Kampanjen for å få tilbakeført barna til Ruth og Marius Bodnariu fortsetter

Publisert av

Den internasjonale kampanjen for å påvirke de norske myndigheter til å gjenforene antena-3-norgeMarius og Ruth Bodnariu med deres fem barn som Søkelys har omtalt en rekke ganger, fortsetter. Nylig ble familiens situasjon løftet frem i et mer en 40 minutter lang sending på rumensk tv. I sendingen får vi høre et intervju med Ruth og Marius som forteller det rumenske folket om den behandlingen de har fått av norske myndigheter. Programmet som ble sendt på Antena 3 foreligger nå på You Tube og selv om programmet er på rumensk, er det hele oversatt til engelsk, dersom du velger å få det tekstet til engelsk. I videoen forteller foreldrene sin versjon av hendelsen. I intervjuet kommer det tydelig frem at foreldrene har praktisert «klaps bak og dra i øret» som et ledd i oppdragelsen av barna, noe som er helt normalt i Romania og mange andre land verden over. 

Vi snakker her om at det er det strenge norske lovverket som forbyr foreldre å gi sine barn klaps bak og lettere former for fysisk avstraffelse som er årsaken til at barnevernet tok barna, og ikke mishandling i ordets rette forstand. En slik form for tukt har mange av oss her i Norge fått i vår oppdragelse, og blant mange kristne verden over blir bibelens ord om «tukt» tolket som om det er snakk om lettere fysisk avstraffelse. Slik avstraffelse var helt vanlig i min egen barndom og i svært mange land er det vanlig og akseptert å gi sine barn klaps bak. Sjekk ut hva foreldrene sier og velg tekstfunksjonen i You Tube for engelsk teksting. Flere pastorer som har gitt sin støtte til familien fastholder at det å tukte sine barn er et ledd i den kristne oppdragelsen, og at norske myndigheter gjennom å ta barna fra familien krenker den religiøse friheten til å oppdra barna i overensstemmelse med den kristne tro

En større You Tube profil som har kommentert situasjonen med familien Bodnariu er Mario The Vigilant Christian som allerede for tre uker siden kommenterte denne familiens situasjon. Våkn opp, myndighetene hjernevasker samfunnet til å akseptere slikt. Dette er et nytt tegn på endetiden, sier Mario som avslutter sin video med å oppfordre kristne til å be for familien. Sjekk ut hva Mario har å si om den norske situasjonen og vårt barnevern

https://www.youtube.com/watch?v=TOuYTaOQlSU

20 tanker om “Kampanjen for å få tilbakeført barna til Ruth og Marius Bodnariu fortsetter”

  2. Alvorlig tiltale mot foreldrene Bodnariu om familievold ble offentliggjort i media den 21. desember 2015.
    Marianne H. Skånland kommentarer på «Forumet Redd Våre Barn» 23.desember 2015.

    «Her kommer anklagen om vold»

    «Sent om kvelden den 21. desember kom avisen Firda på nett med en artikkel om at det nå foreligger en siktelse mot foreldrene for vold. Artikkelen er kun lesbar for abonnenter, men det var fra oppføringen på mylder.no klart at det var familien Bodnariu det dreiet seg om.

    Siktar foreldre for familievald
    Firda, 21 desember 2015

    I går 22. desember kom det så en artikkel på nrk på nettet som er åpen for lesing:

    Foreldrepar sikta for familievald
    Ein foreldrepar i Sunnfjord er fråtekne borna sine og sikta for familievald. Dersom dei blir dømde kan dei risikere opp til seks års fengsel.
    nrk Sogn og Fjordane, 22 desember 2015

    «- Foreldra er sikta for å ha utøvd fysisk vald mot borna sine, seier politiadvokat Sissel Kleiven til avisa.»»

    osv…..les mer her

    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=36331#p36331

    NRK Vestlandet referer til redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen.

    «Barnevernssak skaper storm frå kristne miljø»

    «Skuldar Norge for å krenke foreldreretten
    Foreldra sin advokat, Ragnhild Torgersen, ønskjer ikkje å kommentere saka.»

    http://www.nrk.no/sognogfjordane/barnevernssak-skaper-storm-fra-kristne-miljo-i-utlandet-1.12717500

    • Jeg er klar over den artikkelen. Veldig betimelig av vårt barnevern og bruke slikt for å ta barna, når det finnes en rekke gode mellomløsninger som skulle vært utprøvd. Denne saken fortsetter å vekke oppmerksomhet og engasjement verden over. Flere kristne internasjonalt tar opp denne saken og formidler sine fordømmelser av norske myndigheter.

