Det er 16. august 2016, og jeg er på jobb igjen i Åpne Dører etter sommerferien. Jeg
leser gjennom de siste nyhetene på Open Doors´ interne informasjonsblogg. Vi hadde trengt en hel avis hver eneste dag for å kunne fortelle om all forfølgelse. Det er 16. august 2016, og jeg er på jobb igjen i Åpne Dører etter sommerferien. Jeg leser gjennom de siste nyhetene på Open Doors´ interne informasjonsblogg. Noe er «nivå 1»; det vil si at informasjonen ikke kan deles med noen utenfor organisasjonen,» skriver Stig Magne Heitmann i Åpne Dører i et innlegg postet på Verdidebatt. Søkelys som har skrevet en rekke artikler om den forfulgte kirke verden over, deler gjerne Heitmanns innlegg 

Vi kan ikke fortelle om det, men vi kan be til Gud. Forteller vi om det, kan det gjøre stor skade for dem vi ønsker å hjelpe. For eksempel: Hvis rasende hindufundamentalister i India får vite at vi forsvarer at indere forlater hinduismen for å bli kristne, og slik bryter kastevesenets regler, kan en risikere at de hevner seg på nettopp de fattige, forsvarsløse kristne. Eller om radikale islamister som ikke tåler de kristnes nærvær i det øvre Egypt, får vite at vi hjelper barna med skolegang, kvinnene med å skaffe seg arbeid og familiene med å gjenoppbygge nedbrente hus, så kan de hevne seg dobbelt.

Be!

Noe er «nivå 2», og det deler vi i bønnegrupper. Tusener av kristne rundt om i verden ber for forfulgte og oftest vergeløse søstre og brødre i Nord-Korea, Somalia, Sudan, Afghanistan og mange titalls andre land.

Fortell!

Mye er «nivå 3», og vi hadde trengt en hel avis hver eneste dag for å kunne fortelle om all forfølgelse og alle angrep på kristne som skjer daglig. Vi kunne skrive om global, radikal islamisme, om nasjonalistisk hinduisme i India og Nepal, om den ufattelige og demoniske forfølgelsen i Nord-Korea, om den ukjente forfølgelsen i enkelte områder i Colombia, om synkretismens hat mot evangeliske kristne i Mexico, om IS, al Shabaab i Somalia og Kenya, Abu Sayyaf i Filippinene, Boko Haram i Nigeria, om muslimske og buddhistiske og hinduistiske styresmakters manglende interesse av å beskytte den kristne befolkningen, om bruk og misbruk av blasfemilovgivningen i Pakistan, og veldig mye mer. Vi kunne skrevet om de mørke islamistiske og nasjonalistiske skyene som henger over den utsatte lille kristne minoriteten i Tyrkia og om fremveksten av radikal islamisme også i Sentralasia, eller om kinesiske myndigheters frykt for den kristne veksten og innstrammingene og forfølgelsen som følger av det. Og enda ville vi hatt et dusin saker som ikke kom med.

Hva kan vi gjøre for dere?

Vil du høre noe av hva jeg leste av det siste døgnets informasjon? En pastor, Yohan Vuyakka Marayya, i Odisha i Colombia ble bortført og drept av menn fra naxalit-stammen. Den døde kroppen hans ble funnet 30. juli i jungelen. En plakat festet til kroppen hans anklaget ham for å være en opprører mot naxalit-stammen. Men det eneste han hadde gjort, var å forkynne om Jesus. En medarbeider i Åpne Dører spør vår lokale medarbeider: «Hva kan vi gjøre for å hjelpe familien hans, kone og fire barn? En kvinne i menigheten min vil gjerne hjelpe.» Den lokale Åpne Dører-arbeideren svarer: «Vi besøker enken Mangal Devi og gir henne det hun trenger av umiddelbar hjelp. Vi vil hjelpe barna slik at de kan få god utdannelse. Og så vil vi bygge et nytt hus for dem. Husk på dem i bønn.»

