«La det ikke være noen tvil: Å få Fader Raniero Cantalamessa til Sommerfestivalen på Hedmarktoppen, er et scoop. Fransiskanermunken, som i tillegg til å være prest i Den katolske kirke og professor i teologi, litteratur og kirkehistorie, har vært hoffpredikant i det pavelige husholdet siden 1980, og har mye å lære bort,» skriver Lars Christian Gjerlaug som er medredaktør i pinsevennens organ «Korsets seier». «Personlig er jeg overbevist om at de som kjemper mot kristen enhet har mange tunge motbakker i vente. For er det en ting som preger vår tid, så er det nettopp en enhet som er i ferd med å gjøre Jesu brud både helere og mer attraktiv. Men timingen på denne invitasjonen kunne vært bedre,» heter det i Gjerlaugs kommentar som slår fast at pinsevenner som står for det gamle har mange motbakker i vente.
Å være kritisk til den kunstige økumeniske enheten mange trossamfunn nå forsøker å føde frem vil neppe bli særlig populært i tiden som kommer. Videre vil det heller ikke være 
særlig populært å være pinsevenn som står for det gamle budskapet bevegelsens pionerer og forkynnere fremmet gjennom sine forkynnelse i tidene som har vært. Den moderne pinsebevegelsen slik vi møter den i de mest populære pinsemenigheter har få eller ingen likhetstrekk med den bevegelsen som fostret menn som Thoralf Gilbrandt, Emanuel Minos, eller profilerte skikkelser som Sverre og Morgan Kornmo samt de mange andre markante skikkelsene som preget pinsebevegelsen i forrige århundre. Bare på noen få ti år har pinsebevegelsen gått fra å være et annerledes folk med et vist særpreg, til å bli en bevegelse som ligner mer og mer på alle andre.
Den norske pinsebevegelsen har gjennom de siste 10-15 år gjennomgått store forandringer på flere områder. Mange av de som vokste opp under forkynnelsen til menn som Thoralf Gilbrandt. Emanuel Minos, Morgan Kornmo og de andre markante personlighetene som preget den norske pinsevekkelsen kjenner seg knapt igjen i sin egen bevegelse. Enkelte har også tatt konsekvensen og gått ut, mens andre har søkt sammen i konkurrerende pinsemenigheter. Andre igjen har valgt å forbli i sin menighet selv om de ikke lenger kjenner Åndens nærvær i sitt gamle Filadelfia. Når Korsets seier slår fast at 
det katolske besøket på Hedmarktoppen er et scoop, opplever mange det annerledes. «Det som er et scoop for Korsets Seier er for mange av oss et frafall og endetidstegn,» sier en eldre pinsevenn Søkelys snakket med torsdag. Den eldre mannen var i mange år aktiv i Filadelfia Kristiansand, men når menigheten åpnet opp for nye former og ny teologi valgte han å forlate pinsemenigheten i Kristiansand. «De som har hørt Cantalamessas undervisning, forteller om en ydmyk mann som med stor begeistring og dybde evner å formidle levende åpenbaringer om livet med Den Hellige Ånd til sine tilhørere. At han i tillegg har kontakt inn mot Oreste Pesare og den enorme karismatiske bevegelsen innenfor Den katolske kirke, gjør ham til et svært spennende besøk. Likevel viser intensiteten i KS sine debattfora at mange ser rødt når en katolikk blir invitert til en av våre talerstoler,» slår Korsets seier fast.
Dem som kjemper mot kristen enhet (åpenhet for katolisisme) har mange tunge motbakker i vente
«Mens noen i de nevnte foraene ser invitasjonen som et bevis på Pinsebevegelsens totale forfall, og tenderer til konspirasjonstenkning, stiller andre mer reflekterte spørsmål rundt 
signaleffekten av å invitere en katolsk teolog til vårt eget stevne. Noen viser også til smertefulle erfaringer med katolikker fra misjonsmarken, og savner teologisk tydelighet. Personlig er jeg overbevist om at de som kjemper mot kristen enhet har mange tunge motbakker i vente. For er det en ting som preger vår tid, så er det nettopp en enhet som er i ferd med å gjøre Jesu brud både helere og mer attraktiv. Men timingen på denne invitasjonen kunne vært bedre,» skriver Korsets Seier og dermed ble katten sluppet ut av sekken. Alt dreier seg om timing, ikke det grunnleggende spørsmålet som er: Hva gjør en vranglærende katolsk prest på en talerstol i en bevegelse som har drevet misjon med tanke på å frelse mennesker ut av det katolske mørket?