  3. Jeg sitter med tårer i øynene etter å ha sett denne sendingen. Som mor til 4 barn (23,20,18 og 16) kjenner jeg meg så godt igjen fra tiden da ungene var små. Det kunne like godt vært meg barnevernet tok ungene fra…… Mine veldig livlige, glade …………og krangleglade barn holdt fullt liv i huset. Det å holde styr på alt var litt av en managerjobb kan man si. For å få slutt på en krangel mellom barna, var det flere ganger at jeg ga dem en liten klask på baken for at de skulle forstå alvoret og slutte for å forhindre at noe verre skulle skje. Jeg er klar over at det er blitt forbudt i Norge. Men å kalle det for vold er å gå altfor langt. Og å ta bort barna fra foreldrene på et slikt grunnlag går over all forstand!!!!! Et barnevern som gjør noe sånt er gått fullstendig fra vettet! De har gjort en skikkelig forbrytelse mot barna som overgår det meste! Er de klar over hva de gjør ved å ta bort foreldrene fra dem på denne ekstrem brutale måten? Og så snakker de allerede om å adoptere bort barna????? Dette kan da ikke være sant!!!!!!

    Jeg tenker og ber for familien hele tiden gjennom hele dagen. Jeg er totalt sjokkert over at noe slikt kan skje i Norge. Ja, hele verden er sjokkerte. Men i Norge tier folk og er kalde uten noen som helst forståelse. Jeg blir sint og veldig lei meg.

    Barna savner helt sikkert foreldrene sine og de andre søskenene. Tenk å få en baby inn i familien og bare etter tre måneder får ikke søskene lov til å se den lille broren mer. Babyen ble revet bort ifra sin mor som ammet det. Det overgår min forstand at noen i det hele tatt har hjerte til å gjøre noe sånt! Tenk på alt det kjekke de gjorde sammen som familie. Plutselig er dette tatt fra barna. Hvordan kan i det hele tatt barna innordne det hele.

    Hvert minutt må være et mareritt for foreldrene. Dette er gode foreldre som er glade i barna sine. Ingen kan erstatte den kjærligheten de har å gi dem! De har også flotte slektninger og masse venner. Hvordan kan noen ha hjerte til å rive dem ut av et slikt familievennlig og godt miljø?

    Jeg håper og ber om at barnevernet snarest ser konsekvensene av sine handlinger og gir barna tilbake til sitt rette hjem snarest mulig!!!!

    • Er enig Hildegunn. Jeg fikk akkurat se at Mario the Vigilant Christian har tatt opp denne saken for noen uker siden. Det er grunn til å reagere på hva denne familien gjennomgår, så får vi som støtter familien heller ta kritikken fra alle dem som kritiserer oss for å ta opp denne saken. Guds velsignelse Hildegunn

    • Hele saken er hjerteskjærende. Familien burde ha flere advokater til å arbeide for seg, siden det gjelder så mange barn. Foreldrene burde velge og finne fram til advokater som kan vise til at de har vunnet saker om tilbakeføring av barn fra barnevernet til hjemmet.
      De rumenske politikerne som jobber seriøst med saken må komme til Norge og snakke med den norske regjering og at saken bli opplyst i media til det norske folk.

      Artikkelen under viser sterk støtte til familien fra den rumenske stat.

      http://www.dcnews.ro/dacian-ciolo-interpelat-din-cazua-familiei-bodnariu-din-norvegia_493122.html

      se offentlig dokument:
      http://media.dcnews.ro/other/201512/interpelare__dl__corlatean_98810500.pdf

    • Hei
      Jeg kjenner foreldrene til disse barna og jeg kan bekrefte at de er fantastiske foreldre som elsker veldig mye sine barn.

      Jeg kan ikke begripe hvorfor BV ødelegger livet til disse barna med å rive de bort fra forereldrene sine når statistiken viser at omsorgsovertakelse ikke er barnas beste og barnevernbarn blir psykisk ødelagt på livet.

      Håper politikerne tar tak i dette og setter Barnevernet på plass, å slutte med kidnapping av barn fra familliene sine

    • Jeg er enig med deg Fane. Barnevernet kunne, dersom de følte at det var nødvendig, bidradd denne familien på andre måter enn gjennom å ta deres barn. Man kunne hatt tilsynsordning, støttekontakter, rådgivning osv, men i stedet går de brutalt inn og frarøver barna deres foreldre og sprer dem fra hverandre. Slikt kan rive i stykker barna og ødelegge dem for alltid. Her er det ikke barnas beste det er snakk om.
      Vi ser hvordan barnevernet og systemet svikter mor og barn når disse trenger dem. Mobbesaken med det tragiske dødsfallet til en 13 år gammel jente viser galskapen i systemet. Nå hørte jeg på nyhetene at den stakkars mora til jenta vil politiet ha varetektsfengslet. Hun som har gjort en hel haug for å få hjelp til sin datter som ble mobbet og fikk spiseforstyrrelser som en følge av mobbing på skolen. Vi har lest at moren flere ganger har søkt hjelp men systemet la saken vekk. I mine øyne er det mobberne av jenta, skolesystemet og barnevernet som åpenbart har sviktet datter og mor, som burde ha vært varetektsfengslet. Ikke barnets mor

  4. Jeg kan ikke fatte at Barnevernet ikke begriper at de handler til «barnas verste» når de tvangsplasserer dem i forskjellige hjem og brått bryter kontakten med foreldre som er glad i dem og som har gitt dem alt de trenger. De er helt blinde hvis de ikke ser de enorme konsekvensene dette har i negativ retning. Jeg kommer ikke til å slutte med å be og å gjøre alt jeg kan for at barna må gjenforenes så snart som mulig med foreldrene. Jeg ber også for de kommende demostrasjonene at de må føre til at barnevernet oppdager det eneste som er til barnas beste; at de gjenforenes i familien med både foreldrene og søskenene sine!