«Al-Sisi kan ikke redde oss»

Den neste meldingen er fra Egypt, skrevet av min gode venn i Åpne Dører. Han og familien besøkte oss i Norge i sommer. Slik fikk de et lite avbrekk fra alle utfordringene som kristne og som kristne arbeidere i Egypt. Jeg kjenner ham så godt at jeg ser for meg hvordan han har grått mange tårer mens han har skrevet. Han skriver: «Det har gått tre år siden Det muslimske brorskapet mobiliserte og etterlot seg mange kirkebygg, kristne skoler, kristne bokhandlere og hus i ruiner og flammer. Den 15. august 2013 kunne vi fortsatt kjenne lukten fra brannene. Kristne gikk sørgende og desperate gjennom det som var igjen av nedbrente hjem og bygninger. De fant brente bibler der rasende angripere hadde ropt død over de kristne og revet ned kors. De etterlot seg et hat som ikke kunne komme fra noe annet sted enn onde makter og mørkets myndigheter. Mange kristne så på den nye sterke lederen, Al-Sisi, som en redningsmann. Han skulle redde Egypt fra jerngrepet til Det muslimske brorskapet, salafistene og radikal islamisme generelt. Men han har til denne tid ikke vært i stand til å beskytte de kristne fra angrep. Radikale muslimer angriper fremdeles regelmessig kristne og kirker.»

«Som kristne,» skriver vår medarbeider i Egypt, «har vi ingen garanti for at verdslige myndigheter vil beskytte oss. Vi tar feil om vi setter vårt håp til mennesker. Det er bare i Herren vår Gud vi har vårt håp. Han kan gi oss en herlig krone i stedet for aske, han kan overøse oss med glede når vi sørger, han kan gi oss lovsang når vi er mismodige.»

I en annen artikkel publisert samme dag, møter vi Salwa som bor i en by i det sørlige Egypt. Majoriteten av byens befolkning er muslimer, og noen av dem er fanatiske og voldelige. En fredag, etter muslimenes bønn i moskeen, gikk flere av dem til angrep på kristnes eiendom. De satte fyr på Salwas hus, og hun og datteren måtte flykte over flere hustak inntil de fant beskyttelse hos en vennlig muslimsk familie.

Salwa og hennes familie hadde mistet alt de eide, og hun kjente hatet mot muslimene vokse. Men noen dager senere ble hun invitert til et kurs der voksne kristne skulle lære hvordan de kunne lede unge fra kristne familier til personlig tro og frelse. Mens de kristne lederne underviste om vår himmelske Fars kjærlighet og sang lovsanger om frelsen i Jesus, berørte Den hellige ånd hennes hjerte så mektig at hun ble fylt av kjærlighet til de menneskene som hadde ønsket å ødelegge livet hennes. Ja, de hadde tatt fra henne den eneste materielle eiendommen hun og familien hadde, og de hatet de kristne i byen og landet. Men den opplevelsen hun hadde fått av sin Frelsers kjærlighet, fylte hennes hjerte. Den kunne de ikke ta fra henne, og de kunne ikke hindre henne i å elske dem som hatet henne.

Samme dag presenterer Åpne Dører en nyhetsartikkel fra Den demokratiske republikken Congo der det fortelles at en militant islamistisk bevegelse fordriver kristne fra de nordøstlige delene av landet gjennom vold, voldtekter, kidnappinger og drap.

De vender tilbake

Den alvorlige situasjonen for kristne nord og midt i Nigeria kjenner vi godt. Åpne Dører skriver: Målrettet vold fra Boko Haram har drept minst 11 500 kristne, men i tillegg er 1,3 millioner kristne på flukt internt. Noen av de kristne internflyktningene prøver å flytte hjem igjen for å være vitner om Jesus og hjelpe til med å bygge opp igjen menighetene og lokalsamfunnene.

Gina ber om forbønn for situasjonen i Sulu sør i Filippinene. Der er det kamper mellom landets hær og den militante islamistgruppen Abu Sayyaf som har sverget troskap til IS. De prøver særlig å rekruttere barn og ungdommer til å kjempe for islams sak. Abu Sayyaf har truet med å drepe 50 kristne som hevn for regjeringshærens offensiv. Det er mange nye kristne med muslimsk bakgrunn i området, og de er særlig truet på livet.