I mange katolske land har misjonærer fra pinsebevegelsen nedlagt betydelig tid, krefter og ressurser for å vinne slavebundne katolikker for Kristus, og med rette kan man stille spørsmålet, har arbeidet vært forgjeves? Dersom vi ser på svaret Korsets Seier redaktøren gir må svaret åpenbart være ja. «Da Ulf Ekman for et år siden offentliggjorde sitt valg om å bli katolikk, sendte han sjokkbølger inn i hele den pinsekarismatiske familien i Skandinavia, og mange i Livets Ords randsone har hatt vanskeligheter med å finne igjen balansen etter at bølgen traff. Kanskje kunne arrangementskomiteen på Hedmarktoppen med litt bedre «fingerspitzgefül» ha utsatt dette besøket, for å forsikre seg om at sårede følelser og opphetet debatt ikke skulle få skyggelegge mannens viktige budskap.» Igjen er det snakk om «timing», ikke om hva som er sant, sunt og bibelsk og i beste fall er det -for redaktøren, snakk om å ta hensyn til eventuelle «sårede følelser», men ikke hva Guds ord har å si om saken.
«Når Fader Cantalamessa nå kommer til Hamar, er det ikke bare vi som får et møte med Den katolske kirke. En av pavens mest betrodde får også et møte med Pinsebevegelsen. Uten å være naiv går det an å be om at slike tverrkirkelige fellesskap som vi vil få oppleve på Hedmarktoppen i sommer, kan være små skritt på veien mot større forståelse for våre pinsekristne søsken i land der Den katolske kirke er en dominerende maktfaktor,» skriver Korsets Seier og dermed forstår man litt mer. Et møte på Hedmarktoppen denne sommeren er også et møte med den katolske kirke, et møte med en pavens mann, et møte med en kirke som har forfulgt og ennå forfølger mennesker som frimodig proklamerer evangeliet i land hvor den katolske kirke holder skarene i katolsk mørke. Pinsebevegelsen og Korsets Seier har gitt sitt signal, vi ser alle hvor det bærer hen, og vi ser også at Bibelens ord knapt er relevant når stevneledelser plukker frem forkynnere som skal mate hjorden med åndelig næring. Ikke rart reaksjonene blant enkelte i pinsebevegelsen er sterke: «HVORFOR Forkynner Pinsevenne Evangeliet til Sør Amerikas Katolikker?? Katolikker i Sør Amerika vert FRELST i millioner. Hva FÅR DERE her på tråden til å TRO at en katolsk prest/pater eller geistlig kan preke noe annet en det ugudelige han tror på?? Hva feiler det dere. Slå opp søk på internett og les HISTORIEN om Den (djevelske(katolske kirke… Hvem drepte Johann Huus? og utallige andre frelste mennesker?? som forkynte Evangeliet så det kom frem til oss i dag…Hvem drepte ?? Å hvem var det som sto for det såkalte Korsfarerne og drepte det meste på sin vei og som forårsaket det voldsomme blodbadet i Jerusalem…??? JO det VAR Den Katolsk Kirke… Det var ikke kristendommen… LES historien, å DKK er likedan i DAG, men sluere,» skriver Reinert Vigdal i kommentar på Facebook.
I april 1973 hadde David Wilkerson et syn, og så at en falsk ‘superkirke’ ville tre fram i endens tid.
