Ikke-binær sveitisk mann vant årets skandale-MGP. Dermed ble det en mann i kjole som vant årets MGP med 591 poeng mens Norge fikk jumboplassen. Det var ikke uventet et motbydelig show som inneholdt alt fra okkultisme til det perverse og det endte i seier for regnbue-folket. Det hjalp ikke at kristenfolket mobiliserte for Israel. Jeg kan ikke si at jeg er overrasket da Europa på alle måter er blitt liksom Sodoma og Gomorra. Hele 22 land gav den ikke-binære mannspersonen topp poengscore. Det var endel buing da Israel opptrådte og da Israels stemmegivning ble gitt. Men la meg si det kort. Vi venter ikke annet i Sodoma og Gomorra.
Må le av Søkelys’ hat og hets mot unge artister som bare vil vel og kun uttrykker sin lekne kreativitet.
Men jeg kan le fordi hatet ikke angår meg personlig. «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv»… Ja, trist at overtro og religiøs indoktrinering kan få gode mennesker til å hate fargerik annerledeshet og mobbe medmennesker for hvem de føler seg som. Annerledes er kritikk av religiøse og ideologiske ideer.
Tror kveldens resultat ble ok for Israels del. Folkestemmerne sørget for tydelig støtte og moralsk oppmuntring til den unge artisten, den opprinnelige politiske sangen og indirekte til landets forsøk på å løse et dødelig dilemma. Samtidig vil en femteplass ikke provosere mer enn det israelske myndigheter allerede gjør. Verden trenger både mer ro og større engasjement.
Gratulerer til alle!
😘😘😘
Trist at at folk bli lært opp til å tro at det er noe annet kjønn en det naturlige Gud har gitt dem .
Om du Aril mener det er hat og holde frem at det kun finnes 2 kjønn , den ene er mann og den andre er kvinne, og at homofili er unaturlig, så er det faktisk du Aril som er full av hat og intoleranse, ja ett stort hat og intoleranse til sannheten,
Heldigvis sannheten vil vinne til slutt !
Kjære, vakre, vene Rune Lye!
Ha ha! Overtroiske som sverger til guddommelig magi og overnaturlige åndevesener, til guder, sjeler og dødsriker i spirituelle univers uten konkret fysikk og som ingen kan se eller registrere, eller overtroiske som blindt godtar gamle spøkelseshistorier og utrolige eventyr som går imot alt vi har erfart om den virkelige verden, altså uten belegg og bevis, skal være forsiktige med hva de kaller «naturlig» 😉
Selvsagt har ingen påstått at homofilt samleie fører til seksuell reproduksjon. Å tillegge motstanderne påstander de ikke har, kalles stråmanntaktikk.
Naturen er mangfoldig. Sex handler ikke kun om å reprodusere arten og føre gener videre. Uten å bli altfor personlig, regner jeg med at selv Rune har hatt «lovlig sex» med seg selv eller et annet menneske uten den hensikt å oppfylle jorden med enda flere barn?
Det er en megde dyrearter, deriblant mennesket, som bruker erotisk nærhet som sosialt virkemiddel – og også et enormt antall eksempler på homosex blant dyr. Det er en del av naturen. Slik som infertil sex blant heterofile kirkevigde ikke avskrives som «mot naturen». Selvsagt. Vi slakter ikke nyfødte som ikke passer inn i mønstrene (bortsett fra i religiøse diktaturer der Guds lov overstyrer alt.) Apologetene trenger ikke å gjøre seg mer latterlige enn de er 😉
Motstanden mot annerledeshet er utvilsomt lært. Akkurat som kommareglene, er Guds ofte merkelige moral et opplagt kulturprodukt. Derfor har også trosforestillingene og teologien variert stort selv innenfor kristendommen.
Det kan være praktiske grunner til lover og regler, handle om ubalansert makt eller en herskers personlige smak. Ofte er det «tilfeldige» løsninger på ulike problemer og forhold. Dermed har det oppstått tradisjonelle skikker som ikke gir mening i seg selv, verken i dag eller før.
Bibelen er full av selvsagte livsråd og kloke erfaringer, men også merksnodige forbud og regler som ikke har med naturen å gjøre. Og de overtroiske følger budene uansett om det strider mot ny kunnskap, mot fornuft og altså mot naturen. «Hvorfor det?» spør det nysgjerrige barnet som ser at keiseren er naken eller at de hellige tekstene strider mot erfaring og fornuft. «Fordi Gud har bestemt det» svarer den troende. Uansett hvor uintelligent eller feilaktig overtroen måtte være.
Så altså: Gode medmennesker tolererer at folk misliker og hater. Men når noen lar hatet ramme andre, og for eksempel innpoder de små at superguden vil steke dem i helvete fordi de er og føler som de gjør, men ikke skader andre, da burde hatet faktisk begrenses.
PS. Et småmorsomt og lett forståelig eksempel på den haltende logikken om «naturlig» og «unaturlig», er at superguden har skapt det mangfoldige menneskedyret med behov for å skaffe seg kunstig hud og øyne, altså klær og briller. Sammenliknet med hva vi eller ser i naturen, er dette høyst unaturlig! Derfor sier de sanne kristne og jødefolket nei til knapper og blandede tekstiler. Det er opplagt Satans verk og vitterlig mot naturen!
