Den katolske kirke har siden 2008 bestemt at Guds personlige egennavn, Jahve eller Jehova ikke skal kunne brukes i katolsk liturgi. De fleste som har lest litt i Skriften har forstått at Gud har et navn, og i de hebraiske skrifter blir Guds navn gjengitt med bokstavene יהוה som bruker å bli uttalt enten som Jahve eller Jehova. I de fleste bibler blir יהוה oversatt med ordet «Herren». I de fleste kristne gudstjenestesammenhenger blir Guds navn aldri brukt men av og til vil man i prekener kunne høre at prest/pastor eller predikant referere til Jahve/Jehova. I katolsk liturgi er Jahve/Jehova navnet ikke tillatt å bruke etter et direktiv fra den hellige far.

Vatikanet har bestemt at Guds navn, som vanligvis uttales «Jahve», ikke skal brukes i katolsk liturgi. Direktivet medfører ingen endringer i liturgien på noe språk, siden formen «Jahve» ikke brukes i noen autoriserte oversettelser av det romerske missalet. Direktivet får imidlertid den konsekvens at enkelte sanger ikke lenger kan brukes i en liturgisk sammenheng. Kongragsjonen for gudstjeneste- og sakramentsordningen, som har ført det nye direktivet i pennen, minner biskopene på at de troende i den jødiske tradisjon, som de første kristne overtok, unngikk å uttale Guds navn. Årsaken til dette var «et uttrykk for Guds uendelige storhet og majestet», heter det i direktivet. I steden for å uttale Guds navn, brukte jødene tetragrammet YHWH, evt. «Herren» eller «Adonai». Kongregasjonen forteller videre at påkallelsen av «Herren» i Skriften følger denne praksis. Når Den hellige apostelen Paulus sier at «hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære,» korresponderer dette, ifølge skrivet, «direkte med en proklamasjon av [Kristi] guddom.» Vatikanets instruksjon sier at det liturgiske språk skal ligge tett opp til et bibelsk språk, slik at Guds Ord «bevares og formidles på en integrert og trofast måte.» De siste årene har imidlertid praksisen sklidd ut, og YHWH uttales for eksempel i enkelte sanger. Brevet fra Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen er datert den 29. juni og undertegnet av kardinal Francis Arinze og erkebiskop Malcom Ranjith, henholdsvis prefekt og sekretær for kongregasjonen.

Hvorfor kaller ikke kristne guden sin for Jahve?

«Jeg synes det alltid er plagsomt og forvirrende med religiøse som kaller guden sin for «Gud». Det sier meg ingenting – hvilken gud er det du snakker om – en uidentifisert gud, eller en spesifisert gud? Påstår dere at man skal automatisk vite hvilken gud dere beskriver når det finnes titusner av mennskeskapte guder allerede? Hvorfor bruker dere ikke hans ekte navn JHVH, Jehova eller Jahve? Er navnet hans så useriøst at dere må bruke ordet Gud får å gi religionen deres mer cred? Det funker i hvert fall ikke,» spør en person i debattspaltene i VG i 2009. For å besvare dette er det jo slik at den historiske kristne kirke tror på en Treenige Gud, som vi i Skriften møter som Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Muslimer, Jehovas Vitner og Oneness-pinsevenner hevder at den tradisjonelle kirke tror på tre guder, noe som indikerer at de ikke helt har forstått hva treenighetstro innebærer. I GT møter vi Gud identifisert som «Jeg er» som er et værensuttrykk som beskriver Gud som den som alltid er. Som kristen kirke behøver vi ikke å være redd for å anvende Gudsnavnet Jahve i tekstutleggelse eller rette vår bønn til Jahve i Jesu navn.

Vi fastholder hele den bibelske åpenbaringen

Imidlertid må vi fastholde at Bibelens Gud har åpenbart seg som Ordet som ble kjød og som både var hos Gud og var Gud som Johannes skriver helt i begynnelsen av sitt evangelium  «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til, (Joh 1.1-3) og videre i 1,14: «Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet – en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far – full av nåde og sannhet.». Paulus fortsetter i dette sporet når han i  1 Tim 3,16 skriver dette: «Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet.» Jesus Kristus er dermed sentrum i vår felles tro -og derfor er det også Bibelen slår fast at: Jesus er veien, sannheten og livet. Den Hellige Ånd som blir kalt både Trøster og Talsmann og som utgår fra Faderen, skal vitne om meg,» sa Jesus i Johannes 15,16. Dette tror vi på og derfor kan vi modig proklamere at det finnes kun en vei til frelse, et navn som mennesker kan bli frelst ved. Nemlig Jesu navn: » (Acta.4,12)  For en kristen er Jesus det sentrale navn, men dette betyr ikke at ikke vi kan bruke Jahve navnet i tekstutleggelse eller forkynnelse. GTs Jahve skikkelse er større enn andre guder. «For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Jahve vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham? «