  5. Jeg skrev et lite dikt idag hvor jeg prøver å sette meg inn i en mamma og barn sine følelser hvor barnet blir tatt fra mora. Jeg har aldri opplevd noe slikt selv og kan bare tenke meg til hvordan det føles. Men jeg lider sammen med Ruth Bodnariu og alle de som er i samme situasjon. Her er diktet;

    Stille Tårer

    Brått ble alt så kaldt og stille
    Var det sant de tok den lille
    Ord jeg skulle gjerne sagt
    Tidde nå i deres makt
    Ser du hvordan dette sårer
    Kjenner du de stille tårer

    Sa de ville barnets beste
    Hadde greie på det meste
    Rev de bort mot all fornuft
    Alt men ei den søte duft
    Ser du hvordan dette sårer
    kjenner du de stille tårer

    Et sekund og døren stenges
    Kan en kjærlighet fortrenges
    Barnet vugges i mitt fang
    Tårer kveler all min sang
    Ser du hvordan dette sårer
    Kjenner du de stille tårer

    Leter etter mammas stemme
    Den som det kan aldri glemme
    Barnet kjenner også savn
    Stille hvisker jeg hans navn
    Ser du hvordan dette sårer
    Kjenner du de stille tårer

    Jeg har en som vet og kjenner
    Smerten min han aldri glemmer
    Selv når alle går sin vei
    Aldri vil han svikte meg
    Han ser hvordan dette sårer
    Kjenner alle stille tårer

    • Veldig fint skrevet, det å bli revet fra sine foreldre på denne måten, er veldig skadelig. Dette kan for all tid føre til varige skader på sinn og sjel, pluss sorg og savn som er veldig smertefullt. Måtte det gå bra til slutt.

  6. Takk skal dere ha, OBs og Belinda! Jeg var i et bursdagsselskap i kveld og fortalte noen av mine kristne venninner om det som har skjedd med familien Bodnariu i Norge. De var skikkelig sjokkerte og kunne nesten ikke tro at slikt kunne skje i et sivilisert land som Norge. Jeg bor i Sveits, hvor jeg har bodd i snart 24 år. Her er det ikke forbudt å gi unger en liten dask på baken. Alle, meg inkludert, sa at da ville vi nok alle her blitt fratatt våre barn hvis vi var i Norge….. Ja, vi mødre er skikkelig voldelige her i Sveits…..En av mine venninner sa at dette er jo nesten som det brutale som skjedde med de såkalte » Verdingkinder» fram til 1960 tallet. Disse var barn som ble tatt fra foreldrene av forskjellige grunner og plassert i nye familier, ofte hos bønder som trengte billig arbeidskraft. Mange av disse barna har kommet fram i nyere tid og fortalt om hvilket enorme skader de ble påført. I 2013 ga Sveits en offesiell unnskyldning til alle verdinkinder som har lidd under systemet. Jeg håper at det snart går opp for Norge at det å ta barna fra foreldrene og å tvangsplassere dem i andre familier ikke er til barnas beste.

    • Her er en interresant artikkel om Verdingerkinder I Sveits hvis det er noen som er interresserte. Selv om dette ikke er helt det samme som det som skjer i Norge i regi av Barnevernet, finner vi noen paraller. For eksempel kom det også flere politifolk som tok bort barna fra foreldrene mot deres vilje. Ofte ble de plassert i familier som bodde langt borte fra der de kom fra.

      Det som ikke kan sammenlignes her er at de måtte utføre arbeid nesten som slaver og at mange ble alvorlig mishandlet i fosterhjemmet. Slike voldshandlinger som beskrives i artikkelen er jeg selvsagt imot.

      Men foruten dette, er det klart at mange tok skade av det faktum at de ble så brutalt tatt vekk ifra hjemmet og tvangsplassert i en annen familie.

    • Mange barn som har vært i barnevernets varetekt, er påført uopprettelige skader i ettertid. Barnevernet i Norge ser ikke ut til å være en instans som jobber for barnets beste. Nå kan det selvsagt jobbe oppegående mennesker der som ellers, men dette som fremkommer her er horribelt. Det å troppe opp på døren med uniformerte politifolk er en skandale for den norske stat. Maktsystemet i dette landet er skremmende.

    • Leste historiene fra linken du postet, det er trist å lese hvordan man benekter omstendighetene og avviser alt som løgn og bedrag. Ikke rart man føler seg annerledes og aldri greier å assosiere seg med å være normal, når man aldri har blitt behandlet som normal. Det er rart man ikke blir stilt til ansvar for å ødelegge andres liv, men sånn er urettferdighet satt i system.