😘😘😘
Aril, det meste av det du skriver er så dumt , at det ikke engang fortjener ett svar !
PPS til Rune Lye: Enig i at sannheten ideelt sett bør vinne til slutt. Men det spørs om menneskene noensinne vil avdekke verdens beskaffenhet fullt ut.
Sikkert er imidlertid at religiøs ensporethet med urettferdig overforenkling, barnslige førsteinntrykk og upresise observasjoner ikke fanger naturens uendelige variasjoner og tilværelsens uendelige nyanser. Livet og verden er mye ner komplisert enn det svovelpredikantene og dommedagsprofetene tror. Hellig overbevisning og blind tro uten kritisk sans fører ikke bare til manglende kunnskap, men til hat og hets.
Ja,ja du Aril , en forholde seg ordtaket » Det enkle er ofte det beste» 😉
Vel Aril.
Her var det mye «nyttig» lesing.
Gjerne en link til de enormt mange eksempler på dyrearter som utøver homosex. Jeg finner enkelte avvik, men ikke enormt mye. Men jeg kan ta feil.
Du sier «Vi slakter ikke nyfødte som ikke passer inn i mønstrene (bortsett fra i religiøse diktaturer der Guds lov overstyrer alt.)»
Ved litt sjekk så har vel de ikke-troende en overlegen statistikk på slakting av både voksne og snart nyfødte. Og ikke minst de snartfødte. Det er bare bestemt at så lenge individer ikke er ute av mors liv så er det fritt frem til å ta livet av det. Da har det ingen verdi av en eller annen grunn. Damen kan spre beina for hvem som helst og konsekvenser er ikke-eksisterende. Tror man. Bare klippe fosteret fra hverandre og dra det ut. I disse dager der det viktigste i verden er hva man føler, så er det spesielt at det er så viktig å kun få frem de som føler lykke av egne valg. Statistisk sett så er de som velger abort, kjønnsskifte og annen anormal adferd de som er overrepresentert i statistikker over mentale plager i etterkant. De ikke-troende er også de som promoterer abort etter fødsel. Det er ikke verst med tanke på hvor gode disse menneskene liker å tro de er da.
Det er også forsket på at de som følger bibelens prinsipper om å ikke ha sex før ekteskapet og holder seg til den de inngikk ekteskapet med, har et bedre liv på alle måter.
Det er forsket på at de som har hyppig bytte av sexpartnere har vanskelig med å opprettholde nære relasjoner da man legger igjen såpass mye av seg selv ved et samleie at man ikke klarer å blokke ut tidligere partnere når man prøver å etablere en ny relasjon. Hengivenheten opphører.
Historisk så har også disse epokene i historien som fremelsker kun seg selv og egne lyster den likheten at de går til grunne, hver gang.
Og gjett hva som gang på gang må bygge opp samfunnet igjen?
Hva moral angår så er bibeltroende ikke avvikende fra det som er skrevet. Og link gjerne til hva som er tradisjon og hva som er bibelsk. Ikke-troende har en tendens til å tillegge troende en del meninger fordi de tror og ikke vet hva Bibelen sier om temaene som diskuteres. Jeg sier ikke at troende ikke bommer, vi er alle mennesker. Men bibeltroende jobber ikke for å fremheve seg selv på samme måte ikke-troende man ser har en trang til og er en særs økende trend i tiden vi lever i dag.
Om man setter på seg skylapper og blokkerer det meste fordi det er ubehagelig eller ikke passer med eget livssyn så er det en lovlig ting. Men å tillegge andre meninger, som du påpeker kalles stråmannstaktikk er jo noe du selv gjør.
Det er mye synnes, tror og føler i det meste du skriver av kommentarer. Og det er lov. Vi er alle der på forskjellige områder. Men at vi som ønsker en hverdag og et styresett basert på moralske prinsipper alltid skal kastes foran bussen til fordel for egoet og følelser.
Det er sjeldent at det å ha som livsmotto å snu kappen etter vinden er en suksess. Med mindre man er livredd for å møte litt motgang i livet, som faktisk bygger deg opp og gjør deg sterkere, noe Bibelen beretter utallige ganger om at Gud gjør for å styrke en i livet, så er det lov å bruke det Gud har skapt deg med som er skrudd på mellom skuldrene og kalles hodet, og vurdere om ting er positivt eller negativt både for enkeltpersoner og for samfunnet på sikt.
Nyt sola og ha en velsignet søndag.
Med det sagt:
Rent musikalsk var vinnermelodien en av de bedre.
Men det er trist at han måtte dra sin egen usikkerhet inn i musikken.
For gutten (det er jo det han er) kan jo absolutt synge.
Kjære Aravana!