«Jeg ser at en verdensomfattende superkirke vil bli dannet som består av en union av liberale økumeniske protestanter og den romersk katolske kirke, og som politisk går hånd i hånd og danner en av verdens mektigste religiøse faktorer. Denne verdensomfattende superkirke blir åndelig bare i navnet idet den åpent vil bruke Jesu Kristi navn, men i virkeligheten er den antikristelig og politisk i mange av sine aktiviteter. Denne mektige unionen kommer til å være meget opptatt med sosialt arbeid, omfattende veldedighetsprogram og medmenneskelig virksomhet. Deres ledere vil komme med storsinnede utsagn om hverandre, man skal møte menneskelige behov ved å sende ut opprop om fornyet sosial virksomhet, politisk inngrep og en større interesse for saker av internasjonal betydning.
Nettopp når det synes som den økumeniske bevegelsen nesten er død vil en temmelig mystisk serie av begivenheter danne denne unionens ramme. Rom vil insistere på og få mange konsesjoner fra de økumeniske lederne. Paven vil bli ansett mer som en politisk enn som en åndelig leder av denne store unionen. Protestantiske ledere av den økumeniske bevegelsen vil forlange og få visse konsesjoner fra Rom i bytte. Det blir ikke krevet at de må betrakte paven som kirkens ufeilbarlige overhode, og de kommer til å akseptere hans politiske ledelse uten å måtte akseptere hans rolle som Peters etterfølger.
Jeg forsøker på ingen måte å si at paven eller andre kirkeledere som er tilknyttet denne superkirke vil bli implisert i antikristelige aktiviteter. Bibelen har mye å si om den saken, men det er ikke min sak på dette tidspunkt å spekulere over dette emnet. Jeg ser imidlertid noe som skremmer meg. Jeg ser en hær av karrierejagende mennesker som trenger seg inn i denne superkirkens mest innflytelsesrike stillinger. Mange av disse er ugudelige, antikristelige mennesker, besatt av ideen om at denne superkirken må bli en politisk makt som blir mektig nok til å legge press på alle dem som står imot dens handlinger. Mens de i de høyere stillingene snakker om mirakler, kjærlighet og forsoning, kommer de ansatte som er underordnet dem til å forstyrre og forfølge de religiøse organisasjonene som setter seg imot deres ledelse.
Dannelsen av denne verdensomspennende superkirke vil begynne smått. Det vil begynne med et uformelt samarbeidsvillig studie- og forskningsprogram. Andre samarbeidsprogram blir satt i gang uten lovbestemte eller bindende forpliktelser fra protestanter eller katolikker. Men liberale protestantiske ledere fra USA og England vil slå seg sammen med liberale katolske teologer fra Europa i et forsøk på å tvinge fram et ‘økumenisk mirakel».
Dette er bare trist lesing…
Anbefaler på det sterkeste boken av eks katolikken, Karen Frazier Romero, som heter: While men slept…
Den er å få kjøpt online hos: http://www.trafford.com, eller som e-bok hos Kindle.
…his enemy came and sowed tares among the wheat. Matthew 13:25
Menigheter i dag er fulle av apatiske, søvnige og tåkelagte «kristne» som ikke lenger deler evangeliets budskap om Jesus Kristus og Hans korsfestelse. De er mer opptatt og interessert i selvhjelp, eller økning i medlemsmassen.
Det er hjerteskjærende for de av oss som ser denne forbannelsens vei..
Charles Spurgon sa: «Har du ikke lenger noen nød for at andre skal bli frelst, vær du sikker på at du ikke selv er født på ny»!
Her gjelder det å være åndelig våken!
Det er viktig å tørre og stå på Ordet, ikke følge alle trender og vinder som kommer. Om det skal komme en katolsk prest til Hedemarktoppen, ikke dra dit. Ikke bli besmittet av «en annen jesus og annen lære». Unnskyld meg, med det er da barnelærdom at katolikkene og protestantene ikke tjener den samme Jesus…Den såkalte jomfru Maria og jesusbarnet innen romersk katolsk lære er Isis og Horas. Katolikkenen blir jo «født på ny» hver gang de tar nattverden, mens de spiser den legemlige jesusen sin og drikker det legemlige blodet til jesusen sin HVER gang de tar nattverden. Alteret er i «morens livmor» og de blir født på ny når de passerer ut igjennom døråpningen som er formet som mendorla = kvinnens kjød.