  7. Romanian-Americans har opprettet en egen webside dedikert til barnevernet i Naustdal i Norge.

    «Romanian-Americans for the reunification of Bodnariu Family»

    Det meldes at det vil snart vil bli sendt en spesialrapport fra Washington

    http://www.bodnariufamily.org/

  8. Her er en liste over hvor oppfinnsomme «barnevernet» er for å stjele barna. Det verste er at de klarer å manipulere Fylkesnemd, advokater og dommere med djevelskapen sin.
    «Her er Marianne Skånlands liste over argumenter som barnevernet i nordiske land har brukt for å skille barn og foreldre. Dette viser at det er ikke faglige vurderinger som ligger bak, men subjektive skjønnsvurderinger .
    (1) Faren er arbeidsløs og kan ikke forsørge familien.
    (2) Faren er syk og moren kan ikke få betalt arbeid. Derfor har familien for dårlig økonomi til å betale for leker og skole-aktiviteter og fritids-aktiviteter for barna. [Fosterhjemmet mottok mange tusen kroner per måned for hvert fosterbarn.]
    (3) Rene klær er ikke lagt i ‘militær orden’ i skapet.
    (4) Psykologen registrerte at moren ikke kunne lage en omelett til hans tilfredshet og at hun skjærer for tykke brødskiver.
    (5) Barnet ser nysgjerrig på fremmede rundt seg og smiler til dem. Dette betyr at det ikke har tilknytning til sin mor. [Moren sto og snakket med noen etter at hun hadde vært på trygdekontoret, mens babyen i barnevogn så seg ivrig rundt.]
    (6) Babyen snur ansiktet feil vei når faren vasker den. [Antagelig en insinuasjon om at barnet ikke ville se på faren fordi det mislikte ham. I virkeligheten kan det være at barnet slik unngikk å få såpe i øynene, så hva er ‘gal’ og ‘riktig’ måte å unngå det på?]
    (7) Moren bruker for mye såpepulver når hun vasker. [Rapportert til barnevernet av en ‘hjemmehjelp’ som var blitt instruert av barnevernet til ikke å hjelpe med praktisk arbeid men å ‘observere’ familien.]
    (8) Faren er for aktiv, og moren er for passiv. [Barnevernets observatører er skremmende nok til å få hvem som helst til å bli både det ene og det andre, av ren nervøsitet.]
    (9) Faren har en skade i foten og kan ikke stå på stige. Derfor kan han ikke rengjøre øverst over vinduene.
    (10) Huset har ikke innlagt toalett men utedo. [Denne vurderingen fra barnevernet får en til å lure på hvordan de tror generasjoner av mennesker har overlevet i Skandinavia i tidligere århundrer, da alle hadde utedo (selvsagt ikke under åpen himmel men i et skjul utenfor huset og uten oppvarming) og intet barnevern til å ‘verne’ barn mot slike. De var til og med i bruk i noen områder av det sentrale Oslo for 60 år siden og er fortsatt vanlige ved sommerhytter og også ved mange vinterhytter på høyfjellet, hvor det kan bli bitende kaldt.]
    (11) En tidligere husvert ble sint fordi kattene til moren hadde tisset på gulvet. [Dette hadde inntruffet flere år før datteren ble født, men ble brukt som bevis for at moren ikke sørget for et godt miljø for sin datter.]
    (12) Barnet er ikke interessert i barnehagens ‘begrepstrening’.
    (13) Moren vil la barnas bestemor følge dem til og fra fysioterapi og annen medisinsk behandling de trenger, istedenfor å følge dem selv. Her setter moren sine egne interesser foran barnas. [Moren, som er enslig forsørger, har startet på en utdannelse og har undervisning på de relevante tidene. Bestemoren er mer enn villig til å følge barna til behandlingen. Barnevernet arbeider for å presse moren til å gi opp yrkesutdanningen hun holder på å skaffe seg – noe som ville holde henne fanget i sosialkontorets makt av økonomiske grunner – for selv å følge barna til behandling, og de prøver å forby bestemoren å følge.]
    (14) Sønnen skulker skolen. [Moren tok til og med ubetalt permisjon fra sitt arbeid for å følge ham til og fra skolen. Barnevernet klandret henne allikevel for at gutten ikke likte skolen.]