Det er absolutt hold for at barn blir til ved kjønnslige omgang mellom en fertil mann og kvinne. Og det er hold for at naturen og kulturen er nærmest uendelig mangfoldig – og at alle varianter og nyanser Ikke nødvendigvis kan sorteres i mer eller mindre moralsk og korrekt. Og seksualitet som ikke fører til barn er forkastelig. Det trenger neppe belegges med linker, eller?
Det er dessverre også hold for at noen bruker gammel og ny overtro og virkelighetsfjerne vrangforestillinger for å undertrykke andre og å fordømme deres privatliv og annerledeshet. Så enkelt.
De hellige moralbudene fra jødenes storm-og krigsgud om slavehold og annet er blitt tilpasset skiftninger i samtiden. Slik endrer også moderne, sekulære samfunn sine egne lover til ny kunnskap og bedre løsninger gjennom demokratiske ordninger.
Det er ikke vanskelig å bli enige om at for eksempel minst mulig lidelse og rettferdighet er gode idealer. Selv ikke barn trenger mytologiske eventyr for å forstå det. Så får de religiøse krangle internt om «synderne» fortjener skapergudens dødstraff eller evig pine i helvete hvis de avviser helligånden, stimulerer sitt eget kjønnsorgan i hemmelighet, plukker pinner på sabbaten eller spise reker 🙂
Samfunnet har på mange måter blitt mye mer moralsk for folk flest enn i tidligere tiders patriarkalske klassesamfunn der sekt og kirke skremte og tuktet stakkarer som ikke hadde forbrutt seg mot andre enn oldtidens mytologiske supergud. Men selvsagt kan samfunnet alltid bli enda bedre. Men naturlig hensyn og naturlig fornuft trengs mer enn evige dødsstraffer for dem som ikke tilber guder som folk bare ser i sin egen fantasi eller i sinnsforvirrelse 🙂
😘😘😘
PS til Aravana:
Jeg mente selvfølgelig at det er lett å enes om idealer som «minst mulig lidelse og mest mulig rettferdighet». Jeg uttrykker meg ofte klønete, og da er det lett å bli misforstått.
Apologeter og svovelpredikanter påpeker ofte ateistenes mangel på objektiv moral, leveregler om godt og vondt som overskrider tid og rom. Det er slett ikke noe problem. Friske mennesker ønsker hverandre godt. Ganske enkelt. Velvilje ligger nedfelt i oss som kloke flokkdyr som prøver å mestre livet i fellesskap. Slik har evolusjonen formet den følsomme, kreative hjernen vår. Så er det selvfølgelig eksempler på syke eller skadde individer som opptrer hensynsløst.
Og apropos natur og unatur:
Mens mange religiøse fortsatt tviholder på svært unaturlige leveregler for seksualitet, har ikke-religiøse ofte et sunnere og mer naturlig forhold til kropp og sinn. 🙂
Til Aril du bør spare deg for å være så nedlatende over for dine meningsmotstandere, det er forferdelig ufint av deg når du misbruker utrykk som «Kjære » også videre , men jeg forstår at ditt mål er kun å provosere ikke skape fred , ditt hat ligger tjukt utpå deg Aril .
Jo, Rune Lye, jeg kan være enig at de lange reaksjonene mine kan virke irriterende bedrevitende. Det beklager jeg! Jeg er verken klokere eller dummere enn andre her.
Men jeg formulerer meg dessverre altfor omstendelig, og det er lett å virke skolemesteraktig i motsvarene når de religiøse argumentene for fordømmelse og forakt så åpenbart bare bygger på tro og tro alene. For ikke å kalle det overtro 🙂
Ja, det er lett å bli oppgitt når voksne mennesker i fullt alvor fordømmer gode medmennesker til evig pine og fortapelse på grunn av oltidens gjetninger. Religiøst hat rammer ikke meg personlig, men mange andre som jeg gjerne vil forsvare. Fordømmelse til evig fortapelse er faktisk verre enn en smule oppgitthet over religiøst begrunnet antifornuft.
PS. Enkelte av den angivelig allmektige ørkengudens følgere mener endog at blasfemiske motstemmer fortjener døden. De tre første av de ti bud handler kun om blind underkastelse, ikke om gode leveregler for mennesker. Det forteller noe om den skrøpelige selvopptattheten til denne oldtidsfiguren. En god forelder opptrer i hvert fall ikke på den måten 🙂
Håper uken din og alle andres blir fin!
😘😘😘
VITENSKAPENS BEVIS OG DARWINISTENES FILOSOFI, KAN IKKE LENGER FORENES.
Hvis det kunne bevises at det eksisterte et komplisert organ som ikke på noen måte har blitt formet ved utallige påfølgende små modifikasjoner ( mutasjoner), ville min teori absolutt falle sammen.
Charles Darwin i boken The Origin of Species.
For Darwin var en Celle et mørkt ukjent område (en svart boks) – dets indre oppbygning var et fullstendig mysterium for ham. I dag er den svarte boksen blitt åpnet og vi vet hvordan den fungerer. Når vi anvender Darwins forsøk innenfor det så utrolig kompliserte molekylære maskineri og cellulære system som har blitt oppdaget i løpet av de siste 40 år, han vi trykt si at Darwins teori så absolutt har falt sammen. Sier Michael Behe, biokjemiker og forfatter til boken Black Box.
