«Sentimentalitet er brutalitetens søster.» krigen i Syria

Den praktiske planleggingen for hvordan man skulle regime-endre Syria startet omkring 1996 med det berømte dokumentet «A clean break». Når Syriakrigen ble sparket igang våren 2011 var den grundig forberedt av Wahhabi-statene,Nato-Tyrkia og USA-EU gjennom tiår. Hele det offisielle Norge,inkludert mange på «venstresida», syntes denne krigen var strålende greier. Haugen i Aftenpostens utenriksredaksjon mente at Nato skulle ignorere dette med FN-vedtak, og gå inn i Syria og bombe.

Inger Anne Olsen i Aftenposten mente som Klassekampens Midt-østen ekspert professor Bjørn Olav Utvik, at de internasjonale jihad-terroristiske leiesoldatene som Wahhabi-statene betalte og Natos militære etterretningstjenester trente, var idealistiske «Spaniakjempere». Det skandaløse med Aftenposten fra 1933-1945 var at avisa var et propagandaorgan for NaziTyskland og forskjellen idag består ikke i noe annet enn at Tyskland ble skiftet ut med USA. Aftenpostens lederartikler og journalistikk markedsfører USAs kriger. Det har derfor ikke vært flust opp av lederartikler i Aftenposten som har skrevet at nå må det bli slutt på Jihadistenes folkemord på kristne i Syria selv om dette var tilgjengelig kunnskap for enhver som ville ha kunnskap. Som kjent skrev Tacitus hundreår før Kristus den berømte setningen: «Når de har frambrakt en ørken,kaller de det fred.»

Kirker og klostre i Syria er plyndret og nedbrent. Nonner og andre kristne blir voldtatt og prester skjært halsen over på. Det som er av uerstattelige kulturminner i Syria er nå stort sett bare ruinhauger. Da det sist var valg i Syria deltok 88% av de stemmeberettigede,Bashar al-Assad fikk 63% av stemmene. Naturligvis med full oppslutning av drusere,kristne,armenere og andre som ikke var pro sunni Jihadister.

Selv dette ble hånet og latterliggjort etter alle kunstens regler. At den nåværende FN utsendte fredsmegler forsøker å få istand fred og forhandlinger mellom de krigførende parter er heller ikke viktig i norske media. Høyst sannsynlig fordi hans arbeid korresponderer ikke til USA-Natos syn: at Bashar al-Assad ikke må bli sittende, men må vekk. Etter at det offisielle Norge i snart fire samfulle år har vært et unisont Heja det globale Jihad i Syria, kommer det nå en bølge med den mest snørrete sentimentalitet og bekymring for at Syria er samtidens flyktningekatastrofe nr.1. Slik også på Aftenpostens lederplass mandag 5 januar: «Mer hjelp til ofrene for krigen i Syria».

Nå skal da Norge i denne lederen bli en stormakt for hjelp til krigens OFRE – etter at staten Norge for mange år siden anerkjente Jihadistene som den rettmessige syriske regjeringen. Fremdeles står det ikke en linje i Aftenposten om at verdenssamfunnet må gi den FN-utsendte fredsmegleren full støtte til arbeide for å få avsluttet krigen og bringe partene til forhandlingsbordet i Geneve. Dette er en fullstendig syk kultur basert på den mest hykleriske dobbeltmoral. Krigsbegeistrede imperialister det ene året og hulkende sentimentalister og superhumanister i det neste. Anført av Jan Egeland som ikke på noe tidspunkt har skrevet en artikkel om hvordan denne krigen bør stoppes,enn si redegjort for hvem som betalte og driftet den. Det kan godt mulig ha sammenheng med dette: Nato-Tyrkia får jo milliarder av Euro fra Brussel for å forberede sitt inntog i EU i 2020. Især israelsk presse har grundig redegjort for at Nato-Tyrkia seiler opp som hovedbasen for ALL GLOBAL JIHAD: Tsjetsjenerkrigere,Islamsk Stat,Qaida-Nusra og palestinske Hamas. Det er ikke småtteri.

Dette skriver jo ikke Aftenposten om på lederplass. Nato-Tyrkia har jo bare så smått begynt å gjenopprette sitt OttomanImperium og det betyr at hvert år framover vil det komme nye historiske flyktningekatastrofer i verden – neste gang kanskje tyrkisk-irakske kurdere?Det offisielle Norges prosjekt er dette: hvordan opprettholde loyalitet til EuroAmerikansk krigføring med det selvlanserte bildet om at vi er en «fredsnasjon» som er verdensmestre i flyktninger og borgerlig humanisme.

Var det ikke Aksel Sandemose som skrev: «Sentimentalitet er brutalitetens søster».

Av Jan Hårstad: Gjengitt med tillatelse