    (15) Foreldrene har bedt barnevernet om hjelp fordi barnet deres ikke holder tritt med det han skulle lære på skolen. [Faktisk starter mange barnevernssaker med at foreldre spør barnevernet om ulike typer hjelp. De blir da stemplet som dårlige omsorgspersoner.]
    (16) Moren er svært liten. Når datteren vokser opp til å bli tenåring, vil ikke moren være i stand til å mestre henne.
    (17) Bestemoren er 54 år. Hun er for gammel. Morens søster er 28. Hun er for ung. [Guttens mor var død og familien ønsket å ta seg av ham. Han var 12 år.]
    (18) Når de besøker barna, vil bestemoren omfavne dem. Barnevernet måtte stoppe det, siden det kan skape en uønsket tilknytning.
    (19) Da dommeren spurte om hun ønsket å flytte hjem til sine foreldre, svarte piken ‘ja’, men det er jo det alle fosterbarn sier. Hun angav ingen grunn til at hun ville hjem. [Fra et fylkesnevnds-dokument. Det at alle/mange vil hjem, blir med andre ord snudd til et argument for å nekte dem retten til å gjenforenes med sine foreldre. Piken var 13 år. Hun sa senere at grunnen til at hun ikke hadde svart da de spurte ‘Hvorfor?’, var at hun trodde dommerne var sinnssyke når de kunne spørre om en grunn til at hun ville hjem til sine elskede foreldre.]
    (20) Vel, piken sier at hun vil hjem, men hun må selvfølgelig få lov til å fortsette å bo i fosterhjemmet. [Uttalt av pikens advokat, som var oppnevnt av myndighetene, fullstendig imot pikens egne ønsker, til å representere pikens interesser. Slike advokater ‘representerer’ rutinemessig private klienter men sier det som barnevernet vil høre.]
    (21) Moren lider av depresjon så én baby er nok for henne å klare. [Moren hadde tvillinger og barnevernet tok den ene.]
    (22) Moren har dårlig rygg. Hun kan ikke ta seg av mer enn ett barn. [Barnevernet tok det andre barnet.]
    (23) Moren er fysisk handikappet og har ikke bena under full kontroll. Derfor kan hun ikke leke med barna i sandkassen eller gå på ski med dem om vinteren.
    (24) Moren er pille-misbruker. [Pillene var et legemiddel foreskrevet av lege for en rent fysisk sykdom.]
    (25) Foreldrene vil ha barnet hos seg og vil ikke at det skal plaseres i fosterhjem. Dette viser at de ikke kan samarbeide med barnevernet om barnets beste.
    (26) Faren har negativ holdning til barnevernet.
    (27) Foreldrene vil ikke la psykologen filme dem hjemme for å vise dem hvor dårlig samspillet deres med barnet er. [Slik filming kalles ofte ‘Marte Meo-metoden’. Imidlertid eksisterer det ikke noen spesiell metode for å velge ut situasjoner som skal filmes, og heller ikke for å analysere det som er filmet eller analysere hva som er ‘galt’. Vi husker tyske nazister, som pleide å filme de hjelpeløse ofrene for deres medisinske eksperimenter.]
    (28) Barnevernet har tilbudt moren en ‘miljø-terapeut’ til å komme hjem til henne. Moren ville ikke motta denne hjelperen, hun sa hun ikke forsto hva det var meningen terapeuten skulle gjøre. Derfor har barnevernet ikke kunnet avdekke graden av omsorgssvikt som barna lever under. [Så klar en avsløring som noe kan være av barnevernets virkelige hensikt med å sende noen inn i hjemmet.]
    (29) Foreldrene har klaget over at deres sønn blir mobbet på skolen og at skolemyndighetene ikke gjør noe for å stoppe det. Dette viser at foreldrene ikke klarer å samarbeide med skolen.
    (30) Foreldrene har offentliggjort saken sin i media for å få datteren hjem fra barnevernets omsorg. Dette er så sensitivt for datteren at hun ikke ville være i stand til å fungere i lokalsamfunnet utenfor deres eget hus. [Tvert imot: Lokalsamfunnet var i virkeligheten solid på familiens side. Etter at piken hadde flyktet fra fosterhjemmet og satt seg plent imot å bli fraktet tilbake til fosterhjemmet enda en gang, fungerte hun naturligvis utmerket både i foreldrenes hjem sammen med vennene sine, på skolen, og i lokalsamfunnet generelt.]
