Hvor lenge tror vi egentlig at dagens økonomiske fest vil vare? For vi som ser med litt mer skeptiske øyne på dagens situasjon der gjelden bare vokser og vokser, tror at det kan komme en skrekkelig nedtur, ikke bare for norsk økonomi men for hele den vestlige verdens økonomien som er bygd på tiltroen til såkalte «Fiat-valutaer», en pengeseddel trykket opp uten noen som helst oppbakking. Både i USA og Europa har sentralbankene siden 2008 ført en monetær politikk som i korthet kan beskrives slik: Man tilbyr investorer og folk superbillig kreditt, samtidig som man spytter ut enorme mengder digitale eller trykte penger  i markedet. Resultatet er et kunstig oppblåst aksje og boligmarked, noe som «folk flest» tror er et sunnhetstegn på en økonomi. Men som snarere er en boble, en boble som etter mitt syn, -snart vil komme til å sprekke, og i teksten under vil jeg forsøke å vise til hvorfor og hvorfor stadig flere advarer mot det

Kollaps eller inflasjon og dermed økt rente?

Alle bobler som er pumpet opp med kunstig stimulans i økonomien vil på et eller annen punkt briste. Slik også med de boblene som  er pumpet opp de siste årene både gjennom den amerikanske sentralbanken (FED) og den europeiske sentralbanken. Enorme mengder sedler og digitale penger «trykkes opp» i form av kreditt og en valuta som ikke er bakket av gullstandard er i realiteten ikke verd mer enn papiret tallene er trykket på. Det som ennå holder skipet flytende er massiv tilførsel av frisk kapital som er bakket opp av tynn luft, samt at folk ennå har tillit til systemet. I en rekke land har denne tilliten kollapset og resultatet har blitt skyhøy rente og hyperinflasjon. Hyperinflasjon er et begrep innen økonomien som brukes når inflasjonen er «helt ute av kontroll», det vil si når prisene øker kraftig i takt med at valutaen mister sin verdi. Dette skjedde i Zimbabwe hvor folk kom å betalte sine varer med 100 millioner dollarsedler, og mange tror at verdens reservevaluta, den amerikanske dollaren snart står for tur. Dersom disse spådommene om en snarlig dollarkollaps materialiserer seg, vil ringvirkningene for verden bli enorme.

Om ikke spådommene som en rekke av dem som følger markedet skulle slå til, er det likevel flere underliggende tegn i økonomien som indikerer en gryende inflasjon både i USA og Europa.  Først har vi sett en svekkelse av amerikansk dollar, målt mot andre valutaer, dette har ført til at man må betale flere svekkede dollar for et vist kvantum av en råvare, -og videoen jeg legger inn under gir en grundig gjennomgang av de siste 16 års kriser, oppganger og kollaps og forutsier at noe kan skje i 2016. Sett av 45 minutter til denne videoen som grundig forklarer hva som er i ferd med å skje.

https://www.youtube.com/watch?v=VKBfjdM3AKg

Råvareprisene (var når videoen over ble produsert på sitt laveste, men har de siste ukene snudd samtidig som dollaren har svekket seg) og spørsmålet er når de økte råvareprisene begynner å slå ut i økte priser i butikkene, er inflasjon et faktum. Og da er hevning av renten det første sentralbankene tyr til. Dersom vi ser på råvareprisindeksen (Commodity) var råvarene på sitt laveste i midten av januar og har nå hentet seg opp litt igjen og er tilbake på desembernivå. Samtidig har dollaren svekket seg noe mot andre valutaer, og denne kombinasjonen omtalte TradersChoice.net’s Gregory Mannarino som et tegn på at et kollaps kan nærmere seg. Markedet er nå så overstimulert at vi lever i et slags finansielt eventyrland der FED har mistet kontrollen og ikke har annet valg enn å kaste inn mer fersk likviditet i markedet for å holde det gående. Mannarino som jobbet som aksjehandler og håndterte verdipapirer i Bear Sterns før dot.com boblen er i dag en aktiv aksjehandler og har skrevet flere bøker omkring global økonomi, aksjehandel og investering.  Han er en mann flere lytter til og blir fulgt av titusener av interesserte som ønsker å vite mer om hva som skjer i den økonomiske verden. Et kollaps er like om hjørnet sier Mannarino og peker på sentralbankens handlingslammelse.

Renteheving har tradisjonelt sett vært det viktigste verktøyet sentralbanken har mot inflasjon, og sett på den bakgrunn er det regelrett umoralsk av menigheter og oppfordre medlemmene til å ta lån for å finansiere menighetens prosjekter. I tillegg til å være umoralsk, oppfatter jeg det som svært ubibelsk, og jeg vil ikke kunne anbefale noen å ta opp private lån for å gi til en menighets luksusprosjekt. Selv om menigheten riktignok var villig til å stille som kausjonist,  var det likevel direkte uansvarlig av en menighet og av Spareskillingsbanken å tilby billige lån på penger som skulle gå rett til kjøp av dyrt teknisk utstyr til menigheten. Selv om vi i dag har lav rente, er det ikke så sikkert at denne vil bli opprettholdt spesielt lenge, spesielt ikke dersom inflasjonen skulle melde seg. Allerede i år har vi sett en økt prisstigning i Norge, og årets oppgjør tyder ikke på spesielt store lønnsøkninger for noen grupper, og fakta er, at mange i Norge, spesielt trygdede allerede har fått lavere kjøpekraft, og dermed også har mindre å gi til gode formål. Selv om kanskje ennå ikke vi ser så mange gode grunner innenlands til å en snarlig renteheving, er ikke Norge immun mot ting som skjer internasjonalt, noe vi merket under finanskrisen i 2008. Det er derfor grunn til å advare allerede gjeldstyngede nordmenn å ta opp lån for å finansiere prosjekter til forskjellige menigheter. Det vi egentlig ser i Filadelfia er en menighetsledelse som på alle måter må tyne og melke hjorden for å få bygd ferdig sitt drømmeslott. Forkastelig  er det, og min mening er at de burde ha bygget mer nøkternt. En sann vekkelse i Guds menighet kommer ikke av flotte bygningskompleks hvor alt er stort og staselig, men av hjerter som gråter og roper til Gud for vårt folk. (Her forklarer Gerald Celente hvorfor det kommer en panikk og et krasj i løpet av 2016, og flere peker på 28 mai 2016 mens andre mener at hele 2016 frem til presidentskiftet vil være kritisk…

https://www.youtube.com/watch?v=Cm7e6IKHWc4

<script async src=»//pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js»></script>
<!– mai04 –>
<ins class=»adsbygoogle»
style=»display:block»
data-ad-client=»ca-pub-3852195300414522″
data-ad-slot=»7558882292″
data-ad-format=»auto»></ins>
<script>
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>