Høsten 1996 ble den sekulære verden rystet av en rekke kulturelle jordskjelv, da Michael Behe utga boken Darwins Black Box: The biochemical Callenge to Evolution. Den biokjemiske utfordring til utviklingslæren. Bokanmelderen i New York Times roste Behes nette uttrykksform og behaglige , småpussige stil og tok alvorlig bokens radikale utfordring til Darwinismen.
Aviser og magasiner, så som Newsweek og Wall Street Journal samt flere av vedens ledende vitenskaplige journaler rapporterte om rystelser i den evolusjonære biologiske verden. The Chronicle of Higher Education, et ukentlig magasin myntet hovedsakelig på professorer og personer med høyere utdannelse, hadde et hovedoppslag om forfatteren to måneder etter at boken ble utgitt.
Den iøynefallende overskriften lød: En biokjemiker utfordrer darwinister til å anerkjenne ” en intelligent designers rolle.”
Journalister reiser nå på pilegrimsferd til Lehigh University i Bethlehem i Pennsylvania for å intervjue forfatteren i sentrum av disse rystelsene, den 44- år gamle biokjemikeren Michael Behe som er ansatt ved Lehigh University. Behe, en uformell kar i dongery og joggesko, tilbringer mange og lange timer i laboratoriet hvor han sammen med sine studenter forsker på DNA og oppbygningen av proteiner. Han er kortvokst, og skallet og har tykke briller med mørk innfatning. Han ser heller ut som en ekspeditør i en jernvarehandel enn som en vitenskapelig overløper. Omgitt av flasker fylt med klar, illeluktende veske til bruk i DNA forsøk, forklarer han at fremskrittene innen hans eget felt, hvor vitenskapsmenn har oppklart mysteriet om akkurat hvordan cellene virker,
HAR GITT ET OPPSIKTSVEKKENDE FUNN: DET MOLEKYLÆRE MASKINERI OG KOMPLISERTE SYSTEM I CELLENE ER AVHENGIG AV ALTFOR MANGE ANDRE DELER TIL Å HA BLITT DANNET GRADVIS, STEG FOR STEG OVER TID (MUTASJONER).
Med en bok som allerede er kommer i 8. opplag, er Behe blitt en ettertraktet taler. Da han besøkte universitetet i Tampa i Florida , talte han til biologer, studenter og lærere som hadde trosset regn og vind i en kommende orkan for å høre ham.
I sin tale gikk Behe raskt igjennom dem moderne utviklingsteorien, hvoretter han fortsatte med å vise på en skjerm sitt yndlings- sitat av Darwin fra boken The Origin of Species: hvis det kunne bevises at det eksisterte er komplisert organ som ikke på moen måte har blitt formet ved utallige, påfølgende små modifikasjoner, ville min teori absolutt falle sammen, – helt på det rene med hva slags bevis som ville behøves for å motbevise den Darwinistiske utviklingsteori.
BEHE TOK OPP UTFORDRINGEN I DARWINS TEST OG SPURTE: HVILKET BIOLOGISK SYSTEM KUNNE IKKE HA BLITT FORMET VED UTALLIGE PÅFØLGENDE SMÅ MODIFIKASJONER? VEL, JEG KAN BEGYNNE MED ET SYSTEM SOM HAR EN EGENSKAP SOM JEG KALLER EN IKKE REDUSERBAR STRUKTUR. For å beholde oppmerksomheten fra de tilstedeværende som ikke var vitenskapsfolk, forklarte Behe ganske kort hva han mente med dette. Når jeg sier at noe er en ikke- reduserbarstruktur, mener jeg ganske enkelt at det er et system som består av mange godt tilpassede elementer , som samarbeider og påvirker hverandre vil en grunnleggende funksjon. Tar man bort en hvilken som helst del, ville hele systemet slutte å fungere. Med sitt karakteristiske, litt skadefro smil som bryter igjennom heleskjegget, lar Behe neste bilde komme opp på skjermen – en illustrasjon av en enkel musefelle – hans varemerke for en ikke reduserbar struktur. Etter å ha vist de fem viktigste delene som må fungere i en musefelle, legger han til: Du trenger alle delene for å fange en mus. Du kan ikke fange noen få mus med en treplate , og så sette på en fjær og fange noen mus til, for deretter å sette på enda en del for å forbedre fellen. Alle delene må være på plass for at den skal fungere i det hele tatt. MUSEFE3LLEN ER EN IKKE- REDUSERBAR STRUKTUR.
Behe var plutselig en slags guide som ledet sine lyttere på en reise gjennom et tema om cellen og pekte på systemer som illustrerte denne musefelle – strukturen. Ved å bruke bilder og diagrammer, vandret han igjennom kjemiske kjedereaksjonen som motiverer til nye visjoner og avsluttet med den detaljerte og kompliserte oppbygningen av celler.
