Det jødiske jubelåret er nå snart inne i sin fjerde uke og allerede nå tegner jubelåret seg til å bli svært dramatisk på nær sagt alle måter. En rekke profetiske røster har lenge advart og sagt at dette vil være en kritisk periode og det er kun troende med et svært snevert syn på det profetiske som ikke ser hvor dette bærer hen. Vi har i dag som i tiden før krakket i 1987 et aksjemarkedet preget av sterke svingninger og stor usikkerhet, og i tillegg, en dramatisk situasjon i Midtøsten oppstått bare dager etter at paven forlot USA og den siste av fire blodmåner viste seg på himmelen.

Mange kristne i vår tid ser på det profetiske med et snevert eller ofte også forhånds-programmert utgangspunkt. Ut fra det vi ser, hører og leser, skaper vi oss selv et bilde av hvordan ting skal skje og utfolde seg for å kunne være profetiske og stemme med de ord som er sagt. Svært mange, leserne av Søkelys inkludert hadde en svært forhåndsprogrammert forestilling av hvordan Jonathan Cahns teorier omkring Shemitah skulle utfolde seg. Ble det ikke et stort endags krakk enten fredagen før eller mandagen etter 13 september ble det opplest og vedtatt av Jonathan Cahn måtte være en falsk profet eller at han tok feil. De aller fleste som er vant til å tenke statisk så dogmatisk på det hele, -og all turbulens og kollaps som fant sted i forkant av det hele ble glatt oversett. Siden intet skjedde på de datoer man hadde programmert seg til å tro, fikk man raskt en grunn til å avvise det hele som feil og falskt.

Mer uro i vente for verdens børser

Jeg tror perioden oktober 2015 til midten av september 2016 vil bli et av de mest dramatiske år vi har sett på svært lenge. Jeg tror på ingen måte at uroen i aksjemarkedet er over ennå og det mønster vi ser i aksjemarkedet minner om ukene før krakket i 1987. Også da var markedet spesielt i Amerika preget av store svingninger. Etter å ha innledet året med en startkurs på 1927,31 poeng opplevde markedet en jevn oppgang med små svingninger frem til markedet nådde sin topp i september 1987 da markedet nådde 2722 poeng I løpet av knappe 9 måneder hadde markedet med små svingninger vokst med 42 prosent. I august kom korreksjonen og markedet falt med nesten 7 prosent på to uker. I ukene som fulgte frem mot krakket den 19 oktober var markedet preget av tildels store svingninger, men trenden var fallende. Den 8 september lå Dow Jones indeksen på 2545,12 poeng, en uke senere, 7 dager senere 2527 poeng, ytterligere 7 dager senere en liten rekyl oppover til 2601, 7 dager senere, 2551, ytterligere 7 dager senere 2507 og så kvelden før krakket 2246 og så falt bunnen av markedet ut og folk dumpet aksjer i ren panikk. I løpet av en eneste dag falt indeksen på Wall Street med 22,7 prosent, -og det samme kan skje igjen. Vi har nå gått gjennom en betydelig korreksjon siden markedet nådde sin peak i mai, og etter det har det vært bare sorgen med store svingninger og et fall på mer enn 2000 poeng. Fredag oppførte markedet seg rart for først å falle betydelig nå elendige tall på arbeidsledighet ble sluppet, for så og hente seg kraftig inn å ende opp 200 poeng, i løpet av fredagen svingte markedet med mer enn 450 poeng -og oppførselen fikk mange til å spekulere på om Plunge Protection Team var i aksjon.

En ny allianse fødes frem og storkrig i sikte

Et av de endetidstegn Bibelen snakker tydelig om er krig og borgerkrig. Krig og blodsutgytelse er i Bibelen et av de sikreste tegn som bebuder frelserens gjenkomst og Jesu oppfordring i forkant av dette var «se da til at dere ikke lar dere skremme. For dette må skje…» I Johannes åpenbaring i det sjette kapittel blir vi kjent med profetien om rytterne på apokalypsens fire hester. En hvit hest, en blodrød hest, en sort hest og tilsist en gul hest. Billy Graham, kanskje den mest respekterte amerikanske predikanten i forrige århundre skrev i 1984 en bok med tittelen «Drønn av hovslag» og allerede da kunne Mr Graham sense hva som var i kommingen. I 2011, i startfasen av den arabiske vår, i Kairo, Egypt, -tror mange at krigens hest ble sluppet løs og manifesterte seg for verden, -og bar bud om den blodsutgytelse og massedød som har rammet Midtøsten. Kanskje vi allerede da tok de første steg mot det som kan bli en stor regional krig og i verste fall en ny verdenskrig.

