Den homofile demon som nå har feid inn over det religiøse norske landskap møter
svært liten motstand spesielt fra kirkelig hold. Fredag i forrige uke kunne avisen Vårt Land rapportere at KrF leder Knut-Arild Hareide vurder å ta del i årets «homo-parade» i Oslo, dette er nå blitt bekreftet. Mandag kunne avisen Dagen rapportere at kirketopp Kristin Gunleiksrud Raaum vil ta del i marsjen som best kan sammenlignes med en protestmarsj mot Guds bud og ord. «Jeg må som leder av Kirkerådet være i paraden. Det er ikke tvil i min sjel. Det er en moralsk forpliktelse for meg,» siterer Dagen og det er åpenbart at kirkerådets leder her har egne moralske følelser som rettesnor og «lys og lykt» for sin fot. 

At en kirketopp nå tar del i denne opprørsmarsjen mot Guds hellighet bør ikke komme som noen stor overraskelse for Guds folk. Dette fordi kirken som organisatorisk størrelse, har forkastet Herrens ord -og dermed selv er en forkastet religiøs kirke. Når en så sentral figur som kirkerådets leder velger å identifisere seg med en bevegelse som står for en livsstil som er en vederstyggelighet i Herrens øyne, er det et signal om at kirken både har forlatt Guds Ord og Jesus Kristus som faktisk er Guds Ord som tok bolig i blant oss. Bibelen som fult og helt er Guds Ord er uadskillelig med vår frelser og Herre Jesus Kristus. Under årets kirkemøte fikk vi for alvor se hvor frafallen den lutherske folkekirke er blitt her i Norge på bare få tiår. Selv biskoper og andre i kirkelige verv som i forkant av kirkemøtet hevdet at de var motstandere av homofil vigsel, stemte likevel for et forslag -som de selv angivelig mener er i strid med Guds Ord og vilje. Til disse, deriblant biskop Stein Reinertsen vil jeg stille følgende spørsmål: Skal de troende feste lit til det du sier med dine ord, eller til det du sier med dine handlinger?  En gjerning teller mer enn tusen ord, heter det i en strofe fra en kristen sang, og det er et kjent faktum at en gjerning taler sterkere enn ord. Til dere i Den Norske Kirke som sa at dere står for bibelens ord, men likevel stemte for et forslag -som nå har resultert i at den norske kirke befinner seg i opposisjon til Gud selv, vil jeg si dette: Vet dere hva dere egentlig har gjort? Er dere virkelig klar over hvilken åndsmakt dere har sagt ja til -selv om dere i teorien var i mot.

Vi ser allerede nå konsekvensene av deres svik mot Guds Ord. Misjonærer som Hilde og Alf Halvorsen tør ikke fortelle ut på misjonsmarken hva som skjer der hjemme blant de kirker som sponser misjonsarbeidet. Kanskje disse ute på misjonsmarken vil si: Omvend først dere selv før dere forsøker å omvende oss, eller kanskje er det nettopp misjonærer fra Afrika vi trenger for å rekristne den frafalne norske kirke? Men ennå være er det at kirkerådets leder,  Kristin
Gunleiksrud Raaum, som faktisk representerer den norske kirke nå velger å ta del i årets «Gay Pride» marsj mens kirkemøtet selv med stort flertall vil introdusere homofile vigsler fra 2017. Som kjent betyr ordet «Pride» stolthet og «Gay Pride» betyr kort og godt at Sodomittene som deltar i lørdagens homo-parade er stolt av å være homofile og kunne leve ut sin legning. Som kjent sier Skriften at Gud står de stolte i mot, og det vi ser i vår tid i homobevegelsen, er mennesker som faktisk er stolt over å praktisere noe som Gud selv kaller en «styggedom» eller «vederstyggelighet». Når en kirkelig toppleder og andre kirkelige figurer nå ser ut til å ville delta i årets «Gay Pride» forteller dette oss mye hvilken stilling den norske kirke nå har i Guds øyne. Å vise sympati eller støtte til mennesker som feirer synden, lysten og noe som er en styggedom for Herren er ensbetydende med å spotte Gud og hans lov. Vi har nå en rekke kirkelige representanter som i full prestedrakt og med kors rundt halsen faktisk går i et tog der stolthet er selve symbolet og proklamasjonen. Virkeligheten er at Gud står de stolte i mot, inklusiv den perverse synder som dyrker sin lyst, den frafalne geistlige med hvitsnipp og kirkeråds-leder Kristin Gunleiksrud Raaum. (foto You Tube) Hør her,  Kristin Gunleiksrud Raaum og enhver annen prelat eller kirkelig ansatt som deltar i denne marsjen: Gud står deg i mot! Han hater og avskyr stolthet, men den ydmyke som omvender seg, gir Han stor nåde. Gud er i mot en kirke som velsigner det stolte: Gud er i mot deg biskop Reinertsen og alle dere andre som stemte for at kirken skal velsigne homofili. Den «velsignelsen» dere kommer til å gi, vil en eller annen gang vende tilbake over deres eget hode som en forbannelse fra Herren. For Gud har gitt dere mandat til å velsigne noe han forbanner og som er opprør, stolthet og synd i Guds øyne. Gud er ikke for deg, Han er i mot deg  Kristin Gunleiksrud Raaum». Men vi antar at du og den norske kirkes lederskap er blant dem som ikke skjelver for Herrens ord. I stedet rekker dere broderhånd til den ugudelige: «Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke.» (Jes 3,9) Det lyder et ve-rop over dere fra Herren Gud: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert,» Jes 5,20 «Den mann som er vis, han skal skjønne dette, Og den som Herrens munn har talt til, han skal forkynne det;»  Det dere norske prester og biskoper har gjort er det samme som presteskapet i det frafalne Israel gjorde: «Og dere styrker de ondes hender, slik at ingen av dem vender om fra sin ondskap,» og slik gjør dere dere selv medskyldige. På Herrens store dag til doms vil ikke din posisjon som biskop frelse deg, hvitsnippen gir det ikke nødvendigvis adgang til Guds rike, ei heller din presteutdannelse, din tittel eller grad. Intet av dette vil stå seg når Herren Gud holder dom. Det eneste som står seg, er en sann omvendelse til Herren, en sann bot og en sann tro som modig proklamerer hva som er sannhetens ord. Da ville du ha ropt ditt ve-rop over stolte syndere, ikke tatt del i deres opprørske marsj av stolthet. Vend om før dommens natt kommer over  vårt land og folk. Du vil engang bli stilt til ansvar for å ha gitt legitimitet til en livsstil i opprør mot Gud. Ta ikke del. Si stopp og vend om!