Cellen er ikke lenger en mystisk svart boks, slik det var for Darwin, fortsatte Behe. Nå vet vi nøyaktig hvordan den virker på det molekylære nivå. Og den er proppfull av slike ikke . reduserbare strukturer.
Tilhørerne fattet poenget, men atmosfæren i rommet ble alvorlig da Behe avsluttet med følgende: Når du leter i faglitteraturen fra de siste ti – år etter stoff som i alle fall har forstøkt å forklare Darwins skritt for skritt teori om begynnelsen til noen av disse systemene, blir du møtt med en øredøvende stillhet. Absolutt ingen – ikke en eneste forsker, har utgitt et eneste detaljert forslag til eller forklaring på, den mulige utviklingen av noe slikt komplisert sammensatt biokjemisk system. Og når en forsker ikke utgir sine arbeider, vil de gå til grunne.
KORT SAKT KONKLUDERTE BEHE MED AT MODERNE UTVIKLINGSTEORI SOM BENYTTER SEG AV DARWINS EGEN TEST, STRYKER MED GLANS PÅ DET MOLEKYLÆRE NIVÅ. I STEDET HAR DET VIST SEG AT OVER ALT DER DE SER INN I EN CELLE, MØTER FORSKERNE BEVIS SOM TALER FOR AT SYSTEMENE BLE DIREKTE UTFORMET AV ET INTELLIGENT VESEN.
Behe har hatt nære samarbeid med et tverrfaglig team av forskerkolleger fra forskjellige høyskoler og universiteter i USA.
Den anerkjente lederen for denne gruppen er Phillip Johnson, jussprofessor ved University of California i Berkley. Han har utgitt boken Darwin on Trial /revidert 1993) som har skapt voldsom røre blant verdens mest ansette evolusjonister, som Stephen Jay Gould ved Harvard University og Niles Eldredge ved the American Musrum of Natural History.
I FØLGE JOHNSEN HAR BEHES BOKINNEVARSLET EN NY FASE I KRITIKKEN AV DARWINISMEN BEHE HAR IKKE BARE ØDELAGT DARWINISMENS STILLING PÅ DET MOLEKYLÆRE NIVÅ – HAN HAR OGSÅ VIST VEI MOT EN NY REFERANSERAMME I FORHOLD TIL SKAPELSEN.
Målet med dette tverrfaglige teamet er å frigjøre vitenskap fra den naturalistiske filosofiens lenker slik at forskerne som gransker naturens underverker skal ha frihet til å vurdere alle mulige forklaringer – også om et intelligent vesen står bak utformingen av naturen. I november 1996 ble det holdt et internasjonalt konferanse ved Biola University i Los Angeles. 180 universitetsprofessorer og andre forskere kom sammen for å vurdere et revolusjonerende forslag til nye matematiske forskningsprinsipper som kan hjelpe til å avgjøre hvordan ting i naturen har oppstått.
Grunntanken er å spørre: hvilken av tre mulige forklaringer passer best til å begrunne et gitt fenomen x ? Kan x forklares ved bestemte prosesser i naturen eller kunne x være resultatet av en tilfeldig hendelser – eller om ingen av disse mulighetene er tilfredstillende – er x et resultat av et intelligent vesen? Denne testen sto sentralt i konferansen da Behe og hans kolleger gjennomgikk nye beviser som peker mot at det hele er utformet og designet av er intelligent vesen. Noen observatører sier at denne nye design – bevegelsen, som forskerteamet nå blir kalt, har slått inn på første stadium i en overgangsprosess innen forskning, noe filosofene kaller et paradigmeskifte.
I sin bok argumenterer Behe med at tiden er inne til at biologisk forskning ser i øynene den logiske slutning av hva den har funnet i biokjemien og kommer i gang med en viktig ny oppgave: å bestemme seg for hvilken innretninger i cellen som helt klart bærer merke av intelligent design og hvilke som kan ha utviklet seg fra tidligere systemer.
At tidspunktet for slik en revolusjonær vending ser ut til å være det rette, kan tolkes av det raseriet som ble fremkalt av bladet Commentarys juniutgave 1996. Hovedoppslaget i denne utgaven var Den bestridelige Darwin – en forfinet spidding av darwinismen av den Princeton . utdannede filosof og logiker David Berlinski. Like under tittelen sto den provoserende linjen: Listen over fossiler er ufullstendig, tankegang mangelfull – er utviklingsteorien i stand til å overleve?
I septemberutgaven hadde Commentary forbausende nok satt av 33 sider til den bølgen av respons som kom på Berlinskis artikkel. Sinte brev strømmet inn fra vedens ledende darwinister, mens andre vitenskapsmenn lovpriste forfatteren for hans skarpe analyse og utgivere for deres intelektuelle mot til å publisere artikkelen. Forfatteren brukte 13 sider på å besvare hvert ensete brev, punkt fot punkt.