Profetiske tider mens kirkene sover

Mektige profetiske tider er nå over oss alle, men mange kristne har enten valgt å lukke øynene eller er også forhåndsprogrammerte med egne forestillinger om hva de forventer skal skje. Den profetiske klokke tikker ubønnhørlig mot historiens klimaks mens vestens mennesker febrilsk klamrer seg til falske håp, materielle avguder eller er i dyp åndelig søvn. Gudsmannen David Wilkerson som har skrevet en rekke bøker om profeti og de siste tider opererte i boken «Den Siste Basun» med et begrep på den type profeter eller budbærere som er mest populære i vår tid. «Sovepute-profeter» var navnet Wilkerson gav disse, og felles for disse var at de ropte fred og ingen fare og så gode økonomiske tider og fred og fremgang lå foran. Disse var forkynnere som hater å høre om dom og straff og som aldri konfronterer mennesker og hjorden med synd og ugudelighet. Det finnes i våre dager et utall av forkynnere som passer med Wilkersons definisjon av «soveputeprofeter» og fellesnevneren vi kan gi disse er at de taler sjeldent om synd og dom mens de i stedet serverer tilhengerne gode budskap og oppmuntrende ord som kan være falsk trøst.

Fokus på Midtøsten -Israel

Jubelåret som strekker seg fra 14 september 2015 til september 2016 vil i følge mange bli et av de mest profetiske år på 50 år. Under det siste jubelåret fra 1966 til 1967 opplevde Israel sin seksdagers krigen som førte til at hele Jerusalem kom tilbake under jødisk kontroll.  Siste del av Jesu ord i Lukas 21,24 ble oppfylt under det historiske jubelåret: «….og de (jødene) skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.» Seksdagerskrigen som pågikk de seks dagene fra 5 tilogmed 10 juni 1967 skjedde med andre ord nesten i slutten av jubelåret, -og mange profetigranskere har med rette stilt spørsmålet om noe av vesentlig profetisk betydning vil skje i løpet av det jubelåret vi akkurat har gått inn i. Svært mye skjedde på den politiske arena i maktens korridorer i FN under pavens og statsledernes besøk nå i september. Riktignok ble ikke alle profetiske forventninger og spekulasjoner oppfylt, men viktige politiske beslutninger og programmer er blitt vedtatt. Det skulle ikke gå mange dager etter at det palestinske flagget ble heist utenfor FN og palestinernes leder offentlig kansellerte Oslo avtalen at palestinsk terror og død igjen ble sluppet løs overfor uskyldige jøder. Et jødisk ektepar ble brutalt slaktet foran øynene på sine fire barn av to palestinske terrorister og lørdag gikk en palestinsk mann løs på jøder med kniv og drepte to og skadde to, til jubel og lovprisning fra Hamas og andre terrorfraksjoner i Gaza. I løpet av bare 48 timer har palestinske terrorister drept fire jøder, mens israelsk sikkerhetspoliti på sin side har skutt og drept to palestinske terrorister i det de utførte sin terrordåd. Palestinernes president Mahmoud Abbas (her avbildet i het omfavnelse av den katolske pave) oppfordret søndag det internasjonale samfunnet til å gripe inn mot Israel og fordømte også de israelske drapene på to palestinske terrorister. Det den palestinske lederen unnlot å si var at disse ble skutt i det de angrep sivile israelere.

Mot tredje verdenskrig?

Samtidig som palestinerne har valgt å eskalere konfrontasjonene med Israel ser vi nå en ny politisk og militær allianse tar form i Midtøsten. Som kjent har Iran og den Libanon baserte terrormilitsen Hizbollah lenge kjempet side om side i Syria med president Bashar Assads styrker, -og Russlands inntreden i krigen tidligere i denne uken betyr at ny stor spiller har kastet seg inn i kampen om dominans i regionen. Lørdag kunne også Debka melde at kinesiske flystyrker er klare til å kaste seg inn i krigen og dermed ser vi en maktallianse bestående av fem land pluss Hizbollah nå er i ferd med å fødes frem i Midtøsten. En rekke analytikere har påpekt at Barack Hussein Obama’s totalt feilslåtte Midtøsten politikk har etterlatt et maktvakuum som Russland og Kina nå ønsker å fylle. Amerikas Midtøsten politikk led totalforlis da Obama høsten 2013 på tross av trusler og styrkeoppbygging trakk seg ut med halen mellom beina og demonstrerte for hele Midtøsten at det i praksis ikke får konsekvenser å overtråkke Obama administrasjonens såkalte røde linjer. Obama sviktet som mest når det gjaldt og etterlot seg med det et vakuum Russland og Kina nå er i ferd med å fylle.

