Den norske kristne pressen anført av avisene Dagen og Vårt Land har i de siste månedene kjørt en rekke oppslag om det som tilsynelatende er usunne trekk i den karismatiske bevegelsen. Som kjent har både Jesus Revolution, Seierskirken/Oslokirken og Sentermenigheten fått betraktelig med pepper både i sekulær og kristen presse, og denne gangen er det «Sannhetens Ord» i Slemmestad som står i ildlinjen. Blant kristne er det delte meninger om kritikken som har blitt satt fram i alle de fire saker, og noen applauderer den kristne presses kritiske søkelys på usunne tendenser, mens andre reagerer med skuffelser over at den kristne pressen i Norge tilsynelatende løper fiendens æren og sprer splittelse blant troens folk 

La dette være sagt allerede innledningsvis. At det har skjedd og skjer kritikkverdig forhold i endel kristne sammenhenger er det ikke tvil om. Derfor er det også nødvendig at det blir rettet et kritisk men også saklig søkelys på usunne trekk i kristne forsamlinger. Samtidig er det heller ikke vanskelig å finne kristne forsamlinger preget av konflikt, teologisk bitterhet hvor begge sider ligger i hver sin skyttergrav og fyrer av salver mot hverandre. La det være sagt: Det er tildels alvorlig kritikk som er blitt rettet mot ulike ledere og pastor-skikkelser i de fire forskjellige menighetene som frem til nå har fått sine pass påskrevet, enten av Dagen, Vårt Land eller i den sekulære presse. Selv om det hittil bare er karismatiske forsamlinger som er omtalt, er det ikke tvil om at det også finnes brennbar konfliktstoff å skrive om i ikke-karismatiske forsamlinger og menigheter i Norge. Søkelys er kjent med en rekke slike konflikter som kanskje media ennå ikke har tatt opp av ukjente grunner. Kritikken som har blitt framsatt både mot Sannhetens Ord og mot de andre forsamlingene er tildels svært alvorlige -og deler av kritikken burde vært håndtert utenfor det offentlige rom, dels fordi det tråkker inn i den private sfære og dels fordi ofrene kanskje ikke har ressurser til å få frem sin versjon. Andre sider igjen med det som er trukket frem, fortjener så avgjort offentlighetens lys, og ettertidens debatt, og det bør bli en debatt kristenledere ikke er redd for å ta.

Veien videre og kommunikasjon

Et hovedelement i evangeliet er sannheten om at mennesker er syndere og i utgangspunktet befinner seg i dyp krig og konflikt med Gud.  Våre synder har ført til at kontakten eller relasjonen til allmaktens Gud er blitt brutt, men i Kristi kors finnes det et sted for soning og oppgjør. Ved korsets fot har mennesker gjennom snart 2000 år funnet fred med Gud, og tapte relasjoner har blitt gjenopprettet.  Men ved korsets fot finnes det både vertikal og horisontal gjenopprettelse og forsoning. For ved korsets fot står vi alle likt, -der møter Gud mann, og mann møter Gud -og der gjenopprettes den tapte vertikale relasjon. Relasjonen til Gud vår Far som er allmaktens Gud. Og det er også et horisontalt aspekt ved foten av Jesu blodige kors. For ved korsets fot er det forsoning og gjenopprettelse mellom bror og bror og mellom søster og søster. Den tapte relasjon med hverandre og skiller og murer som vi selv har laget mellom hverandre, -blir badet i blodet og slik kan vi bli forent med hverandre -og relasjoner kan bli gjenopprettet. For Kristi kors har makt!

Reaksjoner på oppslaget

Dagens artikkel omkring Sannhetens ord og den kritikk som er blitt fremsatt har naturligvis blitt møtt med delte meninger blant leserne. Noen takker Dagen for sin vilje til å avdekke, mens andre stiller spørsmål med hvem som har gitt avisen Dagen eller Vårt Land rett til å fungere som dommer og bøddel i og med deres tilnærmede monopolsituasjon på nyheter til kristne. Samtidig som dette kommer frem ser vi at ledelsen for Sannhetens Ord ved pastor Rune Gravdal i et innlegg etterspør Vebjørn Selbekk på dette: «Hvordan kan du, Vebjørn Selbekk, analysere og bedømme en menighet og et lederskap uten å utveksle et eneste ord med oss? Du har samlet all informasjonen til din analyse helt uten å ha samtalt eller sjekket ut noen fakta med oss,» og dermed påpeker også Gravdal noe som ser ut til å være en skjevhet i dekningen av saken. Selbekk har foreløpig ikke besvart kritikken fra pastor Rune Gravdal.  I 2003 ble Aftenposten etter et større oppslag omkring Sannhetens Ord dømt i pressens faglig utvalg for brudd på god presseskikk.