Berlinski som nylig skrev den prisbelønte boken A Tour of the Calculus, sier at skepsisen til darwinistene rettroenhet nå har eksplodert ut av deres evangelisk- protestantiske ghetto og at revolusjon ligger i luften. Han viser til Behes arbeid som et vendepunkt i denne prosessen. Darwins Black Box er ganske enkelt et enestående arbeid som vil bli betraktet som en av de mest betydningsfulle bøker som noen gang er skrevet om den darwinistske teori. Ingen i evolusjonsleiren vil kunne tenke på å forsvare Darwin uten å møte denne utfordringen som Behe har kommet med i sin bok – den er virkelig overbevisende.
I stedet for å ignorere Behe, slik mange forsøkte å gjøre med Phillip Johnson, følger nå både media og forskermiljøene nøye med den ukontroversielle biokjemikeren ved Lihgh Unisersity. Den behandling Behe fikk i New York Times, er et av tegnene på den kulturelle forandringen.
Det første betydelige oppslaget kom 4. august 1996, da Darwins Black Box ble beæret med en bokanmeldelse. Evolusjonisten James Shreeve uttrykte anerkjennelse for Behes evne til å forklare naturlige underverker. På slutten var ikke Shreeve enig i forslaget om at et intelligent vesen står bak designet, og sa at vi burde ikke trekke forhastede konklusjoner og si ” Gud gjorde det,” men heller la våre barnebarn få noen mysterier å tumle med. Men anmeldelsen gjenga Behes påstand meget klart.
Han påstår at skapelsen av prosessen inni cellene, som er det underliggende fundament for liv, ikke kan forklares ved naturlig utvelgelse eller ved noen annen mekanisme basert på ren tilfeldighet. Når liv blir gransket ved hjelp av det kraftige verktøyet som moderne biologi er, men uten dets moderne fordommer, kan liv på et biokjemisk nivå være et produkt av et intelligent vesen. Tatt i betraktning at dette kommer fra en utøvende forsker er et slikt utsagn bortimot kjettersk.
Behe tror at det er Gud som er Den Intelligente designer som hans biokjemiske funn peker imot. Men han legger vekt på at forskning alene ikke er i stand til å oppspore designerens identitet, på samme måte som astronomer heller ikke kan si ut i fra sine målinger hvem som fikk universet til å utfolde seg fra ingenting. Behe ser på vitenskap og religion som to granskingslinjer som står i forbindelse med eller overlapper hverandre når det gjelder skapelsen, meningen av disse menneskelige bestrebelser kan gjøre krav på funksjonen til den andre.
Mange observatorer beskriver Behes avhandling om proteinfamiliens rendyrkede natur som en vitenskaplig bombe. Ved å benytte statistikk og biokjemisk analyse foreslår Behe at DEN INFORMATIVE SAMMENSETNING AV PROTEINER PEKER PÅ EN INTELLIGENT DESIGNER, på samme måte som bokstavene i en bok må ordnes i riktig rekkefølge av en forfatter for å gi logisk tekst. Det som mange imidlertid ser på som Behes høydepunkt var hans gnistrende svar til en imponerende Darwinistisk avhandling om immunsystemet. Behes høflige, men vitenskaplige høyoktane bidrag er noe som blir husket.
I 1992 møttes Johnson – Behegruppen av vitenskapsmenn i Pajaro Dunes på California-kysten Her presenterte Behe for første gang de innerste tankene som hadde bygget seg opp i hodet hans det siste året – ideen om et molekylært maskineri som var sammensatt av ureduserbare enheter.
Straks Behe hadde undertegnet en kontrakt med Free Press, satte han i gang med å bearbeide bokens innhold. Da han mot slutten av boken begynte å gjennomgå biologisk materiale og tekniske journaler på høyskolenivå, snublet han over en kjempeoverraskelse.
Han hadde på forhånd ingen anelse om hvor mange darwinistiske forklaringer på sammensette systemer som ville dukke opp i den litteraturen han nå gikk igjennom. Han hadde antatt å finne noen få slike forklaringer og at det ville være langt imellom dem, men det han fant var langt mer betydningsfullt – EN FULLSTENDIG, SYSTEMATISK MANGEL PÅ NOEN SOM HELST FORSØK PÅ DARWINISTISKE FORKLARINGER, Da undersøkelsene hans, etter som månedene gikk, bekreftet den universale taushet om emnet, økte hans begeistring.
Når Behe holder foredrag, er alltid et av de første spørsmålene: Hva sier darwinistene om boken din? Han lister opp tre eller fire tilbakevennende reaksjoner. Noen få darwinister gir ham ganske enkelt stemplet kreasjonist og aviser argumentene hans uten virkelig å høre etter, men det er ingen typisk reaksjon NESTEN ALLE BOKANMELDERE HAR INNRØMMET AT ALLE FAKTA I BEHES BOK STEMMER.
Biokjemiker James Sapiro sa at Darwins Black Box faktisk er for beskjeden i sine uttalelser om sammensetningen av cellesystemene, mens James Shreeve innrømmet at i forhold til vårt nåværende kunnskapsnivå kan behe muligens ha rett i at god gammeldags darwinistisk utviklingslære ikke kan forklare opprinnelsen til cellulære transporteringer.
Ikke desto mindre sier Sheeve og andre at professor Behe har gitt opp for fort. Mange føyer til at vitenskapen ganske enkelt ikke kan overveie slike uvitenskaplige begrep som Et Intelligent Vesen design.
