En selvbiografi om maktmisbruk, hykleri og pedofili i Nardussekten  Nardus menighetene er en av Norges mest ukjente religiøse bevegelser. Avhoppere fra den omstridte forsamlingen kan fortelle om en virkelighet få trodde var mulig i den religiøse forsamlingen. I boka «Sig at du lyver» avslører Silvia Henriksottir en virkelighet av maktmisbruk, hykleri og pedofili som blir glattet over av ledelsen i den omstridte bevegelsen. Nardus bevegelsen som er en del av «Jesus Only» er en pinsevenn lignende retning som endte opp som en bevegelse hvor det «florerer med incest, pedofili, sladder og umenneskelige utstøtelser» forteller tidligere medlemmer. Bevegelsen som har i underkant av 600 medlemmer blir ledet av en tidligere pinsevenn evangelist som på 1980 tallet antok en rekke mer eller mindre tvilsomme teologiske dogmer.

«Sig at du lyver» Er en skremmende selvbiografi om pedofili, overgrep, maktmisbruk og hykleri i en av Norges mest lukkede sekter. Boken tegner et bilde av hvordan religiøs makt brukes til å skremme å undertrykke. Silvia som har skrevet boken er hovedperson og handlingene er hentet fra hennes oppvekst dels på Færøyene og dels i Norge. Hun bodde sammen med sin mor, adoptivstefar og bror og den vesle familien tilhørte den norske Nardus sekten som hadde forgreininger også på Færøyene. Blant viktige lærepunkt i bevegelsen er fornektelse av den treenige Gud, dåpen i Jesu navn alene og troen på at Gud på forhånd har avgjort hvem som skal bli frelst eller ikke. Et annet viktig punkt i Nardus forkynnelsen er den åpenbare fiendtligheten mot evangeliske kristne som de hevder er «skjøgens døtre».

«Silvia Hernriksdottir formidler et sant og åpenhjertig bilde av Nardus bevegelsen,» sier tidligere medlemmer av Nardus. Det hun forteller om seksuelle overgrep og incest var ikke helt ukjent for de andre i Nardus selv om ledelsen gjorde alt for å tilsløre sannheten.

Et åpenhjertig vitnesbyrd

Nardus bevegelsen som utad går for å være en «from» og helliggjort bevegelse, i hvert fall tilsynelatende med vektlegging av lengden på hår, skjørt og en røkfri livsstil har selv en heller liberal holdning til sex før ekteskapet og gjengifte er fullt ut akseptert. Flere av sektens predikanter har vært gift og skilt og gift på nytt igjen. Imidlertid finnes det flere fy ord i Nardus og i følge Henriksdottir skal en Nardus bror ha forfattet «religiøse pamfletter som inneholder ord som sektens medlemmer ikke kunne si.. – til glede for hengivne Nardus brødre som kappes om å virke «åndelige og fromme.

For Silvia er religion i ettertid forbunnet med hjernevask, men også et middel til å undertrykke slik at hennes stefar fritt kunne misbruke henne. «Nardus beskytter pedofile sektmedlemmer eller er raske til å tilgi når det blir oppdaget,» forteller Silvia i sin nyutgitte bok. Den samme erfaring skal også andre overgrepsofre i Nardus ha gjort seg.

Til Silvias store fortvilelse var også hennes mor kjapp til å tilgi, mens hun selv ble påført sår hun slet med i hele barndommen. Hennes biografi ender opp med brudd og at hun får opphevet overgriperens adopsjon av henne.