Pastor Gravdal etterlyser redelighet i Dagens journalistikk

Vi hadde ønsket en skvær og åpen behandling av oss fra Dagens side. Det kan da ikke være for mye å forlange?
Kjære Vebjørn Selbekk og Dagen. Dere har jobbet omtrent et helt år med saken om Sannhetens Ord Bibelsenter. Hvorfor tok dere ikke kontakt med oss en eneste gang under denne tiden? Ikke så mye som en telefon engang. Var dere aldri interessert i å høre noe fra vårt ståsted når dere jobbet med alt dette stoffet? Og om dere ikke ønsket å snakke med oss i lederskapet, hvorfor tok dere heller ikke kontakt med noen av de berørte familiemedlemmer som går i vår menighet? Burde ikke de også blitt hørt tidligere i prosessen? Det eneste dere tilbød oss var et møte for intervju like i forkant av publisering eller vi kunne få spørsmålene på e-post, noe vi valgte da vi fikk så kort varsel.

-Vi fikk ca 30 spørsmål fra dere på e-post kl 21:37 og 23:27, og måtte svare innen kl 12 og 13 neste dag. Dette var rett før pinsehøytiden. Hvordan kan du, Vebjørn, analysere og bedømme en menighet og et lederskap uten å utveksle et eneste ord med oss? Du har samlet all informasjonen til din analyse helt uten å ha samtalt eller sjekket ut noen fakta med oss.

Vi har lenge vært kjent med at Dagen arbeidet med stoff om oss. To journalister fra Dagen var til stede på en gudstjeneste i august, men de forsvant ut av døren uten å gi seg til kjenne eller å ta kontakt med oss. Fra «gruppen» har det også blitt meldt til oss for en god tid tilbake at de er i kontakt med journalist. Denne «trussel» fra dem om avisskriving er vi blitt vant til å leve med. Da vi har kjent til dette, har vi selvfølgelig ventet i spenning på når Dagen ville ta kontakt med oss i lederskapet, eller våre berørte medlemmer. Men det gjorde dere altså ikke – hvorfor?

Vi har ikke imot at Dagen ønsker å skrive om Sannhetens Ord Bibelsenter, hvem vi er og hva vi står for. Slikt søkelys tror vi bare er sunt. Det vi savner, er redelighet i journalistikken. Her synes vi Dagen og sjefredaktøren har sviktet fullstendig i sine metoder, og innholdet er dessverre blitt deretter. Vi hadde ønsket en skvær og åpen behandling av oss fra Dagens side. Det kan da ikke være for mye å forlange,» skriver pastor for Sannhetens Ord i et innlegg lagt ut i avisen Dagen her

Konklusjon

Jeg ønsker på ingen måte med denne saken å frita Sannhetens Ord og de andre menighetene som har vært utsatt for mediaomtale for skyld. De vitnesbyrdene som er kommet frem er noe norske kristenledere må ta på ramme alvor. Jeg tror dagens ledere så avgjort må lære seg til å stanse opp, lytte til kritikk, og ta et blikk bakover for å evaluere seg selv. Det som et lederskap kan oppfatte som rett og godt og ord og vendinger som i utgangspunktet kan være godt ment, vil hos mottakerne lett kun oppfattes annerledes dersom det eksisterer en spirende konflikt mellom mennesker i en forsamling. Jeg er ikke det minste i tvil om at feiltrinn blir begått av ulike kristne forsamlinger og ledere. Jeg tror heller ikke dette er et problem utelukkende hos karismatiske forsamlinger, for bare Gud vet hvor mange det er, som engang hadde sitt åndelige hjem i en menighet eller et bedehus som opplevde ugreie ting og at konflikt ødela relasjonen. Det kan være ukloke ledere, det kan ha vært en uklok pastor eller eldste eller det kan ha vært et uklokt «lekt» medlem som sa noen ord som skapte konflikt. -Og så har ondt blod begynt å flyte. Jeg har i møtesammenheng sett unge mennesker løpe gråtende ut av møtet fordi de ble refset med navn på grunn av noe de har sagt eller gjort -og den eneste som løp etter var meg,-for å snakke å trøste. Slikt har skjedd og slikt vil skje igjen -og til alle ledere i forsamlinger vil jeg si. Stans opp, evaluere dere selv! Se ikke på deg selv som en viktig apostel eller den store leder, men se på deg selv som en tjener, satt til å forkynne Guds levende ord, men også til å være en som gråter med dem som gråter, -og en venn med et hyrdehjerte for Guds barn. La korset der Jesus gav sitt liv, være soningsted for ødelagte relasjoner, men la også korset være stedet for ettertanke -og glem ikke at vi alle kan trø feil. Legg bort stolthet og være villig til å ta kritikk -ta lærdom og lytt og søk å forandre på imorgen. Og dette er et ord til alle ledere, ikke bare til karismatiske kristne, for konflikt, uro og skuffede mennesker finnes overalt, enten de har vært medlem av en karismatisk sammenheng, en pinsemenighet, et bedehus eller en luthersk folkekirke.