Har man ikke sett noen ulv selv, er det lett å tro at den ikke eksisterer. Men vi som har møtt ulver, vet at de fins, skriver Kari Holmås.

I min dialog med Oaselederskapet har jeg helt konkret pekt på forhold som jeg mener skader Oase. Det konkrete har ingen ting i media å gjøre, men jeg har knyttet min kritikk til to prinsipielle synspunkt som alle karismatiske miljøer bør vurderes i lys av. Jeg håper det ikke er disse synspunktene som gjør at Oaseledelsen ikke lenger vil ha meg i tjeneste:

1. Gud deler ikke sin ære med noen. Apg. 20,29 sier at glupske ulver vil trenge seg inn blant oss. Lam er ulvemat, og de personene dette gjelder, er mennesker som bruker tjenesten sin til å nære sitt eget (åndelige) ego og trenger tjenesten som en arena for seg selv. Slik selvhevdelse åpner opp for det demoniske. (Jak. 3,14–15)
Hver eneste en av oss som har en posisjon, vil ha en kamp på dette området i kraft av vår syndige natur. Det som skiller oss, er om vi er villige til å erkjenne vårt problem og dø fra oss selv. Bare den som kan tie, kan tale ord fra Gud. Bare den som kan miste sin tjeneste, kan reises opp av Ånden. Gud velger seg ut «det som ingen ting er».

2. Nådegavebruken må hele tiden justeres ut fra Ordet.

Mange karismatiske miljøer fungerer slik at hvis man selv sier man har en nådegave, er det fritt fram å bruke den. Et lederskap må ha evne til – og ordninger for – å skille ut om en person virkelig har en nådegave, eller bare tror han har det.

Alle tydninger, profetier og åpenbaringer bør bli etterprøvd og eventuelt korrigert. Profeter som jevnlig kommer med framtidsbudskap og kunnskapsord, må evalueres. Det som undervises, bør testes på følgende spørsmål:

– Er Gud bare en bekreftende pappa eller sees Guds karakter i lys av korset og Ordet?

– Blir budskapet om at Guds Ånd bor i oss balansert mot at vi også er leirkar og syndere som står Ånden imot?

– Blir vonde og vanskelige følelser tatt på alvor, og respekteres alle personlighetstyper som like åndelige, eller kommer Den Hellige Ånd i konflikt med Skaperen?

– Er undervisningen om det profetiske og gaven til å prøve ånder knyttet til bønn og inngående kjennskap til Ordet, eller er den mest inspirert av nyreligiøsitet og populærpsykologi?

Hvis vi i vår lengsel etter åndelige erfaringer tar imot alt som høres kristelig ut, blir vi et lett bytte for falsk lære. Og der læren er uklar, er porten åpen for både falske profeter og ulver i lammeklær. Ulvenes særtrekk er at de bruker «det de hører/får fra Herren» til å få makt over andre. Mistenker jeg at en ulv går løs, ber jeg om at Gud må «male ulven rød» så den avslører seg selv. Da kan folk beskytte seg og lederne ta hånd om disse villdyrene slik Gud vil. (Esek. 34) Ikke alle forstår mitt advarselsrop, og mener jeg bare lager bråk. Har man ikke sett noen ulv selv, er det lett å tro at den ikke eksisterer. Men vi som har møtt ulver, vet at de fins. Ikke minst vet de det som ligger skambitt mellom oss og blør.

Hentet fra Dagen.no