En lukket bevegelse

Mange kristne i Norge tror at Nardus bare er en litt rabiat pinsebevegelse som har litt sære synspunkter men som ellers er forholdsvis ok, såpass ok at avisen Norge i dag annonserer for sektlederens forføreiske forkynnelse. Imidlertid kan tidligere medlemmer, Silvia inkludert fortelle om en destruktiv sekt preget av overgrep, dobbeltmoral, pedofili, alkoholisme og religiøst maktmisbruk. Nardusbevegelsen som ynder å omtale seg som «de utvalgte» på bakgrunn av deres lære om forutbestemmelsen (Predestinasjon) lever tilsynelatende fromt og hellig, men det er også bare tilsynelatende. Virkeligheten kan fortelle om en mørk og dyster bakside preget av overgrep, ensomhet, seksuelle overgrep og favorisering av dem som er sønner og døtre av sektens lederskap. Et tidligere medlem har gitt følgende beskrivelse av sin tid i Nardus på et annet nettsted:

Jeg var med i Nardus gjennom flere år og kjenner sekten fra innsiden.

Etter å ha lest xxxx innlegg må jeg si meg hjertens enig, Nardus er en forførelse som leder folk inn i slaveri og mørke. Nardus er en forholdsvis liten sekt med ca 300 aktive medlemmer fordelt på 6 fungerende lokalforsamlinger. I tillegg har bevegelsen tilhengere på 3-4 steder i landet. På Nardus si hjemmeside blir disse kalt menigheter i Lyngdal, Vartdal osv. Problemet er at Nardus ikke har aktivitet på disse steder og kontaktpersonen for Lyngdal har adresse på Konsmo langt i gokk. I fjor gjorde «vi» eller nå «de» ett forsøk i Lyngdal men ingen derfra dukket opp på de 3-4 møtene som ble arrangert.

Bevegelsen ledes av Torkild Terkelsen, en frafallen pinsepredikant som antok endel nye dogmer tidlig på 1980 tallet, bla fornekter han treenighetslæren, dåpen i følge misjonsbefalingen og man gjendøper alle som er døpt i Faderens og Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Dvs både barnedøpte og voksendøpte pinsevenner må bli gjendøpt i Nardus.

Sekten hevder at de ikke har medlemmer siden de ikke er registrert i registeret over trossamfunn, men det er jo saksvarende å kunne kalle dem som går på møtene der fast for medlemmer, i hvert fall tilslutningsmedlemmer. Hoveddogmene i Nardus er bla læren om de troendes predestinasjon (forutbestemmelse, det vil si at Gud på forhånd har avgjort hvem som skal komme inn i himmelen eller ikke). Selv om det ikke alltid sies direkte så ligger det ofte underforstått i den type forkynnelse at «bruden» utelukkende er Nardusbrødrene eller folk som tror på tilsvarende dogmer i andre land. De andre kristne (presteskapet, karismatikere, pinsevenner og organisasjonene) tilhører i følge Nardus forkynnelsen «Skjøgen» (Den katolske kirke) eller hennes «skjøgedøtre» (protestantisk evangelisk kristendom)

Disse er predestinert til den evige ild!

Nardus hevder selv å være det siste bolverk mot frafallet innenfor kristenheten og forkynnelsen er preget av å latterliggjøre presteskapet/pinsepredikantene for deres frafall. Torkild er en temmelig «morsom» forkynner, og man ler ofte i møtene, problemet er at man alltid ler på bekostning av alle andre menigheter.

Ett annet særtrekk med forkynnelsen er at talene er svært lange, ofte oppimot halvannen time og løsrevne skrifts sitater anvendes for å støtte opp om det forkynnerne hevder.

I det siste halvåret av mitt medlemskap begynte jeg å registrere hva som egentlig ble sagt av «brødrene» i talene deres. Jesu navn nevnes sjeldent (mange ganger kun en eller to ganger pr preken) og det ble etter hvert frustrerende å sitte i timevis å høre på at andre forkynnere ble latterliggjort, troende i andre menigheter ble spottet og spyttet på osv osv. I dag angrer jeg oppriktig på at jeg «støttet» dette med å le med i bølgen av hånlatter mot andre kristne.