    (31) Datteren liker ikke fiskeboller. Dette er et klart tegn på incest.
    (32) Barnet spiser så fort at det må ha vært utsatt for incest. [Rapportert av personalet i en barnehage, som er opplært – akkurat som barneverns-arbeidere er – til å speide etter ‘tegn’ på overgrep eller vanskjøtsel.]
    (33) Barnet spiser så langsomt og uvillig at det må være offer for incest.
    (34) Det drikkes alkohol i hjemmet. [Barnas bestefar hadde sittet med en øl mens han så en fotballkamp på tv. Når en slik helt normal situasjon i svært så mange norske hjem nevnes i barnevernets rapport, er det med én gang en insinuasjon om at alkoholvanene i hjemmet er ut over det akseptable.]
    (35) Barnet er selektivt i hvem hun vil leke med i barnehagen. Hun leker mye med små steiner. [Påstand fra barnehagen fremsatt som en av grunnene til at barnehagen sendte ‘bekymringsmelding’ til barnevernet rettet mot foreldrene. Piken var 6 år gammel. Alle lekekameratene hennes hadde vært litt eldre og hadde sluttet i barnehagen og begynt på skolen. Ikke så unaturlig kjedet hun seg ved bare å være sammen med de yngre barna.]
    (36) Barnets språkutvikling er forsinket, på grunn av utilstrekkelig stimulering fra foreldrene. [Barn varierer med opptil flere år i hvordan språket deres utvikles. Ingen spesiell stimulans trengs imidlertid. Utviklingen opp til full språklig kompetanse er biologisk styrt og klarer seg selv, med mindre alle i barnets omgivelser er hundre prosent tause.]
    (37) Moren setter sine egne behov foran døtrenes. [En av barnevernets psykologer hevdet i retten at dette var et generelt trekk ved morens adferd. Da psykologen ble spurt om i det minste ett eksempel på dette, tenkte hun i flere minutter, og sa til slutt at moren hadde tatt et kvarter i et samvær med døtrene for å gå ut, vekk fra døtrene, og røyke en sigarett utenfor. – Samværet strakte seg over en hel dag. Både moren og døtrene lengtet etter å gjenforenes, og døtrene lengtet hjem. Moren var på et tidspunkt på gråten fordi hun ikke hadde lov til å la dem bli med hjem sammen med henne. Hun ville ikke at pikene skulle se henne gråte, for hun var redd at barnevernet da ville beskylde henne for å ‘utsette barna for følelsesutbrudd’. Hun visste av erfaring at det ville barnevernet gjøre. Det å gå ut for å røyke hjalp henne å mestre følelsene. Hun gikk også ut fordi hun ikke ville røyke innendørs og utsette døtrene for passiv røyking. – Døtrene var i realiteten ikke urolige eller bekymret ved å være alene i 15 minutter, for de visste at moren var rett utenfor og de visste at man ikke burde røyke inne.]
    (38) Foreldrene har prøvet å få fylkesmannen og politikere til å ta opp saken deres for å få datteren hjem fra fosteromsorg. Dette beviser at de ikke har omsorgsevne.
    (39) Ta passene fra dem! [Anbefalt av en barnevernssjef som ville hindre foreldre som barnevernet ønsket å ‘undersøke’, i å dra til utlandet. Hun ville øyensynlig ha norsk politi til å utføre disse konfiskasjonene på vegne av den norske stat, men hadde likevel tenkt at ikke bare nordmenns pass skulle taes men også pass som andre land hadde utstedt, dvs passene til utlendinger i Norge som hadde pass utstedt av sine egne hjemland.]
    (40) Moren vil ikke gi oss innsikt i sitt privatliv. Dette tyder på at hun har noe å skjule. [Barnevernsarbeidere er alltid på jakt etter noe – hva som helst – å bruke mot foreldre. Hvis foreldre er åpne om private ting, vil ethvert problem, uansett hvor normalt, som de har eller har hatt på ett eller annet tidspunkt i sitt liv, komme til å bli brukt mot dem i saksdokumenter og i retten. Hvis foreldrene velger å si ‘Mine helt private saker har ingen ting å gjøre med barnevernet’, blir også dette, som i denne saken, brukt av barnevernet.]