Takk Gud for vår Sanne Jesus Kristus som gjorde det slik at når vi aksepterer Hans frelsesvei ved å ta i mot frelsen på Golgata, er vi kjøpt og betalt av Han. For en styggedom og blasfemi det er å «Korsfeste» han gang på gang når katolikkene tar sin avskyelige nattverd…
Mangel på kunnskap fører folkene vill…
Med ønske om en strålende helg!
«Det er viktig å tørre og stå på Ordet, ikke følge alle trender og vinder som kommer. Om det skal komme en katolsk prest til Hedemarktoppen, ikke dra dit. Ikke bli besmittet av “en annen jesus og annen lære”. Unnskyld meg, med det er da barnelærdom at katolikkene og protestantene ikke tjener den samme Jesus…Den såkalte jomfru Maria og jesusbarnet innen romersk katolsk lære er Isis og Horas. Katolikkenen blir jo “født på ny” hver gang de tar nattverden, mens de spiser den legemlige jesusen sin og drikker det legemlige blodet til jesusen sin HVER gang de tar nattverden. Alteret er i “morens livmor” og de blir født på ny når de passerer ut igjennom døråpningen som er formet som mendorla = kvinnens kjød» skriver du
Jeg tror mange i hvert fall blant de eldre styrer unna årets stevne på Hedmarktoppen. Internt i bevegelsen er det nå stor uro, og noen taler om ytterligere oppsplitting. Vi har allerede enkelte steder en form for splittelse mellom pinsevenner i lokale bygder og vi ser det i Vennesla hvor det på et relativt begrenset område er to pinsemenigheter. Vennesla Filadelfia er mote menigheten -mens Betel er for de som står på de gamle sannheter.
Jeg antar Pinsebevegelsen ikke tar opp i seg elementer som finnes innenfor den Katolske kirke. Og da tenker jeg paa elementer jeg har opplevd hos katolikker i Latin America. Det jeg har opplevd hos mange katolikker er:
1. Mariadyrkelsen
2. Synkretisme
3. Avlat
Oppleveser jeg hadde den forste gangen jeg var i Guatemala, for ca 20 aar siden: Jeg bodde hos en katolsk familie. Den forste natten hos denne familien sov jeg daarlig fordi det i naborommet, som var stuen, var det hele natten summing av stemmer. Om morgenen kunne kona i huset fortelle at de i lopet av natten hadde bedt til Gud for mannen i huset som dode
aaret tidligere. Paa den tiden var det borgerkrig i flere land i Latin America. Det var vanlig at de som skulle delta i et angrep bad til jomfru Maria om beskyttelse.
Jeg antar som deg Odd Gunnar at pinsebevegelsen neppe vil ta inn elementene som du beskriver. Likevel sender de et signal om at det egentlig ikke er så nøye hvorvidt den katolske kirke holder fast på slikt som Mariadyrkelse, avlat og alt dette andre som følger med katolsk tro. Det avgjørende for den moderne pinsebevegelsen er åpenbart at de katolikker som inviteres er karismatiske og taler i tunger. Problemet jeg ser med argumentasjonen til de som forsvarer invitasjonen av denne presten er, at også i fremmed (ikkekristen) religion kan det være ekstase og babling i noe som minner om tungetale. Uansett hva som kommer av argumentasjon fra pinsebevegelsen som forsvarer stevneledelsens invitasjon, holder den ikke mål i møte med en reformatorisk lære, og det pinsebevegelsen selv har forkynt gjennom de markante personlighetene som preget pinsebevegelsen frem til slutten av 1990 tallet. Jeg vil også legge til at jeg ikke er så overrasket over at invitasjonen først ble kjent noen måneder etter at hedersmannen Emanuel Minos var lagt i grav. Jeg kunne tenke meg at han hadde tordnet mot sin egen bevegelse hadde han levd. Samtidig er det interessant at Emanuel Minos skal ha oppfordret Jan Hanvold til å stå utenfor pinsebevegelsen (som Hanvold skrev på sin facebook side) Kanskje Minos så hva som ville komme.