Etter at reaksjoner på Darwins Black Box har strømmet inn fra biologer, bemerker Phillip Johnson: All kritikken av Behes bokviser hvor ulykkelig darwinistene blir når de ser at de VITENSKAPLIGE BEVIS OG DERES MATERIALISTISKE FILOSOFI GÅR HVER SIN VEI.
Professor Michael Behe ønsker virkelig å være en biologisk revisor som tar initiativ til en lenge tiltrengt revisjon av de darwinistiske bøker. Verden venter på resultatene.
Svar til den godeste RJ:
Jeg har dessverre ikke lest Behes «Darwin’s Black Box» som kom ut for tredve år siden. Og jeg kan svært lite om biologi og utviklingslære. Jeg vet likevel at vitenskapelige teorier er til for å overprøves i jakten etter noe «sannere». Det er flott!
Mens nysgjerrige vitenskapsfolk våger å innrømme at de ikke vet, tviholder de gamle klerkene og karismatikerne på sine fantasifulle forklaringsmodeller uansett ny kunnskap 😉 Det er derfor kjempefint med kloke motstemmer som kan legge frem nye detaljfunn, sørge for nye oppdagelser og skape bedre forståelse! Den vitenskapelige metode har hjulpet oss å minimere forutinntatthet og tankefeil. Det har skaffet oss rikere og lengre liv, og avskaffet ødeleggende tradisjoner.
Boka har sikkert noe for seg, ikke bare som religiøst kampskrift, men som vitenskapelig innlegg og en generell undring. Likevel: Kristen apologetikk er big business i det overtroiske Junaiten, og du skal ikke google mye før du ser at Behe har tjent enorme summer på sine meninger. Du vil også se, fra ulike, uavhengige og ellers pålitelige kilder, at verket har fått massiv kritikk fra fagfeller.
Flere av argumentene og påstandene i boka har blitt beskrevet som ulogiske, og beskrivelsene av rådende eveolusjonslære er visstnok delvis uetterrettelig. Hva vet jeg? Men jeg tviler ikke på at boka rett og slett er pseudovitenskapelig. Og forutattheten er brutalt sagt nokså overtroisk – det er faktisk det «intelligent design» representerer. Det er ønsketenkning. På lik linje med andre fantasifulle hypoteser må de kunne belegges, ikke bare foreslås uten ordentlig dokumentasjon.
Men altså: Hadde den kristne pseudobiologien eller pseudoarkeologien kunnet bevise eller belegge en skapergud, hadde oppdagelsen blitt belønnet med nobelprisen straks og omgående. Det er ingen ateistisk konspirasjon eller noe som hindrer det. Og gjett om troens maktsentra hadde gått i krigen for slik bevis. Her ville det vært penger å hente må vite! 😉
Noen få tviholder på de gamle gudene når nye facts kommer til. Det er endog teorkretier som forbyr utviklingslæren. Men flertallet innretter seg heldigvis etter terrenget i virkeligheten. Og hittil er guddommer like fraværende i vitenskapen som ellers i den fysiske virkeligheten.
Men hvem vet, kanskje RJ selv, eller andre smartinger, kan få sitt vitenskapelige gjennombrudd ved å bevise at det finnes overnaturlig magi tross alt? Ikke noe hadde vært mer sensasjonelt enn det! Så lykke til!
😘😘😘
De fleste godtar evolusjonsteorien uten å ha satt seg inn i den. Men den er som et hus på sandgrunn. En av de første vitenskapsmenn som opponerte mot Darwins lære var molekylærbiologen Michael Denton. I 1985 utgav han den banebrytende boken «Evolution: A Theory in Crisis». Selv var Denton agnostiker, men mente likevel at alle hypoteser den materialistiske ideologi har fremsatt for å forklare livets opprinnelse har kommet til kort. Boken reiser flere innvendinger mot evolusjonslæren enn støtte for den.
I 1991 utkom en bok som het «Darwin on Trial» av jusprofessor Philiip E. Johnson. Forfatteren kritiserer det vitenskapelige miljø for å være fundamentalistisk i sin tro på evolusjonen, og ikke tillate kritikk. Johnson siterer den franske zoologen Pierre Grassè som hevder at det er begrensninger på hvor mye naturlig seleksjon er i stand å utføre. Det er aldri blitt bevist at naturlig seleksjon kan fremskaffe nye arter.
I 1996 kom så biokjemikeren Michael Behe med boken «Darwin`s Black Box». Han presenterer utelukkende biokjemiske innvendinger, som aldri har blitt tilbakevist. Han innførte begrepet «komplekse ikke- reduserbare strukturer». Med det mente han at strukturer som øyet er bygd opp av flere deler som alle må være til stede for at strukturen skal fungere. Disse kan ikke dannes i henhold til darwinismens prinsipper, men må være ferdig dannet fra livets begynnelse.