Det var en stor synd! Som vi alle vet finnes det tusenvis av kristne som gjør virkelig store ting i Guds rike, eksempelvis reiser ut til Afrika, Russland, Himalaya, India osv.

Det er groteskt at slike brennene sjeler blir latterliggjort i forkynnelsen.

Ett viktig moment i Nardus forkynnelsen er å navngi de falske profeter, både Billy Graham og de fleste større forkynnere bærer stempelet «FALSK PROFETER» i Nardus forkynnelsen.

Ett annet og egentlig greit ståsted Nardus har er at de på mange måter er ikkemisjonerende.

Man driver lite eller intet utadrettet arbeid, for som det heter: «man skal ikke kaste perler for svin» (Det vil si for bermen av de som ikke er utvalgt fra før verdens ble skapt)

William Branhams forkynnelse har til en viss grad påvirket Nardus forkynnelsen, spesielt Branhams lære om «menighetstidene» fra de sju sendebrevene i Åpenbaringsboken.

Nardus tar formelt avstand fra Branham bevegelsen fordi disse utgjør en en utfordrer og konkurrent.

Dog innrømmer Terkelsen at Branham var en stor profet, men ikke «endetidens siste profet», fordi denne tittelen hevder Terkelsen seg å ha siden «han er den siste kalte (forkynner) med en profetisk tjeneste. Selv om Nardus deler mange av Branhams dogmer tar han avstand fra læren om slangens sæd. Også UPCI blir tatt avstand fra i Nardus siden disse og er konkurenter i samme marked.

FRAFALL I NARDUS

Som jeg skrev innledningsvis så har jeg kjennskap til Nardus fra innsiden.

Bevegelsen vektlegger mange ytre skikker så som at kvinnene/jentene ikke tillates å gå i bukser og ha kortklippet hår. Skjørtelengder og lengder på hår er viktige for Nardus mens de er liberale i andre spørsmål. (Godtar gjengifte og avviser Guds ti bud) Førekteskapelig sex blir til en viss grad «godkjent» siden det er «ånden» som avgjør hva som er rett og galt.

Mens man i Nardus fordømmer kristen moderne musikk (Gospel og rock) så er det åpenbart helt ok å forlyste seg med voldsfilmer og voldsspill på pc. WOW spillet har sterk grad grepet om seg blant Nardus unge.

Tobakks røyk blir fordømt i Nardus selv om det er akseptert å drikke. I likhet med hos Jehovas Vitner trenger Nardus brodere å koble av med øl, vin og fyll. Eksempelvis er det forbudt å røyke på Nardus området under stevnene. Røyk er jo en synlig «synd» alle kan se, mens hor, urenhet osv er jo usynlig.

Sett på bakgrunn av Nardusforkynnelsens sterke fordømmelser av frafallet hos «skjøgens døtre» må man lett kunne si at Torkild Terkelsen og de andre forkynnerne i Nardus sitter i glasshus. Man kjenner i hvert fall lett den fariseerske ånd!! Tilsist må det sies at ikke alle enkeltindivider i Nardus er «helt» på Terkelsen -linjen i alle spørsmål.

Det finnes mange som stilletiende lider og er dypt ulykkelige i sekten men de holder ut siden de er knyttet til Nardus med sterke familiære bånd. På mange måter er Nardus bevegelsen «Jesus Only» bevegelsens svar på Jehovas Vitner!

Dog finnes det mange som har hoppet av Nardus og en del har også blitt utstøtt. Ofte er det hele familier som blir utstøtt. Mange sentrale Nardusnavn som var med på 1990 og 2000 tallet er i dag utstøtt og glemt av sekten. Mange av disse lider en trist skjebne på samme måte som med utstøtte fra Jehovas Vitner. Både JV og Nardus praktiserer en dypt umenneskelig utstøtelsespraksis som kan lede ofrene inn i alvorlige psykiske problemer, siden mange har sitt eneste sosiale nettverk i de respektive sekter.

Fra Nardus arkivet