https://www.youtube.com/watch?v=2wrzwdasK9A

De russiske flyangrepene mot ulike terroristorganisasjoner i Syria vil  komme til å vare i flere måneder, sier russiske talsmenn til media. Målet med militæraksjonen er todelt, først og sikre president Bashar Assads overlevelse, og deretter slå tilbake Islamsk Stat og de andre mer «moderate» terrorgruppene som opererer med vestlig og Saudi-Arabisk støtte i konflikten. Amerikanernes mål som primært er å fjerne Bashar Assad fra makten er lengre borte enn noen sinne, og det store spørsmålet fremover vil være hva slags mottrekk Vest-alliansen vil komme med. Jan Hårstad som lenge har vært kritisk til det amerikanske engasjementet i konflikten skriver dette søndag:  «I 2016 vil sannsynligvis sannheten om Islamsk Stat dukke opp. At Islamsk Stat er skapt av britiske MI6 og CIA i samarbeid med militær etterretning i Baharain, Qatar, Tyrkia og Saudi-Arabia som gjerne så et salafist,wahhabi, Muslim brotherhood styre i Damaskus. Det pågår ingen seriøs krig fra USAs side mot Islamsk Stat. -Våre medias oppgave blir da å agitere for at Russland bomber «moderate islamister», men det finnes ingen moderat Jihadisme,også det er en mediaboble. Og Aftenposten burde fått med seg at den sekulære opposisjonen i Syria allerede for to år siden sa: denne krigen har ingenting å gjøre med verken sekulære eller syrere å gjøre. -Selv Pentagon har innrømmet at de har «helped build ISIS», men det er høyst sannsynlig at 2016 vil bli året hvor vi får vite hvordan dette har gått til,»

En regional storkonflikt med smitteeffekt

Den nye russiske dominerte alliansen som ser ut til å være født frem består i skrivende stund av Iran, Irak, Syria, Russland og den libanesiske Hizbollah militsen. I følge det israelske nettstedet Debka file skal også Kina ha signalisert vilje og ønske om å delta i bombingen og et større kinesisk hangarskip med et ukjent antall jagerbombere ligger nå utenfor den syriske havnebyen Tartus. Hvorvidt disse kommer til å delta i krigen om Syria er uklart. I FNs sikkerhetsråd har også Kina vært blant de som har blokkert vestlige fremstøt for å få på plass en bindende resolusjon om konflikten i Syria, og derfor må også Kina anses som en alliert av Assad og en del av den nye 6-makters alliansen vi ser har materialisere seg i regionen. I følge ulike kilder har Iran lenge flydd inn stryker til Syria som nå er i kamp sammen med regjeringsstyrkene og Hizbollah med russisk flystøtte. Også disse har til oppgave å nedkjempe både islamsk stat og Jihadister finansiert og støttet av CIA og stadig flere er nå åpne på at Russlands involvering i krigen er en «game-changer». Dersom Kina også kaster seg inn i konflikten slik Debka antyder står vi overfor en virkelig ny situasjon som potensielt kan bli svært farlig. Hittil har konflikten vært begrenset til Syria og Irak og det store spørsmålet vil måtte bli hvorvidt dette smitter over til flere land og sender regionen inn i en brann ingen kan slukke, En joker i spillet er Israel og med Russland, Kina, Iran og den vestlige allianse kan alt skje, Jan Hårstad kommenterer dette slik: «De globalistiske krigerne i de imperialistiske metropolene er i øyeblikket i sjokk fordi Russland og Kina militært går inn i Syria. Det hadde de ikke ventet. -og videre: «Ett av de sentrale mottrekk som globaliseringskrigerne kan gjøre nå er å gi Israel full støtte til en invasjon av Syria. I militære spørsmål har SaudiArabia og Israel økt sitt samarbeid og kanskje kan Gulf-statene bli med på dette? Globalistene kan ikke leve med at Russland-Kina biter seg fast i stater som etter planen skulle være utradert. Og nykolonisert av dem.» Mennesker spår men Gud rår heter det og nettopp det både kan og må sies om det som nå skjer i Midtøsten. Vi er i et jubelår -hvor noe betydningsfullt profetisk pleier å skje, -og jeg tror vi gjør klokt i å følge situasjonen og utviklingen dette året svært nøye. Tidens tegn oppfylles like for våre øyne og oppfordringen til Guds folk er dette, «Frykt ikke, men være rede, la ikke hjertet bli grepet av angst og uro, men hold blikket fullt og fast på Jesus Kristus og i tykt og tynt hold fast på hans ord.»

https://www.youtube.com/watch?v=jmOJ2hj4I-g