«Be nå, vær så snill!»

Be for en misjonærfamilie i en landsby i Usbekistan, står det i en annen nyhetsmelding denne dagen. «Majid» og «Hadija» er ansvarlige for misjonstjenesten i denne delen av Usbekistan. De opplever sammen med sine tre barn et stort press fra familiene sine fordi de har valgt å følge Jesus og tjene ham. Majids familie har truet med å anmelde ham for å drive ulovlig og ekstremistisk religiøs virksomhet, slik at politiet kan arrestere og fengsle ham. Av den grunn ble familien tvunget til å forlate landsbyen sin. Nå har de store økonomiske utfordringer. Hadija har funnet et arbeid, men hun tjener ikke nok til å kunne betale husleie og mat. På tross av problemene vil de fortsette tjenesten med å forkynne evangeliet for muslimer og starte nye husmenigheter. Vær så snill å be for Majid, Hadija og barna deres, avslutter denne meldingen. Majid og Hadija er forresten ikke deres egentlige navn. Det vil medføre større fare for dem om vi forteller hva de heter.

«Viktig: Be nå, vær så snill!» heter det i en annen melding. ZemZem er en kristen med muslimsk bakgrunn på Afrikas horn. Vi introduserte henne første gang i 2015. Hun kom til tro på Jesus etter å hatt kontakt med en kristen på et sykehus der hun skulle føde sitt barn. Etter omvendelsen kjente hun fred i hjertet, men hun opplevde alvorlig press fra familien til å fornekte sin nye tro. Hun sto imot presset, og i dag er hun en søyle i menigheten. Åpne Dører møter henne regelmessig for å oppmuntre henne.

Til sist forteller nyhetslisten om den uvanlige 12 år gamle jenten Hadija i Uganda. Hun begynte i hemmelighet å oppsøke en kirke. Da hennes muslimske far oppdaget det, straffet han henne alvorlig. En kristen kvinne hjalp imidlertid Hadija ut av fangenskapet og torturen faren påførte henne. Den kristne kvinnen har adoptert Hadija.

Vi vil møte de forfulgte

Ingen journalist vil kunne fange opp alle disse hendelsene av forfølgelse. Ingen Åpne Dører-medarbeider vil ha kunnskap om alt. Ingen bønnekjempe vil rekke å be for alle kristne søstre og brødre som lider for Jesu navns skyld. Det vi hører og leser om, er bare toppen av isfjellet. Men en dag, i evigheten, vil vi møte søstre og brødre fortelle sine historier. Mange fra Kina og Nord-Korea, noen fra Midtøsten, noen fra Sudan og Nigeria og resten av Afrika, noen fra Vietnam, noen fra Pakistan og Indonesia, noen fra Mexico, og mange, mange andre. Vil vi da kunne si: «Vi ba for deg i menigheten vår, jeg tenkte på deg og gråt sammen med deg, jeg reiste med et kurérteam så du skulle få en bibel, jeg skrev under på et opprop om beskyttelse, jeg ba for pastoren din.»

Kosmisk krig

Den som leser Åpenbaringsboken i Bibelen, forstår at forfølgelse av Guds barn ikke bare dreier seg om menneskerettigheter, religiøs fanatisme og politikk. Det handler om en åndelig, kosmisk krig mellom Satans rike og Guds rike. Vi kjenner utgangen på den krigen når Jesus vinner den endelige seieren og den onde åndsmakten er fullstendig beseiret. Men i mellomtiden har Gud gitt oss et mektig våpen: bønnen. Er du med? Er din menighet med? Og skal vi undres om vår fiende også angriper, åndelig og fysisk, dem som vier seg til kampen for dem som lider for Jesu navns skyld? Seieren tilhører uansett Jesus og hans menighet.

Innlegget er skrevet av Stig Magne Heitmann, ansatt i den kristne organisasjonen Åpne Dører som arbeider for den forfulgte kirke verden over. Innlegget er opprinnelig publisert på verdidebatt.