Krise på krise etter 6 år med Hussein Obama som kanskje angrer på at han kuttet tobakken?

April tegner allerede nå til å bli en krise måned for den amerikanske administrasjonen. De USA pålagte fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne står i stampe og har nærmest havarert. Fra Syria kommer det nye bilder som viser at en eller annen av partene i krigen igjen har brukt kjemiske våpen og i Ukraina har krisen nå ført til væpnede sammenstøt mellom pro-russiske aktivister som mest sannsynlig er dirigert av Moskva, – og ukrainske styrker som nå er i ferd med å gjennomføre en antiterroraksjon.

Tingene kan knapt bli verre for den sterkt svekkede amerikanske presidenten som har gått fra nederlag til nederlag rent utenrikspolitisk fra dag en i Det Hvite Hus. Hans politikk som gikk ut på å dolke Hosni Mubarak i ryggen å få han erstattet av representanter fra Det Muslimske brorskap har feilet og dag sitter den USA støttede Morsi og hundrevis av hans tilhengere bak lås og slå mens Egypts sterke mann Abdel Fattah-el Sissi forsøker å sikre seg presidentmakten ved det kommende valget. I Syria må det siste angrepet med kjemiske våpen kunne stå som symbol på Hussein Obama’s manglende evner til å følge opp sine trusler og såkalte «røde linjer» etter at han i fjor høst måtte bite i seg ordene om at han ville ty til militært inngripen i konflikten dersom Assad regimet krysset hans røde linje. Nok en gang får verden se triste bilder fra Syria etter at kjemiske våpen nok en gang er brukt i konflikten, på tross av avtalen om fjerne Syrias lager av kjemiske våpen.

I konflikten mellom Israel og palestinerne har Obama administrasjonen lagt all sin prestisje i å få til en fredsavtale mellom Israel og Abbas administrasjonen på Vestbredden, men også denne befinner seg i dyp krise. I Israel møter en mulig dårlig avtale som innebærer løslatelse av en rekke palestinske mordere på store motforestillinger, og partiet  Bayit Yehudi (jødiske hjem) som er ledet av Naftali Bennett truer med å forlate koalisjonen dersom regjeringen går inn for et forslag som innebærer løslatelse av en rekke palestinske mordere i bytte med en forlengelse av forhandlingene. Søndag kunne også den israelske utenriksministeren Avigdor Liebermann fortelle at det tette samarbeidet mellom Yisrael Beiteinu og Likud nå er over, og at han selv ville stemme mot en avtale som innebar løslatelse av palestinske mordere i bytte med at USA løslater Pollard som har sittet fengslet i USA på grunn av spionasje. Dersom Naftali Bennett gjør alvor av trusselen om å trekke sin fraksjon ut av regjeringen, står Israel mest sannsynlig foran et nyvalg, og dermed er Netanyahu’s dager som statsminister talte. For mange har Netanyahu’s regjering blitt en gigantisk skuffelse og det er få som vil felle tårer dersom hans regjeringskoalisjon går i oppløsning. 

Krisen i Ukraina

Selv om den amerikanske presidenten langt på vei har gjort en noe stødigere fremtoning overfor krisen i Ukraina gir neppe de siste dagens utvikling bedre nattesøvn for den amerikanske presidenten. I dag kunne Ukrainas innenriksminister Arsen Avakov kunngjorde søndag at myndighetene starter en «antiterroroperasjon» i byen Slavjansk, øst i Ukraina. Det er ofre på begge sider, opplyser Ukrainas innenriksminister Arsen Avakov. Et medlem av den ukrainske sikkerhetstjenesten er drept og fem andre er skadd i myndighetenes antiterroroperasjon mot prorussiske demonstranter, skriver han på sin Facebook-side. Den drepte skal være sjefen for den ukrainske sikkerhetstjenesten, opplyser AFP. På demonstrantenes side er det et «ukjent antall» døde og sårede, skriver Avakov, og legger til at demonstrantene har begynt å beskytte seg selv med menneskelige våpen. Operasjonen er rettet mot de pro-russiske demonstrantene som lørdag okkuperte flere offentlige bygninger øst i Ukraina, blant annet en politistasjon. De dramatiske bildene som nå vises fra Ukraina er neppe egnet til å dempe den amerikanske administrasjonens krisefølelse av å ha feilet stort utenrikspolitisk. Ingenting har liksom gått på skinner utenrikspolitisk etter at Obama tok over presidentstolen, og selv overfor stormakten Russland er forholdet nå like kaldt som det var under den kalde krigen.