Mange som uttaler seg om bibelens endetidsprofetier deler inn troens husfolk i et A-lag, Jesu menighet, og et B-lag, de som eventuelt kommer til tro under trengselstiden på sju år. Noen tenker seg til og med et C-lag bestående av jøder som anerkjenner sin Messias når han kommer tilbake til jorden. Tusenårsriket vil da preges av et tredelt åndelig samfunn. Her er det noe som skurrer, skriver Mike Adams i et debattinnlegg.

Det er et begrep i teologiens verden som fortjener en større oppmerksomhet og granskning blant norske bibeltroende kristne, – «separasjonsteologi». Den opererer med to grupper av gudfryktige, ikke tre: menigheten og jødene. Den erklærer at jødene er tilbake i sitt eget land kun for å oppfylle et endetidsmandat. Jødene er Guds folk på jorden og forblir på jorden i Eretz Israel, mens menigheten er Guds folk som skal befolke himmelen. Guds himmelske folk skal følgelig unnslippe alt som heter trengsel, spesielt den store trengsel, mens jødene må lide seg gjennom sju år med forferdelige forfølgelser før frelsen kommer. Guds himmelske folk og Guds jordiske folk kommer aldri til å møtes, – ikke engang når Jesus kommer tilbake til jorden og da ledsaget av menigheten. Det snakkes lite om menighetens tilstedeværelse på jorden under tusenårsriket. I separasjonsteologien sier man kort og godt at Gud har to separate folk: Israel og menigheten. «Det virker som om Israel bare er av profetisk interesse for dem [tilhengere av separasjonsteologien]» (Ragnar Hasting i avisen Dagen, 17.11.2011).

Med denne læren erstatter man erstatningsteologien med noe som muligens er enda mer elitistisk og ekskluderende, altså en finurlig form for vestlig antisemittisme som har fått fotfeste i mange karismatiske frimenigheter. Separasjonsteologien har sitt opphav i forkynnelsen til en anglikansk hjelpeprest, John Nelson Darby (1800-1882). Han utviklet læren om to folk, to verdener i 1830.

Hvilket bibelsk belegg har «separatister» å komme med som gjør at de kan påberope seg himmelens trygge havn mens jødene må seile sin egen sjø? Det er i grunn bare ett eneste skriftsted de kan ty til, Jer. 30:7, som sier at det er en «trengselstid for Jakob». De ser ikke at verset står i en sammenheng, ei heller at Åp. 3:10 som sier at denne trengselstiden gjelder «hele verden» og ikke bare for Israel. Skal vi se på Jeremias 31 i sammenheng, ser vi at ordet fra Herren til Jeremia (v. 1-4) er rettet mot tidligere innbyggere fra Israel og Juda i utlendighet som igjen skal innta hele Israels land. Versene 5-7 taler om Holocaust som kulminerer i Guds redningsaksjon for å berge de gjenlevende av verdens jøder i 1945. Dette utdypes i vers 8 som taler om selvstendighet og frihet (staten Israels gjenopprettelse i 1948). Vers 9 handler om den messianske bevegelsen som skjøt fart for alvor etter 1967 og det gjenforente Jerusalem. I vers 10 er temaet masse-aliyah av jøder tilbake til sitt eget land. Vers 11 omhandler klimakset på denne tidsalder da Jesus dømmer nasjonene ved sin gjenkomst.

Den store trengsel er altså ikke kun et jødisk/israelsk anliggende. Det er en lutringstid for alt Guds folk, alle som Jesus kaller for Menneskesønnens «utvalgte» (Matt. 24:30-31). Disse er utvalgt fra verden, som hater alle troende, uavhengig om de er jøder eller hedninger (Johs. 15:19). Paulus sier at Messias-troende består av «en rest» (Rom. 11:5-7), som Gud på ny velger ut fra sitt eget folk, jødene. Messias-troende jøder er altså utvalgt i to omganger, først som en del av eiendomsfolket og siden som en del av Jesus-folket. Til slutt, etter den store trengsel, vender jødene som folk om og kommer til tro på Jesus når de ser naglemerkene hans (Sak. 12:10) og roper «Velsignet er han som kommer i Herrens navn!» (Matt. 23.39).

Hvis alle troende, jøder så vel som hedninger, skal oppleve trengselstiden, hvem er det da Gud gjemmer i sin hytte på den onde dag (Salme 27:5)? Igjen må vi se på sammenhengen: David står i fare for å bli drept (v. 2 og 12). Ordet «hytte» er Davids måte å si at Gud vil ta vare på ham i en livsfarlig situasjon. Om de gudfryktige sier David at Gud er å sammenligne med et skjulested eller en hytte: «Du gjemmer dem i ditt åsyns skjulested mot menneskers sammensvergelser. Du skjuler dem i en hytte mot trettekjære tunger» (Salme 31:21, min utheving). I den neste salme sier David rett ut: «Du er mitt skjulested!» (32:7). Ordet «hytte» kan derfor ikke være synonymt med et opphold i himmelen like lite som «den onde dag» er synonymt med den store trengsel. Onde dager er noe vi troende opplever rett som det er, og beskyttelsen har vi ved å ta på «Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt» (Ef. 6:13, min utheving). Dette gjelder også selvfølgelig i trengselstider.

I Jesaja 57:1b, NB-utgaven 88/07, står det følgende: «For den rettferdige blir rykket bort før ulykken kommer». Mange vil si at dette er et konkret løfte som «separatistene» kunne finne på å bruke om menigheten som blir bortrykket til himmelen før den store trengsel. Da er mitt svar: Se på første delen av verset som sier: «Den rettferdige omkommer, og det er ikke noen som legger seg det på hjerte. Fromme menn blir rykket bort uten at noen forstår det» (min utheving). Her har vi et eksempel på et vanlig grep innen hebraisk poesi: Den samme tanke blir uttrykt to ganger på rad, men med ulike ord/begrep. Uttrykket «rykket bort» betyr helt enkelt å omkomme. Salomo uttrykte seg på samme måte i Ordsp. 2:22: «Men de ugudelige skal bli utryddet av landet, og de troløse skal bli rykket bort derfra» (min utheving).

Det er mange skriftsteder som anføres av dem som har en førtrengsels-fluktmentalitet for å bevise at Jesus skal bare hente sin brud hjem til himmelen. Jeg har i det forgående tatt et lite knippe vers fra Det gamle testamente hentet fra boka «Den kommende apokalypse» av Robert Adams. Tar du noe ut av sin sammenheng, kan det tolkes til å bety noe fordelaktig for «separasjonsteologien», som prediker at himmelvendte kristne er helt atskilt fra de jordbundne jødene. Gud har, ifølge dens tilhengere, en egen plan for den jødiske nasjon og vi som kristne skal ikke prøve å foreta noe som bidrar at det blir flere Messias-troende. Det er et prosjekt som Gud skal ta seg av. Ingen andre.

Bibeltroende kristne vet likevel bedre. Vi har Jesus som erklærer at «det skal bli én flokk og én gjeter» (Johs. 10:16) og Paulus følger opp med et annet bilde fra naturen: et oliventre der hedninger er innpodet og jødene ‘reinnpodet’ (Rom. 11:16b-24). Utfra Efeserne 2 kan vi utlede at de troende med hedensk bakgrunn skal ha evig samkvem med de troende av jødisk avstamning. Det er på tide å innse at den muren som skilte oss har Messias Jesus revet ved sin død, oppstandelse og himmelfart.

Skrevet av Mike Adams