I 2007 utga han boken «The Edge of Evolution». Her viser han hvor grensene går for hva tilfeldig variasjon og naturlig seleksjon kan bevirke i biologien. Han viser til eksempler som malariaparasitten, og HIV-viruset som har mutert utallige ganger, og viser at det basale genetiske apparat har forandret seg ytterst lite. Han viser med det at det er begrenset hva tilfeldige mutasjoner kan utrette.
I 2008 utkom boken «The Design of Life» av William A. Dembski og Jonathan Wells. De viser til forsøk med bananfluer, og at mutasjoner ikke er fordelaktige, men ofte fører til misdannelser og død. Og uansett mutasjonsmengde og – type – makter man ikke å endre arten.
Året etter kom boken «Signature in the Cell. DNA and the Evidence for Intelligent Design» av Stephen C. Meyers. Han studerer kompleksiteten til DNA molekylet, og informasjon i molekylet som styrer biologiske prosesser. Han foretar også statistiske beregninger for sannsynligheten av at biologisk aktive proteiner kunne oppstå tilfeldig i en ursuppe. Han viser at sannsynligheten er så liten at den ikke kan forekomme selv i løpet av hele universets alder. Han utga noen år senere boken «Darwin`s Doubt. The Exlosive Origin of Animal Life and the Case for Intelligent Design». Boken dreiser seg om fossilene i den delen av jordas sedimentlag som kalles Kambrium. På relativt kort tid mener man en rekke fullt utviklede flercellete dyrearter oppsto. Det slår beina under evolusjonsteorien. Boken viser også at mutasjoner og naturlig seleksjon mangler den kreative kraft til å produsere den informasjon som er nødvendig for å frembringe nye dyrearter.
Flere bøker kunne vært nevnt, og selvfølgelig er bare en overflatisk oversikt over bøkenes innhold gjengitt her. Men poenget er: Evolusjonsteorien er i våre dager avslørt som et fusk og bedrag.
Gode Rune Lye!
Du har rett. Å bruke «kjære» osv i en diskusjon kan være en hersketeknikk. Det forminsker motstanderen osv,
Men det trenger ikke være så negativt ment. For jeg unner selvsagt alle mine meningsmotstandere det aller beste. Og jeg er glad for alle medmenneskene mine selv om jeg er så fryktelig skarp i retorikken og krass i kritikken av skadelig overtro. Virkelig.
I tillegg har jeg fått den vanen eller uvane at jeg sier «kjære deg» og liknende til stort sett alle fremmede jeg møter og må snakke med. Tror det tilsvarer den hyppige bruken av «love» og «lovely» i butikker i Storbritannia. Jeg liker det, det gjør meg godt. Jeg er gjerne annerledes i så måte.
Men jeg ser av din reaksjon at du tolker formen min som en slags ironisk spydighet. Det beklager jeg! Noen har sagt at all kommunikasjon nødvendigvis medfører misforståelser i større eller mindre grad. Jo, kanskje det.
Jeg klarer altså ikke styre min påpeking av hat. Men jeg vil dere alle vel. Selvsagt. Det forutsetter jeg at de aller fleste vil og ønsker. Slik er menneskenaturen. Som ateist merker jeg lite til det onde i hjertet og ønsket om å drepe og hore 😉
God natt og god morgen til ny uke! Livet fortsetter!
…Enda et bablete tillegg til Rune Lye:
Jeg er en skrøpelig og passiv samaritan som bare hjelper dem jeg tilfeldigvis møter på min vei; Jeg oppsøker dessverre ikke de trengende og tilbyr hjelp og støtte.
Men for min egen og andres psykiske helse må jeg altså si i fra når jeg møter hat og hets mot gode medmenneskers uskyldige privatliv og følelser. Derfor kritiserer jeg skadelig overtro og uvitenhet.
Tor ikke Aril like dette innlegget, han trykker tommelen ned flere ganger i irritasjon. Og han trykker tommelen opp på sine egne innlegg, sikkert godt å få likes selv om de kommer fra han selv 🙂
Kjære «Vitenskapen dilemma»!
Jeg forstår din lette irritasjon over meg og andre. Men det er i utgangspunktet Ikke noe galt i å støtte egne meninger – og ikke verre å like samme innlegg flere ganger enn for eksempel å stemme på Israel 20 ganger i samme avstemning. Det blir som å tale høyere i forsamlingen. Det gir andre resultater enn å tie.
Flott at du bruker krefter og oppmerksomhet på å avsløre overtro, forstå verden bedre og hjelpe til der det trengs! Lykke til!
😘😘😘
Jeg må bare beklage, men jeg synes bare det er litt lavmål å like sine egne innlegg. Det er samme oppførsel som JV holdt på med, dere er kanskje ikke så ulike at the end of the day?
Bare en liten oppfordring: hva med å komme med et fornuftig svar til Laban i stedet for å trykke tommelen ned 5 ganger? Hva med å si hva som var grunnen til at du reagerte slik? Det er sikkert ikke alltid så enkelt når troen din blir satt på prøve, men det er her du kan komme inn og si hvor Laban evt tar feil, eller hvor du ikke er enig.
En konstruktiv debatt, ikke sant? 😁