i Gambia, blir jeg rikt velsignet tilbake. Og til sist, la det være klinkende klart. Gud elsker en glad giver, og når man gir, så skal man gi av kjærlighet, -uten at man gjør det «for å så inn -for deretter å høste profitt. En slik tanke er fullstendig fjern for kristen teologi…men når jeg gir, så gir jeg for å hjelpe, og jeg er trygg på at Herren vil lønne, men den største lønn jeg kan få, er å se at et menneske finner Gud fordi de kjenner at Kristi legeme faktisk har omsorg for dem. En av de sanger som har gjort dypest inntrykk på mitt kristenliv er sangen «You’re the Only Jesus» som will ever see: Her sunget av David Will..

Jak 1,27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.