Den kristne bloggeren og influenser, Jan Kåre Christensen har nylig sendt et nytt skriv til PBE i Oslo hvor det anmodes om ytterligere forlenget frist i forbindelse med hans omstridte byggekonflikt med Oslo kommune. Samtidig har bloggeren også problemer 
med sin arbeidsgiver Unibuss, som har kalt han inn til et dialogmøte om den pågående konflikten han har med ledelsen i Unibuss i Oslo. Christensen som både er influenser, blogger, evangelist, bibellærer er til vanlig ansatt som bussjåfør i Oslo. Christensen har fått en rekke klager på angivelig spilling av høy kristen radio med andakter, salmesang og kristen forkynnelse, -og ledelsen i Unibuss har gitt han flere tjenestepåtaler. I sitt siste skriv hevder ledelsen at Christensen ikke evner å ville endre seg
Christensen er sammen med sin advokat Josefine Værstad innkalt til et møte med arbeidsgiver 17 november og Christensen frykter at møte skal innebære at han får sparken. I de siste dagene har han publisert en rekke innlegg på egen blogg hvor han forteller om sine erfaringer som arbeidstager ved Unibuss. Influenseren sammenligner ledelsen i Unibuss med fangevoktere og skriver videre at den navngitte personalsjefen 
får holde på som en psykopat og kverulant. Christensen har sendt klage både til sivilombudsmannen, arbeidstilsynet, og også til Arbeids og Sosialdepartementet og informert dem om situasjonen. Hvorvidt dette er klokt med tanke på en eventuell fremtid i Unibuss er heller usikkert. Bråket mellom Christensen og Unibuss skal ha blitt utløst av en rekke kundeklager på høylytt spilling av kristne radioprogram. «Dersom dette fører til at han blir oppsagt er det en usaklig oppsigelse som vil bli prøvd i arbeidsretten, sier Christensen som mener at Unibuss ledelsen lyver om ham. «Her blir jeg beskyldt for å ikke ville forandre meg, for en løgn, århundrets løgn. Tenk, en narkoman klarer hvis han vil å slutte som regel med narkotika. En tyv med å stjele, og en alkoholiker klarer å slutte med alkehold hvis han/hun vil. Skulle ikke jeg som har disiplinert meg hver eneste dag og levd et eksemplarisk liv på alle måter evne å skru ned radioen? Selvfølgelig, jeg vet da å forandre meg med letthet. Hele saken imot meg er et narrativ, løgn og det minner om slik en behandler fanger. Der hvis en ikke bøyer seg, så fremsetter enn «sin» side av saken og gjør det til et faktum. Selv om det er løgn og manipulering. Slik som personalsjef Per Christian Bing gjør i saken min her, og vil si meg opp! Tenk, hvordan er det i en fangeleir? Nesten som det er i Unibuss med Per Christian Bing. I fangeleiren gjør en alt en kan for å ikke komme på kant med ledelsen, slik er det også i Unibuss. Da bruker de alt imot deg av makt, eller for å si det rette. De misbruker makten sin imot den som ikke bøyer seg 100 %, og oppfører seg manipulativt,» skriver Christensen i epost til Søkelys. Christensen er ikke en mann som gir seg uten kamp, og han og hans advokat ser frem til møtet med ledelsen 17 november.
Jeg mener JKC burde være MEGET forsiktig med måten han skriver om sin arbeidsgiver. Det er faktisk oppsigelsesgrunn, MÅTEN han har omtalt sin arbeidsgiver. Det finnes faktisk de som har fått sparken for mindre enn det JKC har skrevet.
Mer kommer, det som Unibuss holder på med er mobbing og trakassering.
Dette kan ikke advares sterkt nok imot.
Du er helt i villrede.
Nei Jan Kåre. Jeg er ikke i villrede. Det jeg skrev er sant.
Det er ikke feil å ta denne saken opp, uansett hva utfallet blir til slutt. Alle som er imot Christensen i denne saken, ser ikke at dette er både diskriminering, forskjellsbehandling, mobbing, og angrep på ytringsfriheten.
Både troende og ikke troende burde slå ring om Christensensen i denne saken, og samtidig slenge møkkateppene ut av bussene. Støtter ham fullt og helt i denne saken.
Søkelys er enig med Christensen i denne saken. Derfor omtales den. Når det gjelder radiovolum kunne Unibuss ha kommet med tydelige retningslinjer som gjelder alle sjåfører som går på radiobruk og hva slags volum som er akseptabelt.
Jeg mener personlig at Christensen burde holde litt igjen på ordbruken offentlig og heller spare på kruttet til en sak i arbeidsretten.
Unibuss kan bruke dette mot ham for å underbygge sin oppsigelse ved å hevde at radio bare er en liten del av bildet, og at noe av det han skriver er illojalt mot arbeidsgiver.
Kjære kollega Jan Kåre.
Det er ingen av oss, dine kollegaer, som støtter deg. Vi ønsker deg ditt peppern gror da du er trøbbel.
Skaff deg en ny jobb hvis du klarer det. Det er INGEN som vil bli din kollega da du er en kranglefant og mobber. Du er frekk i kjeften og du er ubehagelig mot alle.
Flere av våre kunder har bemerket at du er uhøflig og sur mot dem.
Og jeg kan love deg at dine kollegaer nå kommer til å sende vår sjef et brev, underskrevet av alle, med krav om at du sies opp. Det brevet vil de motta på mandag. Selv klubben mener at du ødelegger arbeidsmiljøet hos oss.
Dra dit peppern gror, Jan Kåre.
Kollega
Torolf Fuglesteg det er bare du som kan skrive så dumt.
Jeg støtter Jan Kåre fullt ut i denne saken. Jeg støtter bare ikke MÅTEN han gjør det.
Det er en ting som slår meg her og det er den øredøvende mangelen på støtte fra Jan Kåre sine kollegaer.
Dette fra en fagforening og bussjåfører som uttaler seg om det aller meste. Fra konsistensen og molekylene i snøen som faller til all slags ufred i verden.
Men altså ikke et eneste ord til støtte til Jan Kåre. Det fra folk som tidligere og sikkert i fremtiden vil uttale seg i aviser og streike for å beholde kollegaer i jobb og på Oslo sine gater som bussjåfører.
Jeg går tilbake i tid, i Søkelys sine arkiver og finner presis ingen, 0, støtte til Jan Kåre fra hans kollegaer.
Hva kommer det av ?
Det kommer av feighet.