«Vil ledere og fremtredende kristne si tydeligere ifra og advare mot ytterliggående karismatikk? I begynnelsen av mai besøkte mirakelpredikanten Guillermo Maldonado Norge, i regi av Visjon Norge. Tidspunktet var neppe heldig for arrangøren, siden møtene kom i kjølvannet av Rut Gjæverts avsløringer av ytterliggående karismatikk på VGTV. Maldonados virksomhet ble da også gjenstand for mer kritikk enn hva som har vært vanlig tidligere, når mirakelpredikanter har besøkt Norge. Det hadde neppe skjedd uten Gjæverts serie. Jeg har ellers fulgt debatten om ytterliggående karismatikk fra sidelinjen, med en viss forventning. At flere nå synes å se alvoret er forhåpentligvis et lovende tegn. Samtidig må det være rett å hevde at alt for mange stilltiende har godtatt eller støttet den ytterliggående karismatikken. Slik har det vært de siste ti–femten årene, selv om man muligens har forstått at mange har lidd skade,» skriver  Arne Helge Teigen, 1. amanuensis Fjellhaug internasjonale Høgskole i et innlegg i Dagen

Jeg spør hva som er grunnen til at det har tatt så langt tid før advarsler mot ytterliggående karismatikk har fått et slikt gjennomslag som vi har sett i vår. Et av flere svar må være at eksponenter for denne typen karismatikk evner å bygge opp imponerende og store rammer rundt sin virksomhet.

I over tretti år har de fortalt oss at de store vekkelsene over Norge og Europa skal komme med dem. Man har i tillegg maktet å skape rammer rundt sin virksomhet som har vært så flotte og imponerende at folk har fått seg til å tro på de mest fantastiske og urealistiske påstander.

Et eksempel på dette er Bill Johnson, som i 2010 hevdet at det skulle bli flere kreftfrie byer i Norge i løpet av fem år. Bemerkelsesverdig nok er det ingen som stiller spørsmål ved dette nå, seks år etter at påstanden kom.

Vil den holdningsendringen som vi nå har sett vedvare i tiden fremover, eller har vi bare vært vitne til en forbigående skepsis, drevet frem av landets mest leste avis? Vil ledere og fremtredende kristne si tydeligere ifra og advare mot ytterliggående karismatikk?

Jeg tror at vi vil få en indikasjon på dette ganske snart, i anledning sommerens Oase-stevne. Oase har som alle vet blitt et meget imponerende og prestisjefylt arrangement. Rammene er vide, og gjennom årene har man brukt meget store ord om dette arrangementets årlige betydning som formidler av åndelighet inn i norsk kristenhet.

Da Oase kom i gang på åttitallet, ble den omtalt som en moderat luthersk-karismatisk bevegelse. Gjennom årene har imidlertid Oase utviklet stadig større åpenhet for ytterliggående karismatikk. Programmet for sommerens arrangement bekrefter denne utviklingen. Her figurerer nemlig Surpresa Sithole fra Mosambik som taler.

Han står ikke tilbake for Guillermo Maldonado, hva angår ytterliggående oppfatninger og praksis. Snarere må det sies at han ligger et hestehode foran ham. Ifølge en rekke artikler på nettet, har han reist åtte mennesker opp fra de døde. Ifølge det man kan lese, gjør han selvsagt undere av mange slag.

KRONIKK: I skyggen av Jesusvekkelsen

Vil Sithole og Oase bli møtt med slike vurderinger som Visjon Norge og Maldonado ble gjenstand for i mai? Jeg synes det ville være rimelig. Jeg tror det likevel ikke før jeg ser det. Oase er godt etablert, og omtales til og med som et luthersk foretagende, og derfor ikke lett å sette under kritikk. Eller – skal vi kanskje få se at noen tør si tydelig ifra, og avvise påstandene om at Sithole vekker mennesker opp fra de døde?

Talere og arrangører vet jo nå bedre enn noen gang at ytterliggående karismatikk har ført til store problemer og lidelser for mange. Dersom de ikke våger å ta et oppgjør med den ytterliggående karismatikken, bidrar de til at bevegelsen fortsetter i samme spor. De bidrar til dette, på tross av det de nå vet.