KrF var en gang kristenfolkets parti her i Norge. Konservative bedehus folk og misjonsfolket følte de hadde et parti som talte deres sak og som var opptatt av kristne verdier og kristne kjernesaker. I dag, i 2016 er ikke KrF lenger «kristenfolkets parti» og det eneste som er igjen av «kristendom» i partiet er navnet som dette partiet ikke lenger har en god grunn til å bære. Både ekteskapslov og ambassadeflytting vil bli droppet i partiprogrammet, skriver avisen Dagen. I dag presenterte KrFs programkomité et utkast på 162 sider til nytt stortingsprogram 2017-2021, som toner ned «kristeligheten».-som det allerede fra før var fint lite igjen av.
KrFs nedtoning av de kristne verdiene har vært en prosess som har pågått i mange tiår. 
Helt siden daværende og nå avdøde Jon Lilletun faktisk truet med å frata Ludvig Nessa, Børre Knudsen og Ragnar Andersen og flere andre prester retten til å utføre kirkelige gjerninger, har vi alle vist hvor landet lå. KrF var bare et parti som var kristne i navnet, og følgelig så uteble også de frukter som følger med den kristne tro. At KrF nå har i tankene å tone ned «kristeligheten», gi opp kampen for ekteskapet og sløyfe punktet om å flytte den norske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem er bare nok et bevis på at KrF ikke lenger kan være å regne som «kristenfolkets eget parti» -men som velger å beholde «kristelig» i navnet sitt for om mulig å kapre noen kristne stemmer. For dem som ønsker å gi sin stemme til et kristent parti er nok partiet de kristne -likevel et langt bedre alternativ, selv om deres støtte til dagens borgerlige regjering og viljen til å samarbeide med «abort-
garantisten» Frp, gjør at noe av deres åndelige slagkraft er borte på veien. Likevel, og på tross av denne åpenbare svakhet, har partiet langt tydeligere kristelige formuleringer i sitt program enn det KrF sitter tilbake med. Imidlertid lever vi i en voldsom frafallstid hvor både kirke og samfunn er på vei bort fra Guds bud, Guds vei og de kjøreregler Gud har gitt vår nasjon, og kombinerer vi denne virkeligheten med bibelsk teologi om de siste tider, er det åpenbart at mørket vil bli større og større i vårt samfunn, mens Guds Ånds lys fremdeles vil skinne sterkt til velsignelse, hos den hjord som holder fast på Kristus, på Ordet og hvor Åndens lampe ennå ikke er slukket. «Kingdom Now» teologien som har funnet en viss utbredelse i en del karismatiske retninger, -som i korthet går ut på at kongedømmets representanter, (de kristne ofte omtalt som «Joels arme») skal vinne de ledende stillinger i samfunnet og slik «gjenreise kristendommen i endetiden» -savner etter mitt syn bibelsk støtte i kristen eskatologi. Guds ord taler om frafall og bortgang fra kristen tro og etikk, og her har KrF gjennom flere tiår vist vei. I dag, i mars 2016 kan vi ikke annet enn å lyse fred over KrFs minne.
Hvilke kristne formuleringer har FRP i sitt program, som KRF ikke har?
I sin helhet er tross alt KRF fortsatt et hundre ganger mer kristent parti enn det FRP er?
FRP har noen tomme løfter om Israel, «støtte» til Israel osv. Bla, bla bla. De lover og lyver, og legger litt agn ut i alle leire…
Det er bare å se på hvordan deres politikere lever; de lever i samboerskap, homofili, går på horehus og strippeklubber og drikker som svamper! Hvor mange KRF-tillitsvalgte lever slik?
«På treet skal vi kjenne fruktene»
Jeg anser Frp som et minus for partiet de kristne. Men jeg fastholder, det er intet kristelig igjen med KrF. Jeg vil anbefale et nytt navn for det partiet Godtfred Lund. Kanskje exKrF?
Jeg vil forøvrig minne sokelys på at også punkter som fordelingspolitikk, enten mellom fattig og rik i Norge, eller bistandspolitikk, i aller høyeste grad handler om kristne verdier!
«KrF var en gang kristenfolkets parti her i Norge.»
Riktig. Det forsvant med den antikristelige lederen Bondevik. Nå videreført ved den antikristelige lederen Hareide.
De burde byttet navn til Akrf. Antikristelig folkeparti.
Uansett navn, sokelys, så er det et faktum at de er det partiet med desidert mest kristne verdier. Men, er enig i at de har falmet betraktelig med årene.
Hva er et bedre alternativ for konservative kristne?
Man alminneliggjør synden i partiet,og man godtar synden, for å tilfredsstille samfunnet man lever i, og man mister færre stemmer ved å følge strømmen i samfunnet. Det å lytte til røstene fra folket gir ingen frihet i Kristus. Åndens røst stilner i KrF, NÅR MAN IGNORERER Guds ord. Hvem har sagt at det å stå på kristne verdier er lett i et samfunn som er i en syndig forandring, der man må godta synden for selv å bli godtatt. taler man i mot så vil det koste velgere, og man kan miste andre goder som partiet synes er bedre å forkynne seg med, man kan ikke spise fra begge bordene uten å bli berørt av ødeleggelse.
En gang stod Frp for valgfrihet, og det var det som gjorde dette partiet til det beste alternativet for meg. Nar det gjelder Krf sa er det kombinasjonen av apenbar synd i en paastaatt «kristelig setting» som er farlig og bokstavelig talt antikristelig. Nesten som forgiftet mat.
Nar det er sagt, Bibelen sier faktisk ingen ting om at kristne skal blande seg inn i de ikke-kristnes syndige liv. Ei heller andre religiose rettninger som apenbart bryter med det som staar i Bibelen. Som f.eks statskirken. Det er faktisk SYND! For kristne skal ikke domme dem som star utenfor.
Men lysten til a baktale og domme andre er en synd som har et gjernhardt grep om folk. Hvis alle i stedet hadde konsentrert seg om hva som spesikikt var synd, sa hadde det kanskje vert haap. Men dette er ikke sa interessant. Dels fordi man da kan komme til a snakke om sitt eget liv og dels fordi man kan komme til a beskrive problematiske ting i sin egen bekjentskapskreds.
Grunnen til at mange av de virkelig store vekkelsene fikk sa stort omfang var nettopp forkynnelsen av omvendelse fra synd. Og ikke minst, hva som var synd. Kan faktisk ikke huske aa ha hort noen snakke om dette i Norge.
Man kan gjerne snakke om abort, for dette er noe de ikke-kristne helst beskjeftiger seg med. Men den bakenforliggende aarsaken ungaar man a nevne. Nemlig hor. For da kan man kanskje fornerme de man onsker aa menge seg med. Og det kaller jeg dobbeltmoral. Og dobbeltmoral er nok den viktigste aarsaken til kristendomens sterke tilbakegang. Dobbeltmoral undergraver all bevissthet om synd.