Jan Hårstad om det offisielle Norge

Det er når det oppstår en krise i verdenspolitikken og det offisielle Norge legger ut i media for å forklare denne for allmuen,at en skjønner hvor fryktelig ubegavet den norske eliten er. Milevis med kronikker og artikler om demokrati og ytringsfrihet – på den ene siden og på den andre siden – mere demokrati og mere åndelige dialoger. Selv Klassekampen har blitt slik og jeg har rukket å lime inn redaktør Braanens leder 16 januar 2015 som et monument om hvor galt det kan gå – avisa er nå blitt en personlig propagandist for Jonas Gahr Støres politiske livssyn – den norske utgaven av svensken Carl Bildt. Globalisme,multikultur og politisk korrekthet, eller sagt på en annen måte: Nato,EU og USA.

Det finnes knapt en kronikk/artikkel som redegjør for de historiske forutsetningene for dagens globale Jihad og fremdeles er det slik at store samtidskriser kun kan løses ved å studere de historiske røttene til problemene. Det forsøker man å unngå til desperasjon. Og kommer derved ingen vei. Det var seg slik på midten av 1950-tallet at det blåste sekulære og progressive vinder i den muslimske verden,her nevner jeg bare eksemplene Nasser i Egypt og Mossadegh i Iran,men hele regionen sto under framskrittvennlige vinder. Dette satte panikk i SaudiArabia og de andre fundamentalistiske Gulfstatene og uroet USA/England. De satte seg like godt fore å bygge en «Islamistisk Blokk» med Vesten som overalt førte krig mot sekulære Baath-stater og venstrenasjonalister. Faktisk var Eisenhower en av de i Vestens ledelse som først forstå vilken atombombe som lå i dette med «JIHAD». Det er i krigene som startet på 1950 hvor en finner rota til den situasjonen verden befinner seg i idag.

Professor Assad Abukhalil har helt rett når han skriver 13 januar 2015: «Den arabiske verden var i tiår dominert av venstreorienterte og sekulære krefter- som ble bekjempet. USA har mye å stå til rette for og be om unnskyldning for – i det minste – enn den jevne muslim for fenomenet med islamistisk vold i verdensmålestokk.»Både Libyakrigen (2011) og Syriakrigen(2011- ?) er ikke noe annet enn en viderefører av krigsalliansen «Islamistisk Blokk» og Vesten som ble igangsatt av kong Faisal og Eisenhower. Både Gadaffi og Bashar al-Assads stater var dypt avskydd både av Islamister og vestlige imperialister fordi de ikke ville bøye seg for Jihad-Nato alliansen.

Her har da det eksklusive tsjekkiske tidsskiftet Literarni Noviny 15 januar gjort et dybdeintervju med Bashar al-Assad. Hvis det hadde vært slik at Norge var et selvstendig og udelelig stat som det står i grunnloven,hadde vår presse kjempet om å være først med en norsk oversettelse av dette meget viktige intervjuet. Det vet vi ikke kommer til å skje,derfor noen fragmenter oversatt fra meg: Bashar: «Den vestlige verden ønsker seg klientstater styrt av puppets. Når det gjelder den vestlige verden,er dette selve nøkkelpunktet. Det har overhodet ingenting å gjøre med sånne saker som demokrati,frihet eller støtte til folkene i regionen. Et eksempel på dette er hva som skjedde i Libya og den fortsatte nedslaktingen i Syria med Vestens støtte.

Vi har hele tida sagt til Vesten at dere burde ikke støtte terrorisme og sette opp en politisk front for denne da dette vil slå tilbake på deres egne stater og det egne folket. De ville ikke høre på oss. Vestlige politikere er korttenkte og trangsynte. Det som har skjedd i Frankrike beviser at det vi har sagt er sant.» I øyeblikket er da Vesten involvert i følgende krigsscener i muslimske land: Mali,Libya,Sudan,Somalia,Jemen,Pakistan, Irak og Syria. Overalt spiller de ledende roller i trening og væpning. Og da er arbeidsfordelingen slik at den hjemlige intelligensia skaffer seg gode inntekter på å opptre som flyktninge-humanister med et verdensbilde som om GUD er Vesten og har intet ansvar for tragediene i Libya og Syria. Det er det «de andre» som har.De slemme. All norsk offisiell tenkning går langs denne aksen og så lenge den har hegemoniet vil verken problemet med europeiske Intifadaer eller flyktningetragediene bli løst. Honnørord om demokrati og ytringsfrihet tjener mest som cover up av de virkelige hendelsene. Synd,men vi må bare innse: sånn er det bare.

http://www.sana.sy/en/ Robert Dreyfuss: Devils game. Ian Johnson: A mosque in Munich

Av Jan Hårstad. Gjengitt med tillatelse