«Ved daggry den første dag i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var veltet bort fra graven, og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu legeme. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett stod det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han oppstå.» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. Men de mente det hele var løst snakk og trodde dem ikke. Peter gikk ut og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Han gikk da tilbake dit han bodde, og undret seg over det som hadde hendt»…men vi, vi undres ikke lenger, vi gleder oss. Han er i sannhet oppstanden!
Det er det som er det enestående, det er oppstandelsen. Vi kan diskutere eller kverulere, om dåpen, helbredelser, og annet av samme slag.
Men når vi kommer til oppstandelsen, da er det det som er det eneste viktige!
Sto virkelig Jesus opp fra det døde, til vår rettferdiggjørelse?
Det er spørsmålet, og det eneste virkelige viktige spørsmålet egentlig.
Det er et trosspørsmål, og jeg har sagt ja til det. Jesus sto virkelig opp fra det døde! Amen!
Det er helt feil tid