Det er nå et økende amerikansk press for å få Israel til å sette sin militæroperasjon på vent mens Tyrkia og Egypt forsøker å overtale Hamas til å godta en ny midlertidig våpenhvile eller "hudna". Etter fem dager med krigføring har Israel langt fra lykkes med å oppnå sine uttalte mål og Hamas er ennå fullt i stand til å beskyte Israel med raketter. Det israelske forsvaret har heller ikke lykkes med å gjenopprette sin avskrekkelsesevne og en våpenhvile nå vil av mange i det sørlige Israel bli oppfattet som en repetisjon av Ehud Olmerts fiasko med "Operasjon Cast Lead" vinteren 2009. Etter at Netanyahu gjentatte ganger er blitt ydmyket av Hussein Obama, senest i september da Obama avviste å møte ham i New York, vil Netanyahu's valg nå kunne være skjebnesvangert for hans fremtid som statsminister i Israel.

Millioner av velgere står på spill

Mer enn en million velger i det sørlige Israel står på spill for Netanyahu som neppe vil bli valgt dersom han repeterer Olmerts tabbe i 2009. Allerede nå begynner israelske avislesere å klage på den åpenbare ubesluttsomheten som preger regjeringen. "Dersom vi avslutter nok en gang uten å fullføre jobben vil Hamas eller islams hellig krig være tilbake i "business" igjen om noen uker eller måneder," skriver en israelsk kommentator som frykter at Netanyahu er i ferd med å gå i en felle utklekt av Det Hvite Hus.

Vil bli kvitt en brysom Bibi

Både Obama og Netanyahu selv vet at en fortidlig avslutning av krigen vil kunne medføre at Hamas om kort tid igjen vil kunne være i stand til å avfyre raketter mot byene i det sørlige Israel. Selv om fem dager med bombing har svekket Hamas noe er det åpenbart at Hamas er langt fra slått. Dersom  Israel igjen avslutter for tidlig vil Hamas igjen kunne pårope seg seier og rakettene vil igjen begynne å regne ned over Beersheba, Ashkelon og endog Tel Aviv. Om to måneder til skal det som kjent være valg i Israel og alliansen mellom høyrepartiene Likud og Yisrael Beiteinu vil få store problemer med å selge sin politikk til velgerne i sør dersom rakettene fortsetter å hagle over det sørlige Israel. Allerede før det er snakk om en reell våpenhvile høreres det kraftige protester fra lokale politikere som vet at løpet eller valget er kjørt dersom også denne militæraksjonen ender i fiasko.

Netanyahu, Barak og Lieberman godkjenner flere luftangrep

På tross av rykter om våpenhvile kan "Times Of Israel" nå i natt melde at regjeringen har godkjent at det israelske flyvåpenet trapper opp angrepene på Gaza og i natt meldes det om flere flyangrep mot mål på Gaza stripen. Den siste utviklingen kan tolkes på minst to måter, først at dette innebærer at man vil ta ut flere mål før man iverksetter en bakkeoperasjon, men en annen og mer sannsynlig tolkning er at Israel vil ta ut mest mulig av Hamas militære kapasitet før en våpenhvile er på plass i løpet av noen dager. Dersom sistnevne alternativ viser seg å være det korrekte kan Netanyahu ha begått sitt livs største tabbe og han risikerer å bli hardt straffet ved valget den 22 januar. Imidlertid vil den internasjonale kritikken ble massiv dersom det første alternativet vil bli fasit og Israel innleder en større bakkeoperasjon mot Gaza.

Pest eller kolera

For Netanyahu regjeringen er situasjonen egentlig svært vanskelig og vi kan forstå både reservasjonen og usikkerheten Netanyahu/Lieberman og Barak må føle. Uansett hva de bestemmer seg for vil det bli kritikk enten internt i Israel eller og i den utenlandske opinionen. Det ideelle hadde vært om Hamas og de andre fraksjonene på Gaza stripen hadde sagt: "OK, vi vil leve i fred side om side med staten Israel og anerkjenne Israel som en jødisk stat," - men en slik tanke er like urealistisk som å tro at griser kan fly.

Syria glemt

Etter mer enn ett år med borgerkrig og innpå 40 000 døde er det få tegn til at konflikten i Syria går mot slutten. I Bashar Assads diktatur kan titusener bli drept uten at Europa eller USA gjør annet enn å løfte på skuldrene og det er heller ingen sinte demonstrasjoner på gatene i Oslo eller andre storbyer. For oss som har fulgt situasjonen er det helt åpenbart at en død palestiner er hundre ganger mer verd enn et dødt syrisk barn og bildene vi ser fra Gaza gjør langt sterkere inntrykk på oss enn det vi ser fra Syria som er en langt mer blodig konflikt.