    (41) Guttens foreldre svikter i omsorgen; de gir ham ikke nok å spise. [Moren til en av guttens venner la merke til at han spiste mye kake da han var på besøk hos hennes sønn i deres hjem, og hun sendte bekymringsmelding til barnevernet om dette.]
    (42) Foreldrene vil ikke ha vår terapi. De sier de er deprimerte etter at deres barn er overført til barnevernets omsorg, men de avslår å få terapi som ville få dem til å forstå at de må sette sine egne behov bak det som er best for barnet.
    (43) Dere må skrive helt annerledes dersom vi skal få igjennom at barnet blir overført til barnevernets omsorg. [Sagt av en lærer for en klasse studenter som skulle bli sosionomer. I opplæringen hadde de fått som en oppgave å lese saksdokumentene i en sak og skrive en rapport som oppsummerte informasjonen, som en forberedelse til videre saksbehandling. De hadde skrevet en realistisk rapport, som tok med i vurderingen både gode og dårlige ting i familiens situasjon.]
    (44) Ved en anledning fant barnet en bit papir og startet å spise på det. Moren oppdaget ikke dette. [Hevdet av en sosialarbeider i hennes rapport om en inspeksjon (hjemmebesøk) hun hadde gjort i hjemmet. Moren innvendte at hun faktisk hadde oppdaget det og hadde tatt papiret fra barnet. Siden hun ikke hadde noe video-opptak av hjemmebesøket, ville barnevernskontoret ikke godta hennes opplysning men hevdet at hun ikke kunne bevise det.]
    (45) Moren er dypt ambivalent når det gjelder å inngå mellom-menneskelige forhold. [Uttalt av barnevernet i noe som skulle være en ‘evaluering’ av hennes evne til å ‘danne et forhold’ til sitt barn så vel som til andre personer. Morens partner sa at han aldri hadde sett noen slik ambivalens.]
    (46) På grunn av hennes gode intellektuelle fungering og verbale evner er vi av den oppfatning at moren er blitt bedømt å fungere bedre enn hun egentlig gjør.
    (47) Moren vil bli liggende i sengen om morgenen. [Barnet våknet vanligvis mellom halv 7 og 7 om morgenen. Moren sto da opp, skiftet på barnet og ammet det. Omtrent klokken 10 pleide barnet å sovne igjen. Moren, som da var blitt trett, ville gjerne hvile mens barnet sov. Dette ble hun nektet av personalet på mødrehjemmet, drevet av barnevernet, hvor hun bodde.]
    (48) Barneverntenesta er generelt bekymra for barn som veks opp hjå foreldre med psykiatriske lidingar. [Barnevernet gjør intet forsøk på å skille mellom tilstander som ikke skader forholdet foreldre-barn og tilstander som gjør det. ‘Psykiatriske lidingar’ her inkluderer alt fra tunge psykoser til lette, forbigående følelser av depresjon eller nedslåtthet eller bekymring over praktiske problemer. Noen psykologer/psykiatre regner at omkring 800.000 nordmenn rammes av slike tilstander.]
    (49) Foreldre vil aldri klare å fylle foreldrerollen dersom de for eksempel forteller sitt barn som kommer hjem fra skolen: «I morgen skal vi flytte.» [Uttalt av en sosialarbeider i en avisartikkel hvor det ble hevdet at barnevernet var en meget bedre omsorgsgiver for barn. – Barnevernet går i realiteten enda mer drastisk frem enn foreldre som de fordømmer på et slikt grunnlag: De tar barn ut fra klasserommet og sier på stedet «Du blir flyttet vekk fra din familie nå.»]
    (50) Nei, det er du som er gal. [Uttalt av en barnevernsarbeider til en meget alarmert mor som sa om sin sønn: «Åå, han er jo syk!» Gutten var tatt av barnevernet, og da hans mor etter mange måneder fikk lov til å treffe ham, hadde han gått ned 10 kilo. Han var omtrent 12 år gammel.]
    (51) Gutten er tørst og drikker mye. Det er morens feil. Hun har gitt ham dårlige mat-vaner i hjemmet. [Uttalt av fosterforeldre (om samme gutt som i nr (50) ovenfor). Til slutt måtte gutten bringes til sykehus og det ble endelig diagnostisert at han led av diabetes. Hans mor ble jaget vekk fra sykehuset da hun ville besøke ham der. Selv etter denne vanskjøtselen fra barnevernets og fosterforeldrenes side fikk han ikke komme hjem, men ble sendt tilbake til fosterhjemmet. Han forsøkte å begå selvmord der ved å sette en overdose insulin på seg. Da han fortalte fosterfaren at han hadde gjort dette, ble fosterfaren irritert og sendte ham til sykehus alene i en taxi.]
    (52) Moren har vært under barnevernets omsorg selv. [Man skulle tro at barnevernet, som hevder at deres ‘omsorg’ er utvilsomt god og alltid redder barn, ville regne det som et gode at en mor hadde vært under offentlig omsorg. Men nei, til og med mennesker som har vært under barnevernets omsorg i 10 år eller mer i sin barndom, betraktes med mistenksomhet når de blir foreldre. Plutselig kan barneverns-omsorgen de har vært gjenstand for, ikke stoles på til å ha vært til deres fordel i det hele tatt. En hvilken som helst feil eller mangel i deres foreldre-funksjon blir stemplet som ‘omsorgssvikt’ og blir regnet å skyldes at deres egne foreldre har ‘sviktet’ dem og har overført denne defekten videre som ‘sosial arv’. Det selvmotsigende i barnevernets handlinger som denne argumentasjonen viser, blir aldri erkjent av barnevernet, domstolene eller byråkratene og politikerne som støtter barnevernet.]
    (53) Da barnet falt, løftet moren henne bare opp og satte henne ned igjen på bena, uten å trøste henne verbalt. [Den lille piken hadde ikke grått og var ikke ulykkelig. Hun hadde akkurat begynt å lære seg å gå, og falt ofte over ende uten å slå seg.]
