«Det var noen her på verdidebatt som anbefalte at vi burde le mer og det er jeg helt enig i for hvis man bare sylter seg ned i krigsforberedelsene blir man fort bare deprimert og 
nedslått. Idag torsdag 3 desember 2015 er det da generalstreik nr 2 i Hellas mot den sittende SYRIZA-regjering som er «venstresidas» store fyrtårn i Europa. Alle fagforeninger, gamlinger og andre halvsultne får vi se på gatene i de greske byene. Da jeg her gang på gang skrev at dette med Syriza er en kontrarevolusjon, drev partiet Rødt og samlet inn penger til Syrizas valgkamp og var euforisk over sosialismens gjenfødelse.Syriza ble da utnevnt til søster/broderparti. Ærefullt må vite.Blir det noen selvkritikk på dette i statsorganet Klassekampen? Det tror jeg du kan glemme,de er veldig for demokrati der nå,» skriver Jan Hårstad i et innlegg
Storavisa ekathimerini.com er informativ på alt det vanvittige som skjer i Hellas. Her redegjøres det onsdag for at immigrasjonssjefen for EU som er grekeren Avramopoulos,har holdt møte med Syriza og lagt fram følgende forlangender. Såfremt ikke Hellas innen 17 desember får tettet alle grenseovergangene sine ,vil de bli ekskludert fra SCHENGEN!!! Fram til 17 desember er jo bare noen timer og Hellas har tusenvis av øyer som båtfolket går iland på. Hadde det vært en svenske som hadde sagt noe så dumt,hadde det kanskje ikke framstått som merkverdig,men denne immigrasjonssjefen er greker og burde ha forstått at dette er en umulig oppgave. Det ser heller ut som om Brüssel allerede har besluttet at Hellas skal ut av Schengen.
Det grekerne holder seg med av humor er Nato-Tyrkias påstand om at deres luftrom har vært krenket i noen sekunder. Tallene fra det greske forsvarsdepartementet viser at i 2014 hadde Tyrkia 2244 krenkelser av greske luft territorier,da også med tyrkiske helikoptre i lav høyde som former for psykologisk krigføring. Situasjonen idag er at det greske luftforsvaret ikke har penger til psykologisk luftkrig med tyrkiske fly over deres øyrike hvorunder det er rikt med olje og gass. I programmet til Syriza står det naturligvis masse om palestinerne som politisk korrekt er på «venstresida», men guru formann Tsipras var i Israel og lå nærmest på knærne for en allianse med Israel. «Partiprogrammer skrives for å bedra folk»,skrev bolsjevik Lenin og i det kan han ha mye rett.
De to journalistene, Dündar og Gül,som nå sitter i Silivri fengslet i Tyrkia fordi de i mai hadde laget en reportasje om Tyrkias viktige væpning av Islamsk Stat,ser det ikke ut som om humanistkorpset i Norge har tenkt å bry seg noe med. Det kan ha sammenheng med at elitene i Norge støtter fullt opp om den islamofascistiske staten Tyrkia som USA og Nato mener at de skal ha stor glede av i storkrigen mot Russland.
Islamsk Stat flytter over mye av sine gamle og nye styrker til Libya – oppunder 3000 skal vi tro FNs vurdering og disse har jo forlengst forstått at det beste våpen for å knuse Europa er å sende noen hundretusen flyktninger til Italia som allerede vakler under presset. Dette får vi se i 2016.
Frankrike på sin side har endelig forstått at islamistisk Jihad er livsfarlige saker og bortsett fra razziaer,har de nå begynt å stenge radikale moskeer. Lagny-sur-Marne moskeen,to moskeer i Gennevilliers nord for Paris, i Làrbresle utenfor Lyon fant de sogar en MADRASSA,en Koranskole av talibansk modell for å hjernevaske barn for oppdrag. Og tre «pseudo-kulturelle foreninger» har blitt stengt.
Siden vår regjering er så manisk opptatt av å være mere EU enn EU, kan vi ikke se bort fra at de vil stenge Rabita-moskeen og forby Profetens Ummah. Da blir det mye skriking i Klassekampen og denslags, sannsynligvis også fra tilhengerne om «moderat islam» tenkningen.
En av grunnene til at Hollande tar på seg stridshanskene mot militant islam er redselen for å tape grundig i kommunevalgene som finner sted i landet 6 og 13 desember. Han oppfører seg nå som om han ledet Nasjonal Front i det håp om å verve stemmer fra partiet som leder på meningsmålingene. Før storkrigen bryter løs: det er artige paradokser av humoristisk art i Europa nå. Vi får le når vi kan.
Av Jan Hårstad, opprinnelig publisert på verdidebatt, gjengitt med tillatelse