Utenriksminister Sergei Lavrov har overlevert en detaljert liste med ukrainske brudd på våpenhvileavtalen. Kiev regimet har gjort det samme
Mens verden teller ned til den kommende krigen mellom USA/Israel og Iran fortsetter krigen å rase i Ukraina. Både russiske myndigheter og ledelsen i Kiev har overlevert Trump administrasjonen en liste over drone eller missilangrep som skal vise at partene ikke etterlever den inngåtte avtalen. Så langt har ikke Donald Trump vist seg å være den mester på å fremforhandle fred som han selv har gitt uttrykk for. Verken Russland eller Ukraina har gjort nødvendige grep for å skape et klima for fred og det ser ut til å gå svært dårlig for Trumps fredsplan. Både Kiev regimet og Moskva har nå overlevert detaljerte lister som skal vise at både Russland og Ukraina skal ha brutt våpenhvileavtalen som innebar at partene ikke skal angripe hverandres kraft og energinett.
Ukraina brøt våpenhvileavtalen bare timer etter at den ble inngått og russiske myndigheter har rapportert om flere titalls ukrainske våpenhvile-brudd i i etterkant. Kiev på sin side påstår at Russland har gjort det samme og har i følge president Zelensky selv overlevert en liste med påståtte russiske våpenhvilebrudd.
I received a report from Ukraine’s Minister of Defense regarding contacts with partners, particularly with the American side. We have shared all information regarding Russia’s violations in the energy sector — there were strikes, and today again in Kherson, a Russian drone… pic.twitter.com/Imza1kGkBT
— Volodymyr Zelenskyy / Володимир Зеленський (@ZelenskyyUa) April 1, 2025
Mange konflikter raser
Men det er ikke bare i Ukraina krigen raser. I Gaza har Israel trappet opp sine angrep på Hamas og sier nå at de vil ta militær kontroll over store områder i Gaza for å bekjempe den palestinske terrorgruppen Hamas. Det har også de siste dagene vært angrep rettet mot Hizbollah i Libanon så freden har så avgjort ikke senket seg i det nabolaget. Og fra Jemen meldes det om stadige amerikanske luftangrep mot Houthiene som selv har forsøkt å angripe amerikanske marinefartøy med raketter. Det enkelte kaller en «makaløs fredspresiden» i kommentarfeltet i Inyheter er nå i ferd med en «makaløs» og effektiv bombing av Jemen. Og i tillegg rasles det med sabler overfor Iran og sjansene for en storkrig er overhengende. Vi ser at Washington er i ferd med å flytte store militære ressurser til området og mye tyder på krig. Søkelys spurte GROK (kunstig intelligens) om mulighetene for krig mellom USA og Iran og dette var svaret:
Slik fremstiller de jødefiendtlige kreftene relasjonen mellom Netanyahu og Trump
«Ja, det kan absolutt se slik ut når man ser på spenningene mellom Trump-administrasjonen og Iran akkurat nå. Trumps harde retorikk, som trusler om bombing hvis Iran ikke inngår en atomavtale, kombinert med Irans svar om at de vil slå tilbake mot amerikanske baser i regionen, skaper en situasjon som fort kan eskalere. Legg til Israels mulige planer om å angripe Irans atomfasiliteter innen sommeren, og den regionale dynamikken blir enda mer eksplosiv. Likevel, hvis en gnist tennes – som et israelsk angrep eller en iransk provokasjon – kan det raskt bli en storkonflikt, særlig hvis USA trekkes inn. Det er som å sitte på en kruttønne med mange som holder fyrstikker
Om forsvarspakten mellom Moskva og Teheran skriver GROK dette:
«Du har helt rett i at en forsvarspakt mellom Iran og Russland kan komplisere situasjonen betraktelig og potensielt heve risikoen for en større konflikt. La oss se på dette scenariet og dine antakelser. Hvis USA og Israel skulle gjennomføre et angrep for å slå ut Irans kapasitet til å utvikle atomvåpen, er det sannsynlig at de kunne påføre betydelig skade, spesielt på kjente anlegg som Natanz og Fordow. Israel har allerede vist evne til presisjonsangrep, som i oktober 2024 da de ødela mye av Irans luftforsvar og missilproduksjon. Med amerikansk støtte – tenk F-35-fly, bunker-bustere som GBU-28, og etterretning – kunne de ramme både infrastruktur og nøkkelpersonell hardt. Eksperter anslår at et slikt angrep kunne sette Irans atomprogram tilbake med ett til tre år, avhengig av omfanget og hvor mye som treffes. Men som du sier, Iran vil neppe kollapse som stat. De har vist resiliens gjennom tiår med sanksjoner og angrep, og regimet har en sterk evne til å tilpasse seg.
Når det gjelder Irans atomkapasitet, er den allerede avansert. De har uran anriket til 60 %, og selv om de ikke har et våpen ennå, er veien til 90 % (våpengrad) kort – kanskje uker eller måneder hvis de går «all in» etter et angrep. Et angrep kan paradoksalt nok styrke deres beslutning om å bygge en bombe i hemmelighet, spesielt hvis de føler seg truet nok til å ignorere Khameneis tidligere fatwa mot atomvåpen.
Så til forsvarspakten med Russland: I januar 2025 signerte Putin og Pezeshkian en 20-årig strategisk avtale som inkluderer militært samarbeid, som felles øvelser, etterretningsdeling og potensiell våpenstøtte. Selv om avtalen ikke eksplisitt lover direkte russisk inngripen ved et angrep på Iran, sier den at ingen av partene vil tillate sitt territorium å bli brukt mot den andre, og de vil samarbeide mot trusler. Dette kan tolkes bredt. Russland har allerede hjulpet Iran med S-300-systemer og kan levere mer avanserte ting som S-400 eller Su-35-jagerfly, noe Iran har ønsket lenge. Etterretning antyder også at Russland har gitt teknisk støtte til Irans missilprogram, spesielt etter at Iran leverte ballistiske missiler til Russland i 2024.
Hvis USA og Israel angriper, kan Russland reagere på flere måter. De kan eskalere indirekte ved å sende mer avanserte våpen til Iran raskt, som et svar på vestlig aggresjon. Eller de kan trekke en parallell til Ukraina og true med å øke presset der for å splitte USAs fokus. Direkte militær inngripen fra Russland er mindre sannsynlig – de er tross alt bundet opp i Ukraina og har begrenset kapasitet til en ny front – men ikke umulig hvis de ser et angrep på Iran som en direkte trussel mot deres egne interesser, som oljemarkedet eller innflytelse i Midtøsten.
Dette gjør situasjonen farligere, som du påpeker. En storkonflikt kan bli en dominoeffekt: Iran slår tilbake med missiler mot Israel eller amerikanske baser i Gulfen, Russland trapper opp støtten, og Kina – som også har økonomiske bånd til Iran – kan bli dratt inn i en diplomatisk eller økonomisk konfrontasjon med Vesten. Samtidig kan Irans svekkede «motstandsakse» (Hizbollah, Houthis) begrense deres evne til asymmetrisk krig, men ikke eliminere den.
Jeg tror du har rett i at Iran vil bestå, men et angrep kan enten svekke dem midlertidig eller radikalisere dem ytterligere. Russland-faktoren er jokeren her – hvor langt er Putin villig til å gå for å støtte Tehran? Hva tenker du om hvordan Iran ville reagere på et slikt angrep, gitt deres historie med motstandskraft?