«Russerne ruser nå sine panservogner i Ukrainas bakgård mens frykten for militær konfrontasjon mellom de to land er økende Russland er nå rede til å sende store styrker inn i deler av det østlige Ukraina og det store spørsmålet er bare når dette vil skje. Mer enn 40 000 russiske soldater gjennomfører nå en omfattende militærøvelse langs grensen til Ukraina og det er nå frykt for at disse skal invadere store deler av det østlige Ukraina. Torsdag kom nok et signal på at Russland nå vurderer militær intervensjon ettersom Putin nå truer Ukraina med «konsekvenser» etter at sju pro-russiske separatister i dag ble drept i sammenstøt med ukrainske styrker. NRKs Hans William Steinfeldt beskrev spenningsnivået slik på NRK Dagsrevyen torsdag kveld: «Det logiske neste skritt nå, er at Vladimir Putin gjør som han gjorde på Krim, invaderer Ukraina nok en gang..Russerne ruser nå sine panservogner..i Ukraina og dets bakgård,» sa NRKs Hans William Steinfeldt på NRK Dagsrevyen.

Torsdag rettet Russiske presidenten Vladimir Putin krass kritikk mot «juntaen i Kiev» og advarte mot at ukrainsk maktbruk mot egen befolkning vil få alvorlige konsekvenser for Ukraina etter at sju pro-russiske aktivister ble drept i sammenstøt med ukrainske styrker. Mange tror nå at det bare er snakk om timer eller dager før den mektige russiske presidenten beordrer sine styrker om å invadere deler av det østlige Ukraina for å sikre egne interesser. På NRK Dagsrevyen torsdag understreket Hans William Steinfeldt alvoret i situasjonen som er i ferd med å bli vel så dramatisk som da Sovjet gikk inn i Tsjekkoslovakia i 1968.

Den alvorligste krisen siden 1968

Etter at ukrainske regjeringsstyrker iverksatte sin militæraksjon mot pro-russiske aktivister torsdag, har sannsynligheten for en russisk militær intervensjon i den ukrainske krisen økt betraktelig. Mer enn 40 000 russiske soldater står nå oppmarsjert mot grensen til Ukraina for angivelige «øvelser» -mens de mest sannsynlig avventer ordre fra Putin til å rykke inn i nabolandet. På tross av at NATO har styrket sitt militære nærvær i Polen og de baltiske stater og Obama har sendt 600 amerikanske soldater til regionen og gjentatt truslene om å stramme til sanksjonene mot Russland ytterligere, er det intet som tyder på at Putin lar seg skremme eller blir imponert av europeisk eller amerikansk retorikk. I realiteten står alt nå opp til hva Vladimir Putin bestemmer seg for og hans løfter om «konsekvenser» har i hvert fall skapt fornyet frykt og frustrasjon både i Kiev, Washington, London og Brussel. Hva som virkelig vil komme til å skje vet vi ikke, men oddsen for krig har blitt hevet betraktelig de siste 24 timer.

Vladimir Putin er ikke Hussein Obama

I motsetning til Hussein Obama’s vinglende utenrikspolitikk preget av store ord, røde streker og feige retretter er Russlands kortvokste president en mann som våger å stå for sine verdier, stå opp for sine interesser og demonstrerer for verden og sine allierte at Russland følger opp sine trusler og løfter, selv om både EU, Nato, Børge Brende og USAs Hussein Obama protesterer. Den russiske presidenten vet at retorikken fra Washington utelukkende er retorikk og at verken amerikanerne, EU eller for den slags skyld NATO alliansen har mot nok til å utfordre Vladimir Putin som nå er i ferd med å gjenreise det russiske imperiet. Situasjonen i dag er at små land som grenser til Russland bør være svært forsiktige med å provosere den russiske ledelse eller trampe Russland for mye på føttene.

Ikke siden 1938-1939 har Europa og USA hatt feigere politiske ledere enn det vi har akkurat nå. På samme måte som i 1938 da en naiv Neville Chamberlain i blind dårskap klarte å lire av seg sitt flåsete «fred i vår tid» som står som selve symbolutsagnet for den katastrofale Appeasement-politikken som kastet verden ut i den andre verdenskrig, er dagens politiske lederskap så forblindet av materiell velstand at de er ute av stand til stå opp mot makter som vektlegger andre verdier enn dollar og materialismen. Både europeiske og amerikanske politiske ledere syntes å leve i den villfarelse at økonomisk makt, sanksjoner og retorikk kan stagge regimer og politiske systemer som bygger på andre verdier enn tom materialisme og kapital. I møte med Russland står man overfor en mektig og atomvåpenutrustet militærmakt som ikke lar seg imponere av store ord og halvhjertede sanksjoner.

Stø kurs mot krise og konflikt

I motsetning til Vestens politiske lederskap som er svært sårbare fordi de må lytte til
folkeopinionen har Putin betydelig hjemlig støtte for en eventuell begrenset militæraksjon mot Ukraina for å «beskytte» den russisk-språklige minoriteten. Etter Putins krasse advarsler torsdag har sjansene for at det ender i væpnet konflikt blitt betydelig større de siste dagene. I de siste dagene har USA igjen trappet opp kritikken av Russland, og sent torsdag kveld anklaget USAs utenriksminister John Kerry Russland for å drive et bevist og skittent spill for å destabilisere Ukraina. Russland har ikke gjort noe for å etterleve avtalen som ble inngått i Geneve før påske, og fakta er at Russland er aktivt involvert i Øst Ukraina akkurat nå på samme måte som under krisen om Krim. «Dersom Russland fortsetter denne kursen vil det være et alvorlig feilsteg,» sa John Kerry som pekte på at sanksjonene har påført Russland store økonomiske omkostninger. «Russland og Putin vil måtte betale en høy pris dersom de fortsetter kursen med å skape uro og destabilisere Ukraina.» Dette vil kunne koste Russland svært dyrt, sa en tilsynelatende rasende John Kerry under pressekonferansen torsdag.