    (54) Foreldrene har veldig lite nettverk. [Brukt i svært mange saker, for å insinuere at foreldrene hverken er omgitt av mange slektninger og venner som kan gi hjelp hvis det trengs, eller er sympatiske personer som gir sine barn et godt sosialt miljø.]
    (55) Det faktum at moren, i en alder av 38 år, flytter tilbake for å bo i huset til sin mor som er enke, er ikke egnet til å overbevise oss om at hun er i stand til å ta vare på sin sønn slik en ansvarlig voksen skal. [Anført i et prosesskriv til retten av kommunen som hadde tatt hennes sønn. Kommunen/Barnevernet ble konfrontert i retten med det faktum at de på denne måten hadde prøvet å latterliggjøre moren for å ha valgt en bo-form som er særdeles vanlig i samfunn over hele verden. Hun var enslig mor, og hadde flyttet fra Oslo, hvor hun ikke lenger hadde noen grunn til å bo hva angikk arbeid eller venner. Hun hadde flyttet tilbake til sin hjembygd både av fornuftige økonomiske grunner og for å være nær sine slektninger og noen venner. (Tilstedeværelsen av et nettverk blir med andre ord ikke regnet som positivt her, jf (54) ovenfor.) Til å begynne med bodde hun i sin mors hus med sitt barn, som ble gitt tilbake til henne av retten, og hun ble senere i stand til å bygge sitt eget hus i nabolaget.]
    (56) Hvis gutten ikke blir holdt under fast barnevernsstyring til han er voksen, men blir tillatt å flytte hjem til sin mor, vil han sannsynligvis utvikle seg til en farlig kriminell. [Hevdet i et brev til retten skrevet av en psykolog barnevernet ville bruke mot gutten i retten, selv etter at de var blitt stoppet i å bruke denne psykologen i rettssaken hvor gutten og moren prøvet å få ham fri fra barnevernet. Gutten var blitt tatt fra sine foreldre da han var fem år, på basis av en uriktig incest-anklage. Foreldrene hadde forlengst blitt funnet å være uskyldige og var blitt tilkjent erstatning i retten. Allikevel var gutten blitt holdt borte fra sin familie med tvang av barnevernet, i fosterhjem og institusjons-tilværelse, i mer enn 10 år i alt. Begge deler hadde gjort ham vilt ulykkelig. – Det er statistisk sett faktisk ganske sannsynlig at barn som har vært ‘behandlet’ av barnevernet blir kriminelle, og mange av dem synes til og med de fengselsaktige forholdene under barnevernet er verre enn almindelig fengsel. Men barnevernet unnlater fullstendig å se i øynene hva virkeligheten kan si om årsak og virkning her.]
    (57) Det fins nesten ingen ting av klær og leker for gutten i leiligheten. [Morens svar på denne påstanden i en barnevernsrapport var å le, åpne skap og skuffer, og vise dem at hennes sønn hadde plenty av leker og klær. Den neste rapporten fra barnevernet var da å hevde at moren var unaturlig opptatt av klær og leker.]
    (58) Vi kan ikke vite hva slags liv barna har hos sine foreldre. [En grunn angitt av kommunekomitéen for å rettferdiggjøre at barnevernet hadde tatt barna fra familien og for å nekte dem å komme hjem, trass i det store bevismaterialet komitéen hadde fått for et meget godt familieliv. Etter at barna var tatt, ble de omgitt av vakter hvert eneste minutt på skolen for å hindre dem i å flykte hjem, og de fikk ikke engang lov til å lukke døren når de måtte gå på toalettet på skolen. Begge foreldre hadde yrker som de arbeidet med hjemme, og de ønsket å hjemme-skole barna, men barna hadde mye annen omgang med andre barn i nabolaget.]
    (59) Noen par barneski lå på bakken og var ikke stilt i sirlig orden mot veggen. Det viser at familien mangler orden og struktur. [Brukt som argument i en rapport fra et ‘hjemmebesøk’ barnevernet hadde foretatt.]
    (60) Moren sier nei til at den fjortenårige datteren skal dra på en fest. [Anført av PP-tjenestens psykolog i en rapport til barnevernet, som argument mot morens omsorg. Piken ville på stor heisa-fest. Moren hadde sagt «Nei, du får ikke lov til å dra på det fyllekalaset og være ute hele natten». Piken klaget så til psykologen. Han rådet henne til å spørre moren igjen, og utstyrte henne med argumenter hun skulle bruke overfor moren. Svaret var fremdeles nei. Psykologen skrev da en rapport til barnevernet der han hevdet at denne moren hadde vanskelig for å sette grenser for datteren.]
    (61) Morens egne foreldre døde tidlig. Derfor vil hun selv ha vanskelig for å bli en god mor. [Et eksempel på en typisk, primitiv miljø-deterministisk oppfatning hos barnevern og deres psykologer, idet de frakjenner mennesker evnen til positiv, selvstendig livsstyring.]
    (62) Nei! Det er ingen som selv arbeider seg ut av problemene. De blir bare en tyngre og tyngre bør, og til slutt knekker en. [Hevdet av en barnevernsleder i en erstatningssak mot barnevernet, som hadde påført en mor store påkjenninger med ‘undersøkelser’ da hun hadde en midlertidig vanskelig situasjon og hadde søkt råd for den. – Samme generelle oppfatning som den vist i (61).]
    (63) Moren er klosset med boksåpneren. [Psykolog-uttalelse.]
    (64) Faren virker stresset når barnevernet er til stede. [Knapt å undres på, Det motsatte ville vært mere unormalt, slik som barnevernet farer frem.]
    (65) Moren stimulerer ikke barnet verbalt i mat-situasjonen.
    (66) En 12-årig sønn og hans mor spiser når de er sultne og ikke til en fast tid hver dag. [Barnevernet var ikke interessert i at de faktisk hadde sunt kosthold.]
    (67) Foreldrene legger ikke merke til barnets behov. [Jf (68).]
    (68) Foreldrene kretser for mye om barnet og overbeskytter det. [Jf (67).]
    (69) Moren vil ikke la barnevernet få innsyn i sitt privatliv og gir oss derved sterk mistanke om at hun har noe å skjule.»

Det er stengt for kommentarer.