Veldig alvorlige saker propper opp i våre sentrale europeiske omgivelser og intet tyder på at vår troika Solberg-Søreide og Brende skjønner noe som helst av det. Hvis noen vil forstå den voksende konflikten mellom Tyskland og USA – og hva den medfører av polarisering av det hele Europa – skal man lese Peter Schwarz artikler på http://www.wsws.org/
Der finnes de både på engelsk og tysk. Hans artikkel idag beskjeftiger seg med en analyse av oppropet «Wieder Krieg in Europa?» som prominente tyskere fra eliten lot trykke i Die Zeit nylig. Under heftig debatt i Tyskland nå.
Schwarz argumenterer overbevisende for at dette prostestbrevets tittel er totalt misvisende for prosjektet til elitepolitikerne gjennom mange år,har vært Tysklands ekspansjon og kriging på Balkan,etc
Schwarz skriver: «Disse vet eller aner at i denne verden preget av nasjonale konflikter,er det USA og ikke Russland som er den største rivalen til Tyskland.» Eliteprotesten er et skriv for et Tyskland uavhengig fra USA.
Og han anfører et sitat fra utenriksminister Steinmeier fra slutten av november:
«Selv i omgang med våre nærmeste partnere, spesielt USA, blir den offentlige debatten dominert av uenigheter,ikke av felleserklæringer.»
Da jeg hadde lest denne riktige analyse,slo det meg at dette egentlig var gammelt nytt for meg og jeg begynte å grave litt i arkivet fra den tid jeg hadde spalteplass i avisa Klassekampen – før den ble globalist og Nato-ideolog.
Her finner jeg da en dobbeltkronikk 6-7 mai 1999 som jeg leser om igjen og syns mine prognoser fra dengang ikke er så dårlige,derfor våger jeg meg med noen sitater som faktisk er akutt gyldige nå:
«USAs forestillinger om den ene supermakten får seg det ene slaget etter det andre:i tiltagende grad søker de «allierte» rivaler seg fram på egne veier.
Av den grunn er ikke bare USAs Rambo-militarisme å forstå som kamp for det euro-asiatiske rommet,men det er også vedvarende meldinger til de andre stormaktene om hva som kan vente dem hvis de ikke bøyer seg for USAs globale overhøyhet.
I dette uhyre komplekse spillet om å utmanøvrere hverandre tror jeg personlig at det ikke er noe land som volder USA så mye hodebry som Tyskland.
Verbalt og offisielt sørger Tyskland for å opptre som lojal partner,mens det på samme tid gjør alt som er i deres makt for å flytte fram sine posisjoner på bekostning av det nye Russland,Serbia og USA. – Dess mindre kontroll USA har på sine «allierte» i paraplyen,dess villere vil dets bruk av militære midler bli til å befeste deres herredømme.»
Skrevet for 15 år siden.
Allerede i 1994 uttalte den frittalende russiske politiker Zhirinovsky:
«Når nå Nato ikke lenger har noen motstander i Warsawapakten,vil Nato dra seg tett inntil Russlands grenser. De ønsker å sende sine tropper til de baltiske statene og til Kaukasus,Svartehavet og Balkan.»
Og dagens Merkel klager over at russisk politikk står iveien for at Ukraina,Georgia og Moldovia kan fort innlemmes i det tysk-dominerte EU. Dette er stater som i hundre år har fungert høyt på lista over stortyske målsettinger om Europa.
Naturligvis er den muslimske imperialismen med sitt terrorKalifat farlige saker, men som ingenting å betrakte i forhold til krigsmobiliseringen mellom USA -Russland og Tyskland.Som pågår med full damp.
Disse sakene kan ikke Norge løse ved hjelp av Aftenposten og andre Unge Høire-folk.
Bare så det er sagt. Ikke kom og si at du ikke er advart.
Gjengitt med tillatelse